Tigrinja og norsk

Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:

Fonologi

Fonologi er læren om lydene i et språk.

Vokaler

Vokaler er språklyder der luftstrømmen går fritt gjennom munnen. Den blir ikke stoppet av lepper, tunge eller tenner. Eksempler på vokaler er A, E og I.

Konsonanter

Konsonanter er språklyder som blir laget ved at tunge, tenner eller leppe stopper luftstrømmen. Eksempler på konsonanter er M, G og P.

Syntaks

Syntaks er regler for hvilken rekkefølge ordene i en setning skal komme i.

Subjekt

Subjektet er ofte setningsleddet som viser hvem eller hva som gjør noe. I setningen Nina kjøpte skjerfet i går er "Nina" subjekt.

Verbal

Verbalet er setningsleddet som viser handling. I setningen Nina kjøpte skjerfet i går er "kjøpte" verbal.

Objekt

Objektet er setningsleddet handlingen er rettet mot. I setningen Nina kjøpte skjerfet i går er "skjerfet" objekt.

Tigrinja hører til den afroasiatiske språkfamilien. Det er et semittisk språk, akkurat som arabisk, somali og amharisk.

Selv om tigrinja ikke er det største språket i Etiopia, er det dette språket som blir brukt når ulike etniske grupper i landet skal snakke sammen. Vi kaller dette for et lingua franca.

I Eritrea er tigrinja det største språket. Dessuten finner vi tigrinja-talende i Israel, Sudan og Saudi-Arabia og mange land i Vesten som har tatt imot flyktninger fra Eritrea og Etiopia.

Hvis vi sammenlikner språkene tigrinja og norsk – hva er de aller viktigste forskjellene vi må legge merke til?

Skriftsystemet

Tigrinja blir skrevet med en type geez-skrift. Skriftretningen er fra venstre mot høyre, akkurat som på norsk. Men noe som skiller norsk og tigrinja, er at tigrinja blir skrevet med stavelsesalfabet, mens norsk blir skrevet med et fonemisk alfabet. Hva betyr egentlig det?

Fonemisk alfabet

Det betyr at i det latinske alfabetet, som brukes til å skrive norsk, er målet at hver bokstav står for en lyd. For eksempel står bokstaven A for en lyd. Nå er det sånn at siden det latinske alfabetet er laget for det latinske språket, så har ikke alle lyder i norsk sin egen bokstav – for eksempel er det to bokstaver for kj-lyden. Men stort sett har de fleste lyder én bokstav.

Stavelsesalfabet

Men i Geez er det slik at hvert symbol i alfabetet står for én konsonant pluss én vokal – for eksempel wa eller -me. (Eriksen, 2019, s. 202). Bokstavene står altså for en stavelse.

Punktum på geez blir markert med et tegn som kan likne på to kolon etter hverandre (።), mens komma likner på et kolon med en bindestrek over (፣).

Fonologi – lyder

Vokaler

Tigrinja har sju vokaler. Norsk har ni. Men vi kan egentlig si at norsk har 18 vokaler. Årsaken er at de ni vokalene finnes som både korte og lange. Tigrinja har ikke lange vokaler.

Tigrinja har heller ikke de tre vokalene y, u og ø. Mange med tigrinja som førstespråk må derfor øve mye på å både høre forskjell på disse lydene og å uttale dem.

Stavelser

På norsk er det mulig å sette mange ulike konsonanter etter hverandre. I ordet "skvatt" er det for eksempel tre konsonanter i starten av ordet: s-k-v.

Dette går ikke an i tigrinja. En konsonant pleier alltid å ha en vokal etter seg. Derfor kan du ofte høre at de med tigrinja som førstespråk, sier "sikvatt" (skvatt) eller "sikrive" (skrive). Årsaken er at i-en blir en "hjelpevokal" mellom konsonantene. Ordet blir lettere å uttale slik. Det er ofte vokalen "i" som er hjelpevokal (Husby, 2017, s. 164).

Syntaks — setninger

Tigrinja er et SOV-språk. Det betyr at subjektet skal stå først, så objektet, mens verbet skal stå til slutt: Elsa bussen tar (ኤልሳ ኣውቶቡስ ተሰቒላ።). Norsk er et SVO-språk: Elsa tar bussen.

Når vi sammenlikner setninger, ser vi alltid på fortellende hovedsetninger.

Ordklasser

Substantiv

Tigrinja har to kjønn på substantivene: hankjønn og hunkjønn. Norsk har tre: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. På norsk må en ubestemt artikkel (en, ei eller et) ofte stå sammen med substantivet: Jeg har en søster (ኤልሳ ኣውቶቡስ ተሰቒላ።). Tigrinja har ikke ubestemt artikkel. Derfor vil en tigrinja-talende ofte si: Jeg har søster.

Bestemthet

Norsk skiller mellom bestemt og ubestemt form av et substantiv.

Vi kan se på eksempelet: Jeg har en søster. Søsteren mi er sju år (ሓብቲ ኣላትኒ። ሓብተይ ዕድሚኣ ሸውዓተ ዓመት እዩ።). I den første setningen står substantivet "søster" i ubestemt form. I den neste setningen står "søster" i bestemt form.

På norsk viser altså endelsen på substantivet at det står i bestemt form (søsteren). Substantivet skal stå i bestemt form når det er kjent fra før. I setningen over er "søster" nevnt for første gang i den første setningen ("Jeg har en søster"). Da står substantivet i ubestemt form med ubestemt artikkel foran. Det er nemlig ny informasjon.

I den andre setningen kjenner vi allerede til denne søsteren. Da må substantivet stå i bestemt form ("søsteren").

Bestemthet er vanskelig for mange med tigrinja som førstespråk. Årsaken er at tigrinja ikke viser bestemthet med en endelse på substantivet. I stedet blir bestemthet vist ved egne ord eller på andre måter.

Pronomen

Noe som er ganske spesielt for tigrinja, er at det er egne pronomen for hankjønn og hunkjønn i andre person entall og flertall. Dette finnes ikke på norsk. Vi kan se på et eksempel for at det skal være lettere å forstå:

• En person snakker til ei gruppe menn og vil si "dere": Nisixatkom

• En person snakker til ei gruppe kvinner og vil si "dere": Nissexatken

• En person snakker til en mann og bruker "du": nisixa

• En person snakker til en dame og bruker "du": nisixi

På norsk er det bare i tredje person det finnes egne pronomener for kjønn: "han" og "hun".

Verb

Måten norsk forteller om noe som har skjedd (fortid) på, kan være vanskelig for tigrinja-talende som lærer norsk. For hva er egentlig forskjellen i innholdet i disse to setningene?

1. Han kjøpte boka. (preteritum)

2. Han har kjøpt boka. (presens perfektum)

Tigrinja har ikke presens perfektum. Derfor kan du ofte høre at en med tigrinja som førstespråk sier: Jeg har vært i Oslo i går. Der var jeg mange ganger tidligere. (ትማሊ ኣብ ኦስሎ ነይረ። ቅድሚ ሕጂ ብዙሕ ሳዕ ኣብኡ ነይረ።) Det riktige hadde vært: Jeg var i Oslo i går. Der har jeg vært mange ganger tidligere.

Reglene for når norsk skal ha preteritum og perfektum, kan være vanskelige å få til. I tillegg er det vanlig å glemme hjelpeverbet i presens perfektum. Årsaken er at tigrinja bare bruker ett verb hver gang om noe som har skjedd i fortid: Jeg spist middag (ድራር በሊዐ እየ።).

Dette er det spesielt viktig å øve på om du har tigrinja som førstespråk:

• norske vokaler, spesielt Ø, Y og U

• ord med mange ulike konsonanter etter hverandre

• bestemthet

• forskjellen på preteritum og perfektum