Del 1: En kortfilm om å være fattig
Kortfilmen "Vi kan ikke hjelpe alle" av Nina Knag er ei filmatisering av novella med samme navn skrevet av Ingvill Rishøi.
Se filmen, diskuter deretter i grupper:
Fra hvilket perspektiv ser vi historien? Eller med andre øyne: Hvem mener dere er hovedpersonen i filmen? Begrunn svaret.
Hvordan synes dere filmen framstiller det å være fattig? Begrunn svaret.
Hvilke virkemidler blir brukt for å skape sympati med Alexa?
Hvordan tolker dere slutten av filmen?
Hva mener dere er temaet/budskapet i filmen?
Jobb i par:
Se filmen en gang til. Velg dere ut en "nøkkelscene" i filmen. En nøkkelscene er en scene som viser temaet/budskapet på en tydelig måte.
Gå sammen i grupper på åtte. Fortell hverandre hvilken scene dere har valgt ut, og hvorfor dere valgte nettopp denne.
Del 2: Vi, dei fattige – om fattigdom i sakprosaform
Relatert innhold
Sakprosaboka Vi, dei fattige av Maria Lavik fra 2021 handler også om fattigdom. Boka veksler mellom personlige møter med åtte fattige barn og forfatterens personlige refleksjoner om temaet. I boka finner vi også forskning og statistikk om fattigdom i Norge.
A. Det første avsnittet i boka
Les det første avsnittet i boka (under).
Hvordan mener dere forfatterens mål med boka kommer fram i dette korte utdraget?
Vurder hvordan logos og patos blir brukt i utdraget.
Hvorfor tror dere Lavik både spiller på følelser og bruker statistikk for nå fram til leserne sine?
Barndom og fattigdom. Det er to ord som ikkje høyrer saman, som aldri burde blandast. Men slik er det. I dag veks over 115 000 barn opp i fattigdom i Noreg. Det er meir enn eitt av ti barn. Eller to til tre barn i ein vanleg skuleklasse. For å gjera det verre: Me er på feil kurs. Sidan 2001 har prosentdelen fattige barn blitt over tredobla. (Lavik, 2021, s. 9)
B. To møter med fattige barn
Jobb sammen i par. Les først historien om Anna og Eva. Diskuter deretter:
Hvilke følelser rører seg i dere når dere leser historien om Anna og Eva? Hvorfor?
Vi, dei fattige er ei sakprosabok. Likevel har dette utdraget mange trekk ved seg som likner skjønnlitteraturen. Hvilke? Trekk ut sitater og forklar hvorfor nettopp disse likner skjønnlitteraturen. Se på både personskildringer, ordvalg og setningsoppbygging.
Hvilken funksjon mener dere de skjønnlitterære trekka i utdraget har?
Tips
Tradisjonelt sier vi at sakprosa er tekster som skal være etterrettelige. Det vil si at det som står i teksten kan faktasjekkes, og at det skal være redelig. For eksempel vil ikke den tradisjonelle sakprosaen gå inn og tolke en persons følelser eller tanker. Kan dere finne eksempler på det motsatte her?
Se på setningsoppbygginga når Lavik beskriver Annas tanker mot slutten av utdraget. Hvordan bruker hun setningsoppbygging og ordvalg til å etterlikne Annas barnlige språk?
C. Fredrik og Georg
Les neste utdrag fra boka: Historien om Georg og faren Fredrik. Diskuter i par:
Hvilket inntrykk får dere av Georg, og av Fredrik?
Framstår Fredrik som en god far? Begrunn svaret ved å vise til tekstsitater.
Sammenlikn dette utdraget med fortellinga om Anna og Eva. Hvem får dere mest sympati med? Hvorfor er det i så fall slik?
Sammenlikn fortellerstilen i de to utdragene. Se på
hvor synlig forfatteren selv er i henholdsvis det første og det andre utdraget
hvilket av utdragene som har flest skjønnlitterære trekk
hvilken funksjon språket i de to utdragene har når det gjelder å skape sympati
Del 3: "Fornedrelsens kalk" av Torborg Nedreaas
Nå skal dere lese ei novelle fra 1950-tallet som også handler om fattige barn. Men i novella er ikke de fattige barna hovedkarakterer, det er det den lille jenta Herdis som er. Hun bor i Bergen på starten av 1900-tallet i et middelklassestrøk. I novella "Fornedrelsens kalk" møter hun på barna fra fattigstrøket "Smittet".
Jobb aleine
Les novella. Du finner den på side 47 i denne utgava av Trylleglasset på Nasjonalbiblioteket
Hva vil du si er det viktigste temaet i novella?
Hvordan synes du de fattige framstilles i denne novella? Begrunn ved å vise til tekstsitater.
Får du sympati med noen av karakterene i teksten? Begrunn svaret ditt ved å vise til tekstsitater.
Diskuter i grupper
Les utdragene fra teksten (under). Hvordan tror dere slike skildringer av fattige barn hadde blitt mottatt i dag?
Hva kan være årsaken til at de fattige barna blir skildra som de gjør?
En stor, stygg fremmed gutt og en enda større, stygg småpike stod og snakket lavt og ivrig sammen, piken pekte på Herdis. De var fattigunger oppe fra Smittet, hun hadde sett dem i de øvre gatene hvor de stygge barna holdt til. [...] Ve du? Spurte piken, og kjente at det luktet vannelukt og gammel trappeoppgang av henne. (Nedreaas, 1974/1950, s. 49)
Tips
Kanskje er det ikke bare tidene som har forandra seg. Se også på hvem som er hovedpersonen i novella, og hvem forfatteren ønsker å skape sympati for.
Del 4: Sammenlikn tekstene
Skriv en tekst på ca. 500 ord der du sammenlikner tekstene du nettopp har utforska. Bygg opp teksten slik:
Skriv ei kort innledning der du presenterer tekstene. Avslutt med et spørsmål som viser hva teksten din skal handle om.
Skriv ett/to avsnitt der du sammenlikner framstillinga av fattigdom/fattige barn i de tre tekstene.
Skriv ett avsnitt der du reflekterer over hvorfor fattige skildres som de gjør i de tre tekstene.
Skriv ei kort avslutning.
Se gjennom presentasjonene under for tips til hvordan du kan bygge opp teksten din.
Kilder
Lavik, M. (2021). Vi, dei fattige. Åtte forteljingar om barnefattigdom. Samlaget.
Nedreaas, T. (1974/1950). "Fornedrelsens kalk" fra Trylleglasset. Oslo: Aschehoug.