Hva er predikativ?
Før du leser
Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i løpet av teksten:
- Setningsledd
- Setningsledd er delene i en setning. Et setningsledd kan være ett eller flere ord. "Gutten spiste et kokt egg" har tre setningsledd: "Gutten", "spiste" og "et kokt egg".
- Direkte objekt
- Direkte objekt er det setningsleddet handlingen er rettet mot. I setningen "Nina kjøpte skjerfet i går" er "skjerfet" direkte objekt.
- Predikativ
- Predikativ er et setningsledd som beskriver et annet setningsledd, vanligvis subjektet. I setningen "Hun er snill" er "snill" predikativ fordi det beskriver subjektet.
- Adjektiv
- Adjektiv er en ordklasse som beskriver substantivet nærmere. I setningene "Elefanten er stor, og musa er liten" er "stor" og "liten" adjektiver.
Dette er en del av en læringssti om setningsanalyse. For å komme til starten av læringsstien kan du gå til fagartikkelen "Hva er setningsanalyse?".
Direkte objekt
Du finner det direkte objektet ved å spørre hvem eller hva handlingen retter seg mot. For eksempel er "fotballen" direkte objekt i setningen "Maria spiller fotball". Men hva med setningen "Maria er syk"?
Verbalet finner du lett ved å finne verbet: altså "er". Så må du spørre: "Hvem er?" Svaret blir da "Maria". Videre vil du kanskje tro at det direkte objektet er "syk" når du følger metoden over? Men det blir feil.
Predikativ
Adjektivet "syk" i setningen "Maria er syk" er altså ikke direkte objekt fordi det ikke er et setningsledd handlingen retter seg mot. I stedet sier det noe mer om subjektet og beskriver det.
Det er dette setningsleddet vi kaller predikativ. Et predikativ beskriver vanligvis subjektet nærmere.
Objektspredikativ
Det finnes også objektspredikativ: "Han malte huset rødt." I denne setningen beskriver adjektivet "rødt" det direkte objektet "huset" nærmere.
Men subjektspredikativ er det vanligste predikativet. Derfor konsentrerer vi oss om dette her.
Hvilke verb tar predikativ?
Predikativ finner du ofte sammen med disse verbene:
å være ("Jeg er sur.")
å bli ("Jeg blir frisk.")
å hete ("Han heter Ahmed.")
å synes ("Jeg synes det.")
å kalles ("Hun kalles Silvia.")
Predikativ er ofte adjektiv
Ofte er predikativet et adjektiv. Adjektiv bøyes i kjønn og tall. Det betyr at et ord eller uttrykk som har funksjonen predikativ i en setning, får en ending som passer til subjektet i setningen.
Et adjektiv som står til et hankjønnsord eller hunkjønnsord, får ikke ending). Et adjektiv som står til et intetkjønnsord, får endingen ‑t (eller ‑tt dersom ordet slutter på en vokal). Et adjektiv som står til et flertallsord, får endingen ‑e. Her er noen eksempler:
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall |
|---|---|---|---|
Gutten er stor_. Stolen er ny_. | Jenta er stor_. Hylla er ny_. | Huset er stort. Bordet er nytt. | Guttene/Jentene/Husene er store. Stolene/Hyllene/Bordene er nye. |
Gå videre i læringsstien for å teste kunnskapene dine om predikativ.