Ringorm

Ringormsoppene (dermatofyttene) er ei gruppe muggsopper som finnes i hele verden, og de trenger keratin for å vokse. Keratin er et viktig protein som finnes i hud, hår, negler, fjær, ull og pels.

Vi har flere arter ringorm i Norge, med ulike hovedverter. Men flere av artene kan smitte til flere dyr, også mennesker! Og alle har evne til å danne sporer som kan overleve lenge i miljøet. Unge og svake dyr er mest utsatt for smitte, og i buskaper med mange dyr sprer smitten seg fort.

Ringorm hos storfe skyldes soppen Trichophyton verrucosum, denne soppen danner sporer som kan overleve mange år i fjøsmiljøet.

Katt og marsvin kan være friske smittebærere av ringorm. Det betyr at de kan ha ringormsporer i pelsen uten å ha synlige symptomer.

Ringorm hos storfe og pelsdyr er en liste 2-sjukdom, det vil si at du straks skal gi beskjed til Mattilsynet hvis du mistenker at ett eller flere dyr er smittet. Hos andre dyr regnes ringorm som en liste 3-sjukdom.

Symptomer

Soppinfeksjonen lager hårløse, ringformede flekker i huden, med flass som inneholder soppsporer. Det er stor variasjon i hvor godt det synes, og hvor plagsomt det er for dyra. Hos enkelte dyr kan ringorm gi en kraftig betennelsesreaksjon, mens du knapt merker at andre dyr i flokken er smittet. Dyr som har svekket immunforsvar i utgangspunktet, vil ofte være mest preget.

Soppen trives der det er dårlig hygiene, varme og fuktighet. Et slikt miljø vil også være stressende for dyra, og de blir mer mottakelige for smitte. Soppen smitter ved direkte kontakt, men også via klær, sko og innredning i fjøset.

For å beskytte både deg sjøl og dyra dine mot ringorm er det noen forebyggende tiltak du må kjenne til:

• Sørg for å få helseattest ved innkjøp av nye dyr, og pass på at du ikke kjøper dyr fra en buskap der det finnes ringorm.

• Unngå nærkontakt med andre dyr i flokken ved mistanke om smitte.

• Alle som skal inn i besetninga, må bruke smitteslusa, skifte klær og sko og være nøye med håndvask og desinfeksjon.

• Desinfeksjon av dyrebil og dyrebilsjåfør. Bruk utlastingsrom for å redusere smittefaren.

Ved mistanke om infeksjon med ringorm må du tilkalle dyrlegen slik at hen får tatt en prøve av dyret og sendt den inn til et laboratorium. Det er viktig å være nøye med prøvetakinga, for hvis det ikke gjøres riktig, kan resultatet av analysen bli feil.

• Pass på at dyr som er smitta, ikke har nærkontakt med andre dyr.

• Start behandling med soppdrepende middel når smitte er bekreftet.

• Vask og desinfiser grundig, dette er viktig fordi ringormsporer kan overleve lenge i fjøsmiljøet.

Ved utbrudd hos storfe

Siden ringorm hos storfe er klassifisert som en liste 2-sjukdom, er det veldig strenge krav til tiltak. Du må følge dette opplegget som varer i ett til to år fra du oppdager sjukdommen:

• vaksinering av alle symptomfrie dyr i buskapen

• vaksinering av alle kalver født i buskapen straks etter fødsel, og alle nyinnkjøpte dyr. Vaksinasjon er tilrådd i tre til fem år.

• behandling av smittede dyr med soppdrepende middel og isolering av smitta dyr fra friske (om mulig)

• vasking og desinfeksjon av husdyrrom og utstyr med soppdrepende middel (om dette lar seg gjennomføre i praksis)

• kalving i reingjort og desinfisert miljø