Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Hvilke retoriske grep bruker Forsvaret?

Forsvaret har med jevne mellomrom omdømmekampanjer. Hvem vil de nå med disse kampanjene, og hvilke retoriske grep bruker de for å nå fram med budskapet sitt?
Tre menn i kamuflasjedrakter bærer en person mellom seg. En fjerde soldat går foran til høyre i bildet med et gevær i hendene. Det er natt og snø. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Forsvaret

Diskuter

Hva vet dere om Forsvaret, og hvilke verdier forbinder dere med militæret?

Forsvaret lanserte kampanjen: "For alt vi har. Og alt vi er" for første gang i 2012. Foto, logo og verbaltekst ble brukt i seks ulike annonser. Senere har de brukt enda mer sammensatte uttrykk. I 2018 kom filmen Fantastiske ingenting, og i 2021 kom Det var en gang et land. I denne oppgaven skal dere sammenligne en av annonsene fra 2012 med en av reklamefilmene.

Oppgave 1. Sammenlign to retoriske tekster

Velg en av annonsene og en av filmene fra tekstboksen over.

Hvordan bruker de ulike virkemidler for å nå fram med det samme budskapet? Bruk Venndiagrammet under som utgangspunkt for en sammenligning av virkemiddelbruken i de to tekstene.

To sirkler som delvis overlapper hverandre. Den ene inneholder særpreg i tekst 1, den andre særpreg i tekst 2, og der de overlapper, er det som er likt. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Oppgave 2. Retorisk analyse

Gjør en retorisk analyse av enten annonsen eller reklamefilmen du sammenlignet over. Bruk punktene under til å skape en god struktur i analysen din. Du kan også få tips i artikkelen om retorisk analyse.

Den retoriske situasjonen

Når du skal gjøre rede for den retoriske situasjonen til en tekst, skal du vurdere den konteksten den kom ut i.

  • Presenter avsenderen og hvordan de formidler budskapet sitt til målgruppa si.

  • Hva er det retoriske problemet teksten skal løse for Forsvaret?

  • Hvem er det retoriske publikummet som Forsvaret henvender seg til?

  • I hvilken anledning er teksten skapt? Presenter konteksten

  • Hva er de tvingende omstendighetene for teksten?

Appellformene: etos, patos og logos

Vurder hvordan virkemidlene i teksten kan kobles til de retoriske appellformene:

Etosappell

  • Innledende etos: Hvilken oppfatning har du av Forsvaret fra før? Begrunn hvorfor.

  • Avledet etos: Hvilket inntrykk får du av Forsvaret gjennom kampanjen? Styrker eller svekker de etosen sin? Begrunn hvorfor.

  • Endelig etos: Hvilket helhetsinntrykk av Forsvaret sitter du igjen med til slutt?

Patosappell

Hvilke virkemidler blir brukt for å skape engasjement og til å spille på følelsene til mottakerne?

Logosappell

  • Har teksten saksinformasjon og argumenter som spiller på fornuft og sannsynlighet?

  • Hvordan er argumentasjonen bygd opp?

  • Er argumentasjonen holdbar og relevant?

Topos

Topos handler om hvor avsenderen finner argumenter for å overbevise. Bruker Forsvaret oppfatninger det er enighet om, som utgangspunkt for kampanjen sin?

  • Hvilke verdier og holdninger formidler kampanjen, og hvorfor har Forsvaret valgt å framstille det slik?

  • Deler du eller folk flest tekstens verdier og oppfatninger?

  • Er dette argumenter vi vanligvis tar for gitt, og går det an å se det på flere måter?

Aptum og kairos

Oppsummer helhetsinntrykket av teksten.

  • Hvor godt fyller teksten kravene til aptum (det som er passende)?

  • Er språk, tone og stil høvelig (passende) i den spesifikke konteksten, eller bryter det med forventninger, normer og konvensjoner for sjanger og kommunikasjon?

  • Klarer avsenderen å utnytte kairos på en god måte, det vil si å gripe øyeblikket, "lese rommet" og si de rette ordene til rett tid?

  • Hvor vellykket er de samlede retoriske grepene i teksten? Er teksten egnet til å løse det retoriske problemet, og når avsenderen ut til det retoriske publikummet?

Relatert innhold

Hva betyr det retoriske begrepet "topos", og hvorfor er det nyttig?

Retorikk handler om hvordan avsenderen kan bruke språket og appellformene etos, patos og logos for å overbevise mottakerne.



CC BY-SASkrevet av Inger Gilje Sporaland og Caroline Nesbø Baker.
Sist faglig oppdatert 24.03.2022

Læringsressurser

Retorikk