Del 1: Hva vet dere om norsk oljehistorie?
Ta ei felles idemyldring i klassen
Hva vet dere om norsk oljehistorie?
Hvilke positive konsekvenser har olja hatt for Norge?
Hvilke negative sider har olja hatt for Norge og resten av verden?
Del 2: Det norske oljeeventyret
Se filmen "Det norske oljeeventyret" fra Norsk olje og gass på Vimeo.
Et retorisk blikk på filmen
Filmen ble publisert i 2013. Mener dere at den kunne vært utforma på samme måten i dag? Begrunn svaret.
I reklamefilmen blir det alludert til norske folkeeventyr. Hvilken funksjon har dette?
Diskusjonsspørsmål: Under er tre oppgaver som krever at dere bruker fagbegreper og vurderer tekst i kontekst. Sitt i grupper på fire og diskuter oppgavene.
Topos
Når en god retoriker skal finne argumenter for å overbevise, må hen finne dem på steder hen vet kan overbevise. Rent forenkla kan vi si at det kan være lurt å plukke fra steder det hersker enighet om. Da vil avsenderen spille på mottakernes moral, verdiene deres og hvordan ting henger sammen.
Fra hvilke steder henter filmen fra Norsk olje og gass argumentene sine for å nå fram til det retoriske publikummet?
Vurder om toposen fra 2013 hadde fungert i dag.
Kairos og aptum
Vil du overbevise, må du ikke bare vite hva du skal si eller hvordan du skal si det – du må også kunne velge det rette tidspunktet. Det greske ordet kairos kan oversettes med "det rette øyeblikket". God timing krever at du har "antennene ute" og leser situasjonen, slik at du kan tilpasse argumentene, virkemidlene og stilen din til situasjonen.
Begrepet aptum er henta fra latin og betyr "passende, velegna". Du trenger aptumbegrepet når du vurderer om noe i teksten eller konteksten egner seg eller er hensiktsmessig. For eksempel kan du vurdere om språk og bilde er godt tilpassa det retoriske publikummet.
Vurder kairos og aptum i filmen slik dere opplever den.
Hvilke endringer tror dere Norsk olje og gass hadde gjort om de skulle publisert en slik film i dag?
Del 3: "Mørk saga" av Rolf Jacobsen
I 1954 skrev Rolf Jacobsen diktet "Mørk saga". Det ble altså skrevet lenge før Norge fant olje og ble et rikt land.
Relatert innhold
Jobb i grupper
Det første dere skal gjøre, er å lese diktet høyt for hverandre. Deler av diktet kan være vanskelig å forstå, men målet nå er ikke å forstå alt, men å legge merke til stemninga og førsteinntrykket dere får av diktet.
En i gruppa leser diktet høyt for de andre.Skriv ned – uten å snakke med hverandre: Hvordan synes dere stemninga i diktet er? Hvilket førsteinntrykk får dere av det som kan være temaet i diktet?
Diskuter og sammenlikn svara deres.
Jobb aleine
Nærles diktet. Les verselinje for verselinje og gjenfortell dem med egne ord. Sett spørsmålstegn ved verselinjer du ikke forstår.
Jobb i par
Gå gjennom diktet og diskuter innholdet.
Skriv ned alle spørsmål dere sitter igjen med.
Formuler det dere mener kan være motiv og tema.
Diskuter i plenum
Gå gjennom diktet verselinje for verselinje. Diskuter innholdet, slik at alle i klassen mener de har forstått motivet i diktet.
Se deretter videoen under om diktet (3:40–6:45). Legg merke til hvilke virkemidler Espen Stueland omtaler som sentrale i "Mørk saga".
Nærles diktet
Nå skal vi nærlese diktet. Det vil si at vi skal gå i dybden på hvordan Rolf Jacobsen har skrevet diktet. Bruk disse spørsmålene til hjelp for å øke forståelsen din:
Diktet kan ses på som todelt. I den første delen omtales "Den" og "Vi". Hvem mener du "den" er, og hvem er "vi"?
I den andre delen, som innledes med "Jeg er Draken", introduseres et "jeg". Dette "jeget" snakker til et "du". Hvem er "jeg", og hvem er "du", mener du?
Hvor befinner denne "Draken" seg, ifølge diktet?
Hva mener du "Drakens" oppførsel mot menneskene kan bety?
I filmen omtaler Espen Stueland diktet som "skremmende". Finn verselinjer som dere synes virker skremmende. Diskuter deretter hva disse kan bety.
Diktet er fullt av referanser til begravelsesritualer fra historien. Finn dem og diskuter hvilken funksjon de har i diktet.
Hvordan tolker dere avslutninga av diktet? Hva skal bli menneskenes skjebne?
Bruk disse fagbegrepene om virkemidler i diktet:
dystopi
brudd
metafor
sammenlikning
Del 4: Hvem treffer vår tid best?
Diskuter dette spørsmålet i plenum: Hvem synes dere treffer vår tid best? Norsk olje- og gass i 2013 eller Rolf Jacobsen i 1954?