Går det an å skrive kreative retoriske analyser?
Elevteksten du skal lese, er en retorisk analyse av teksten "Riv skiten" av den norske forfatteren Johan Harstad. Før lesinga bør dere diskutere hva dere ville ha lagt vekt på om dere fikk i oppgave å skrive en retorisk analyse av Harstads tekst.
Johan Harstads tekst "Riv skiten" på Forfatternes klimaaksjon
Jobb aleine:
Les teksten "Riv skiten" og formuler det du mener er budskapet i teksten.
Begrunn påstanden din ved å trekke ut ei setning fra teksten.
Sammenlikn med andre i grupper:
Var dere enige om hva som var budskapet? Hvis ikke – diskuter og se om dere kommer fram til en konklusjon.
Jobb aleine:
Start med detektivarbeidet: Les teksten med "forstørrelsesglass" – hvordan prøver avsenderen å påvirke deg for å nå fram med budskapet sitt?
Skriv ned navnet på alle språklige virkemidler du ville tatt for deg om du skulle ha skrevet en retoriske analyse av teksten. Vurder deretter hvordan disse appellerer til patos, etos eller logos.
Diskuter i plenum:
Hvordan prøver Johan Harstad å påvirke oss med budskapet sitt gjennom ulike virkemidler? Skriv på tavla alle fagbegrepene dere i klassen ville brukt om dere skulle ha skrevet en retorisk analyse av denne teksten. Diskuter hvilken funksjon virkemidlene har.
Nå skal dere lese og diskutere en god retorisk analyse av Johan Harstads tekst. Målet er å få mer innsikt i hvor viktig det er å bruke fagbegreper, skrive om virkemidlenes funksjon og skrive godt.
Relatert innhold
Retorisk analyse av teksten "Riv skiten" av Johan Harstad. Elevtekst.
Jobb aleine:
Les analysen. Mens du leser, skal du markere alle deler av teksten som du syns er gode.
Marker også alle fagbegrepene som er brukt i teksten.
Diskuter i grupper:
Hvorfor er dette en god retorisk analyse? Hva er det eleven får til?
Har teksten noen svakheter? I så fall – hvilke?
En av styrkene til den retoriske analysen er at den både er en god analyse av teksten, i tillegg til at språket er kreativt og fullt av overskudd.
At språket er kreativt, vil si at det har en del originale sider ved seg. Dette er en elev som våger å leke med språket og slippe seg løs, og det kan være en styrke, også i sakprosasjangeren.
Jobb aleine:
Les gjennom teksten en gang til. Nå skal du markere alle steder der du legger merke til et originalt og kreativt språk.
Sett navn på de virkemidlene eleven bruker i språket sitt.
Diskuter i plenum:
Hvilke deler av teksten er gode og kreative?
Hvordan kan dere selv jobbe med språket når dere skriver sakprosa, slik at det blir mer originalt – så å si finne "deres egen stemme"?