Å være objektiv

Det er vanskelig å observere på en objektiv måte. Vi vil aldri klare å være helt objektive, men vi kan bestrebe oss på å være så objektive som mulig. Når vi får trening i å beskrive en situasjon og tolke den etterpå, blir vi flinkere til å skille mellom det som skjer (beskrivelse), og det vi opplever skjer (tolkning).

Når du observerer, skal du først notere ned det du faktisk ser og hører, ikke det du tror og mener. Tolkningene dine kan være en viktig del av observasjonen, men de skal komme for seg selv. Du skal greie å skille mellom beskrivelse og tolkning.

Mengden sanseinntrykk vi får inn når vi observerer, er så stor at vi må konsentrere oss om det vi mener er viktig. Det er lurt å begrense observasjonen, slik at du kan konsentrere deg fullt om det du er ute etter.

Dersom du bestemmer deg for å observere "under formiddagsmaten", blir dette en nesten uoverkommelig oppgave. Bestemmer du deg derimot for å observere "barnas samspill" – under formiddagsmaten – blir oppgaven langt mer overkommelig.

Når du begrenser observasjonsområdet, er det lettere å få med det som er viktig, og observasjonen blir dermed mer troverdig.

Når du skal tolke den eller de observasjonene du har gjort, krever det at du er ryddig. Du gjør dine tolkninger, men det er ikke sikkert de stemmer med virkeligheten. Diskuter med kollegaer for å få flere synspunkter.

Når det er naturlig å uttrykke din egen mening om situasjonen, må det gå klart fram at det er din tolkning. Dette kan du for eksempel gjøre ved å skrive:
– Dette tolker jeg som ...
– Det så ut som …
– Jeg opplevde at ...