Fagstoff

Forgiftninger

På et gardsbruk kan det finnes mange skadelige stoffer som vi må beskytte oss sjøl og dyra våre mot. Det er viktig at vi kan noe om gasser som dannes under arbeid med fôr og gjødsel, giftige planter og andre giftstoffer som finnes i miljøet, for å kunne ta trygge og riktige valg i arbeidet vi gjør.

Påfylling av husdyrgjødsel på gjødselvogn. Foto. — Ved omrøring i gjødselkjelleren dannes det hydrogensulfid som kan komme opp i fjøset. Derfor er det viktig å lufte godt hos dyra mens dette arbeidet pågår. Bilde: Tom Knudsen / CC BY-SA

Gassforgiftning

Naturlige prosesser som foregår i og rundt dyra, fører til at det dannes mange ulike gasser. Noen av gassene er ufarlige, iallfall i små mengder, men til og med gasser som i utgangspunktet er ufarlige, kan være livsfarlige i store konsentrasjoner!

Det finnes for eksempel mange eksempler på at både dyr og mennesker har mistet livet på grunn av gassforgiftning. Farlige gasser dannes både under produksjon av surfôr og ved gjødselhåndtering.

Noen gasser og virkningen av dem
Navn	Hvor finnes gassen?	Virkning
Karbondioksid ( ${CO}_{2}$ )	Oppstår ved ånding. Når du legger gras i en tårnsilo, vil graset fortsette å puste og dermed produsere ${CO}_{2}$ .	Store konsentrasjoner medfører kvelning.
Hydrogensulfid ( $H_{2} S$ )	Oppstår ved omrøring i gjødsel. Gassen er tyngre enn luft og vil legge seg nede ved golvet.	Svært giftig! Gjødselgassforgiftning gjør at du besvimer raskt. Redningspersonell må ha riktig utstyr før de kan hente ut folk og dyr.
Ammoniakk ( ${NH}_{3}$ )	Brukes til luting av halm. Finnes også i gjødsel og i vomma hos drøvtyggere.	Feil bruk av ammoniakk til fôrkonservering kan gi fôr som inneholder giftstoffer.

Mineraler og kjemiske forbindelser

Noen av disse stoffene er livsviktige for dyra i små mengder, fordi de inngår i noen av de viktige prosessene i kroppen.

For eksempel inngår selen (Se) i et enzym som er nødvendig for normal omsetning av oksygen i cellene, i tillegg er selen en viktig antioksidant. Samtidig kan dyra bli sjuke og i verste fall dø hvis de får i seg for store doser av stoffet.

Noen mineraler og kjemiske forbindelser som kan gi forgiftninger
Navn	Hvor finnes mineralet/forbindelsen?	Virkning
Bly (Pb)	Gamle batterier i beiteområder.	Dyra blir sløve, og de kan dø ganske fort. Kan behandles med motgift hvis det oppdages i tide.
Kobber (Cu)	I korn og kraftfôr og i gras. Det er lite kobber i gras langs kysten. I indre strøk finner vi mer kobber i graset.	Rammer sau. Dyra slutter å ete, og slimhinnene blir bleike. Urinen blir brun. Dyr som rammes, dør ofte etter et par dager.
Selen (Se)	Tilsetning i fôret. Lite selen i jordsmonnet.	Dårlig appetitt, problemer med å gå. Akutt forgiftning ved større mengder: unormale bevegelser, problemer med pusten, dødsfall.
Veisalt ( ${CaCl}_{2}$ , ${MgCl}_{2}$ , $NaCl$ )	Brukes for å binde støv på hovedveier om sommeren ( ${CaCl}_{2}$ og ${MgCl}_{2}$ ). Om vinteren brukes $NaCl$ , som ikke er farlig for dyra.	Sau er mest utsatt. ${CaCl}_{2}$ er etsende og gir sår i munn og svelg. ${MgCl}_{2}$ kan gi diaré og nevrologiske problemer i store doser.

Nitratforgiftning

Nitrat er også et kjemisk stoff, men det er ikke giftig i seg sjøl. Det er bare drøvtyggere som kan bli forgiftet av nitrat, fordi mikroorganismene i vomma omdanner nitrat ( ${NO}_{3}^{-}$ ) til nitritt ( ${NO}_{2}^{-}$ ).

Dette skjer hvis de eter for mye fôr som inneholder store mengder nitrat. Nitritt gjør at blodfargestoffet hemoglobin forandres til et stoff som ikke kan frakte oksygen (methemoglobin), og dyra kveles innenfra.

Hvor er det mye nitrat?

Det er mye nitrat i grønnfôrvekster og hardt gjødslet gras, spesielt raps og raigras. Det er også mye nitrat i kunstgjødsel, så pass på at dyra ikke har tilgang til åpne gjødselsekker eller hauger med kunstgjødsel.

Forebygging og behandling

Sørg for at det ikke blir en brå overgang til fôr med mye nitrat, og begrens mengden du gir til dyra når du skal over til mer nitratholdig fôr. Hvis forgiftninga ikke er for alvorlig, kan dyra reddes av veterinæren.

Giftige planter og sopp

Som regel vil dyra unngå å ete planter og sopp som de ikke tåler, fordi giftige planter ofte har en bitter smak som dyra ikke liker. Noen ganger hender det likevel at det oppstår forgiftninger fordi dyra har fått i seg giftige plantedeler eller sopp.

Hvis det blir for lite beitegras på grunn av tørke, eller det er andre grunner til at dyra ikke finner nok fôr, kan de bli fristet til å forsyne seg av planter de normalt ikke vil finne på å ete av.

Noen giftige planter og sopp
Navn	Hvor finnes planta?	Hvilket giftstoff?	Virkning
Rome Bilde: Øystein H. Brekke / CC BY-SA	I myr og på fjell, trives i surt miljø.	Saponiner.	Sau mest utsatt (sjukdommen alveld). Tåler ikke lys. Leverskade.
Landøyda Bilde: E. Fløistad / CC BY-SA	På Sørlandet og i Rogaland, sprer seg raskt.	Giftige alkaloider og eteriske oljer.	Storfe og hest (sjukdommen sirasjuka). Leverskade. Oftest dødelig. Sau og geit tåler den.
Tyrihjelm Bilde: Eli Fremstad / CC BY-SA	Er vanlig over nesten hele landet.	Alkaloider. Dyra unngår den som regel, men kalver og kviger kan bli frista hvis det er lite annet å beite på.	Skjelving, ustø gange, tung pust, svak hjerteaktivitet og koma. Dyra dør etter få timer.
Engsoleie Bilde: Matt Lavin / CC BY-SA	I hele landet.	Protoanemonin. Dyra unngår som regel friske planter, men kan bli fristet hvis det er lite annet å beite på.	Giftstoffet i plantene virker etsende på hud og slimhinner. Men gifta forsvinner ved slått og tørking.
Muggsopp Bilde: David Scharf / Begrenset bruksrett	I hele landet.	Mykotoksiner finnes i dårlig tørket korn og mugg på silo.	Luftveisinfeksjoner. Kasting. Allergi.