Hva er kairos og aptum?
Noen situasjoner legger sterke føringer for at noe skal sies, for hvem som skal si det, og for hva som skal sies. Kommunikasjonssituasjonen består blant annet av hvem som er publikum, og stedet og tidspunktet for talen. I retorikken kaller vi denne situasjonen kairos – "det rette tidspunktet". Ved å benytte deg av mulighetene som ligger i den aktuelle situasjonen, kan du forsterke virkningen av den retoriske teksten.
På samme måte vil en feilvurdering av kairos gjøre at du ikke når fram med budskapet slik du ønsker. Hvis du har forberedt deg på en overbevisende appell om å få lønnsøkning i medarbeidersamtalen, vil du ikke nå fram med budskapet om samtalen skjer rett etter et allmøte der dere har fått vite at selskapet er på randen av konkurs.
Tenk over / diskuter
Hvilke føringer ligger i disse to situasjonene? Hvem snakker, og hvordan påvirker situasjonen hva de sier, og hvordan?
- en utviklingssamtale på skolen
- en begravelse
Aptum betyr egnethet eller hensiktsmessighet. I retorikken handler det om at en tale må ha en hensiktsmessig form. Hvis taleren ikke tilpasser kommunikasjonen til situasjonen, sier vi at taleren bryter kravene til aptum.
Du må utforme tekstene du lager, slik at både innhold og språk egner seg i tekstens kairos. Stemmebruk, kroppsspråk, klesplagg og andre sider ved utseendet som du kan gjøre noe med, må også være tilpasset både innholdet, taleren og publikum.
Hvis du bryter forventningene til aptum, skaper det gjerne reaksjoner fordi du bryter noen normer hos mottakeren. Slike brudd påvirker avsenderens etos. Vi synes avsendere som ikke tilpasser seg situasjonen, er mindre troverdige. Et eksempel er å opptre for uformelt i en formell sammenheng, som en jobbsøker som kommer til jobbintervju i hullete klær, eller en nyhetsoppleser som banner og bruker slang.
Tenk over / diskuter
Hva er kravene til aptum i klasserommet, for både lærer og elever?
Det ligger i forklaringen av begrepene kairos og aptum at både avsender og mottaker vil ha ulike oppfatninger hva som er passende eller upassende. Normene vi bruker når vi vurderer tekstens aptum, er i stor grad kulturbestemte. Samtidig finnes det noen allmenne oppfatninger om hva som blir sett på som høflig og uhøflig.
Et eksempel som viser at det finnes ulike oppfatninger, er de delte reaksjonene på Donald Trumps politiske taler. Selv om mange ble sjokkerte over både språk og innhold i kommunikasjonen hans i valgkampen og mens han var president, hadde han stor påvirkningskraft hos store deler av velgermassen i USA. Tilhengerne hans mente at hans direkte tale og uformelle språklige stil var befriende, og at han snakket "deres språk". Slik ble det å bryte med normer og konvensjoner noe positivt for Trump.
Dette eksempelet viser at det ikke alltid er så lett å vurdere kairos. I dagens digitaliserte samfunn er det ofte flere mottakergrupper. Da er det også vanskeligere å tilpasse seg kravet til aptum, og det er umulig å tilpasse seg alle. Derfor må du velge hvilke mottakere du først og fremst henvender deg til, hvem som er ditt retoriske publikum, og ha disse i tankene når du utformer teksten din.
Tenk over / diskuter
Kjenner du til norske politikere som bryter med kravene til aptum, men som likevel får plusspoeng for dette hos enkelte norske velgere? Hva slags konvensjoner bryter de med?
Grue, J. (2020, 10. juli). Aptum. I Store norske leksikon. https://snl.no/aptum