Fagstoff

Parasitter (snyltere)

Parasitter er organismer som lever utenpå eller inni en levende vert og utnytter denne verten for å utføre sine livsfunksjoner. Det finnes veldig små arter som du bare kan se i mikroskop, og noen større som du ser uten hjelpemidler.

Livssyklus hos parasitter

Siden parasitter finnes i alle miljø, må du vite hvilke parasitter som finnes der du har dyra dine, sånn at du kan gjøre tiltak for å beskytte dyra best mulig.

Noen parasitter har en livssyklus som bare krever én vertsorganisme, men mange parasitter trenger også en mellomvert for å kunne formere seg.

Syklus som viser hvordan et hundedyr får i seg bendelorm når den spiser innmat. Bendelormen utvikler seg i tarmen til hunden og legger egg som kommer ut med avføringa. Hjortedyr får i seg eggene når de beiter, og eggene utvikler seg i lunger og lever. Illustrason. — Hundens bendelorm har hunden som hovedvert, mens det vanligvis er et hjortedyr som er mellomvert. Bilde: Biorender / CC BY-NC-SA

En parasitt livnærer seg av vertsdyret sitt, og mange parasitter kan leve lenge i eller på et dyr uten at du ser noen tegn til sjukdom eller skade. Det er vanlig å dele parasittene i to grupper: innvendige og utvendige.

Innvendige parasitter (endoparasitter)

Som navnet sier, er dette parasitter som lever inne i dyra. De kan komme inn i dyra ved at dyra eter forurensa fôr, eller ved at de drikker vann fra en kilde der parasittene finnes. De kan også overføres til husdyra via mellomverter som mygg og flått.

Noen vanlige endoparasitter
Navn	Kjennetegn	Vertsdyr	Mellomvert
Bendelorm/Ekinokokkose (Echinococcus) Bilde: Biorender / CC BY-NC-SA	Lever i tarmen hos vertsdyra. Utvikler parasittblærer i indre organer (lunger, lever). Som regel ingen ytre sjukdomstegn.	Hund, rev, ulv. Parasitten har ulike arter tilpassa hovedvertsdyret.	Pattedyr som får i seg egg fra vertsdyras avføring.
Den store leverikten (Fasciola hepatica) Bilde: Biorender / CC BY-NC-SA	Avhengig av mellomvert og fuktig miljø. Unge ikter borer seg gjennom tarmveggen og vandrer til levra.	Drøvtyggere.	Damsnegler.
Den lille leverikten (Dicrocoelium dendriticum)	Trenger to mellomverter.	Drøvtyggere og kameldyr (lama og alpakka). Storfe, rein og sau tåler den bedre enn lama og alpakka.	Snegler og maur.
Koksidier (Eimeria) Bilde: Biorender / CC BY-NC-SA	Encellede sporedyr som gir kraftig diarè. Kan være dødelig for unge dyr uten behandling.	Pattedyr og fugler, rammer helst unge dyr.	Ingen mellomvert.
Sjodogg/anaplasmose (Anaplasma phagocytophilum)	Feber. Nedsatt appetitt.	Lam er mest utsatt, men kan også ramme storfe, geit, hest, hund, hjortedyr og mennesker.	Flått er bærer av bakterien.
Toksoplasmose (Toxoplasma gondii) Bilde: Biorender / CC BY-NC-SA	Fosterdød og kasting (abort). Skade på foster eller abort kan også skje hvis en kvinne smittes for første gang under graviditeten.	Katt og gaupe er friske smittebærere, og den encellede parasitten har kjønnet formering i tarmen deres. Kattene skiller ut sporer gjennom avføringa.	Pattedyr, vanligst hos sau i Norge.

Livssyklus til stor leverikte. Sau spiser gras med iktelarver. Larvene utvikler seg til voksne individer og produserer egg mens de lever i levra til sauen. Egg kommer ut i avføringa til sauen. Iktelarver utvikler seg i eggene og går over i snegler, hvor de utvikler seg videre. Larvene skille ut av snegla og fester seg på gras som blir spist av sau. Illustrasjon. — Den store leverikten trenger både en hovedvert og en mellomvert for å kunne fullføre livssyklusen sin. Hovedverten er en drøvtygger, mens mellomverten er damsnegl. Bilde: Biorender / CC BY-NC-SA

Utvendige parasitter (ektoparasitter)

Disse parasittene lever i de ytre hudlaga eller i pels og hår. Vi kan også finne dem i ører, neseganger og øyne. Smitte kan skje ved direkte kontakt med dyr som har parasitten, men også via innredning, utstyr og klær.

Noen vanlige ektoparasitter
Navn	Kjennetegn	Vertsdyr	Mellomvert
Skabb (Sarcoptes scabiei) Bilde: Biorender / CC BY-NC-SA	Lever på og under huden. Skabbmidden graver seg ned i hudoverflata for å legge egg. Gir intens kløe!	Gris. Det finnes også en artsvariant av skabbmidd som har mennesker som hovedvert.	Røkter og innredning kan overføre smitte mellom dyra.
Saueskabb (Psoroptes ovis)	Lever i hudoverflata og gir sår og skorpedannelser. Intens kløe! Kan bli betent.	Sau, men kan også finnes hos storfe, hest, kanin og kamelider.	Geiter, lama og alpakka kan være smittebærere.
Flått (Ixodes ricinus) Bilde: Biorender / CC BY-NC-SA	Blodsugende midd som er mellomvert for ulike mikroorganismer. Irritasjon og kløe på bittstedet.	Pattedyr, fugler og reptiler.	Sitter i toppen av gras og busker og venter på vertsdyr som passerer.
Fluelarver (myiasis) Bilde: Biorender / CC BY-NC-SA	Fluer legger egg på fuktig, skadd eller skitten hud, og larvene kan ete seg innover i musklene.	Sau mest utsatt, spesielt når ulla er fuktig og skitten. Klipping av ulla på bakparten kan være aktuelt før beiteslipp.	Ingen mellomvert, fluene legger egg direkte på dyra.