Mastitt

Alle pattedyr kan få mastitt når de produserer mjølk. Mastitt kan være smittsomt, men dyr med høy ytelse er mer utsatt. Derfor sier vi ofte at mastitt er en produksjonssjukdom.

Mastitt er som regel smertefullt for dyret, og sjukdommen medfører ekstra jobb og tapt inntekt for bonden. Mastitt kan opptre på to forskjellige måter: som synlig eller skjult mastitt.

Synlig (klinisk) mastitt

• Dyret kan ha feber.

• Juret er ofte vondt, rødt og hovent. Ved smerte vil dyret sparke når du prøver å mjølke.

• Mjølka kan være blodig eller ha slintrer.

I verste fall utvikler symptomene seg fort, og dyret får høy feber, blir liggende uten å ta til seg næring og kan dø uten rask behandling.

Skjult (subklinisk) mastitt

• Det er ingen tydelige tegn på sjukdom.

• Mjølka kan ha slintrer.

• Høyt celletall i mjølka er en reaksjon på betennelse – sjekk tanklappen.

  • Bruk schalmtest ved mistanke.

  • Ta speneprøver og send inn til analyse før behandling.

Mastitt oppstår ved at bakterier kommer inn i juret, og jo flere bakterier det er i fjøset og rundt dyra, dess større er sjansen for at de blir smittet. Bakteriene kommer inn i juret gjennom spenekanalen eller via sår og rifter på spenene. Det er to hovedtyper av mastittbakterier: smittsomme og miljømessige.

Smittekilder

• Dårlig hygiene i fjøset og dårlige rutiner i mjølkingsarbeidet gir bakteriene gode levevilkår.

• Feil og mangler ved mjølkeutstyret kan føre til skader på jur og spener.

• Dårlig reinhold fører til oppblomstring av bakterier.

• Hos storfe er kalver eller kyr som suger på flere kyr, en smittekilde du bør være klar over. Dette kan også skje i geitebesetninger, hvis kjea går sammen med geitene.

For å hindre at dyra får mastitt, er det viktig å ha god hygiene i fjøset.

• Vask hendene før mjølking, og bruk gjerne engangshansker. Hansker hindrer overføring av bakterier fra deg til kua eller geita, og omvendt.

• Ved mjølking må du ikke bruke samme klut for å vaske flere dyr, og de skitne klutene skal aldri legges tilbake sammen med de reine klutene.

• Prøvemjølking i en prøvekopp er viktig for å kunne se om mjølka har slintrer eller feil farge. Hvis du mistenker at det er noe galt med mjølka, bør dette sjekkes før du fortsetter mjølkinga.

• Du kan bruke en schalmtest for å teste celletallet i mjølka, siden mastitt ofte vil gi veldig høyt celletall. Hvis du finner ut at celletallet er for høyt, bør du mjølke kua eller geita helt til slutt, så det ikke overføres smitte til andre dyr gjennom mjølkeanlegget.

Noen mastitter oppstår brått, og dyra kan bli veldig sjuke. I disse tilfellene må du tilkalle dyrlegen, slik at behandling med smertestillende og penicillin kan starte så snart som mulig.

Det er alltid viktig å tømme jurkjertelen godt og ofte, da får bakteriene mindre næring. Du må som regel handmjølke for å få tømt kjertelen godt nok.

For å sikre at det gis riktig behandling, bør det alltid tas ut en speneprøve.

1. Speneprøver tas fra hver enkelt spene, i små reagensrør som er laget for dette.

2. Juret og spenene vaskes godt, og reingjøringa avsluttes med å vaske spenespissen med en spritserviett.

3. Hvert reagensrør skal fylles med mjølk fra én av spenene, i en bestemt rekkefølge. Det er viktig å være veldig nøye med hygienen når du skal ta ut speneprøver, for det skal veldig lite til før de blir forurensa av bakterier som lever i fjøsmiljøet rundt dyra!

Prøvene sendes til Mastittlaboratoriet i Molde. Der finner de ut hvilke mastittbakterier som er årsak til infeksjonen. Når du vet hvilke bakterier som har invadert juret, kan dyrlegen gi den behandlinga som virker best i hvert enkelt tilfelle.

Spørsmål til filmen om mastitt

1. Hvordan kan ei ku bli smittet med mastitt?

2. Hvilke symptomer kan du se på dyr som er smittet med mastittbakterier?

3. Hvilke to hovedkategorier av mastittbakterier finnes det?

4. Hva kan vi gjøre for å unngå mastittbakterier?