Hopp til innhold

Fagstoff

Globalisering på 1700-tallet

Globalisering er prosesser der land og mennesker verden over får stadig mer kontakt. Handel er viktig for at denne kontakten skal skje. Europeernes handel med oversjøiske områder kom først skikkelig i gang på 1700-tallet.
Maleri av skip av forskjellig størrelse som ligger på vannet i en elv. Fjell og åser i bakgrunnen. Maleri.
Åpne bilde i et nytt vindu

Spor etter handel

Arkeologer har funnet spor etter handel over store landområder mange tusen år før vår tidsregning. Men selv om europeere, afrikanere og kinesere har byttet varer i lang tid, ligger det i begrepet globalisering at handelen, målt både i antall folk som deltok, og i mengden varer som vekslet hender, hadde en viss størrelse. Nøyaktig hvor stor er vanskelig å si, men de fleste historikere mener varestrømmen må være stor nok til at ikke bare en liten elite, men faktisk en relativt stor del av befolkningen, hadde mulighet til i hvert fall å prøve.

Globalisering fra 1600- og 1700-tallet

Man bruker å si at den moderne tids globalisering begynte med at Columbus kom til Amerika i 1492, men at den først virkelig kom i gang fra 1600- og kanskje særlig 1700-tallet av. Portugiserne, og etter hvert spanjolene, etablerte handelskontakt og kolonier i Asia og Amerika. Særlig handelen med Sør-Amerika, som spanjolene klarte å ha kontroll på gjennom 1500- og inn på 1600-tallet, ble innbringende i form av nye råvarer og edelmetaller. Nederlenderne begynte å hevde seg på 1600-tallet, og på tross av at de var et lite land, hadde de handelsskip og marine til å hevde seg på havene. På slutten av 1600- og begynnelsen av 1700-tallet tok England over dominansen og holdt den til inn på 1900-tallet.

Verdenskart som viser med linjer og farger hvor europeiske kolonier befant seg rundt år 1800 og hvor handelsrutene gikk. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Studer kartet!

Finnes det fortsatt spor etter denne tidlige koloniseringen i dag når det gjelder f.eks. språk og religion?

Kontroll over ressurser

Politisk handlet ekspansjonen til nye kontinent om å sikre staten kontroll over mer ressurser. Det rådende synet på politisk økonomi, kalt merkantilismen, forstod verdens ressurser som en gitt mengde. Et land kunne derfor bare øke sin andel ressurser ved å ta dem fra andre gjennom krig eller handel, eller få kontroll over nye kontinent og områder.

Handelsskip på lange reiser

Antallet skip som reiste langs de nye handelsrutene til Asia og Amerika, var til å begynne med få, og mengden varer de brakte tilbake, var små. Handelen tok seg først opp da utvikling i skipsbygging og navigasjon mot slutten av 1500-tallet, men særlig utover 1600- og 1700-tallet, gjorde det mulig å sende skip ut på de lange reisene relativt trygt, samt når organiseringen av handelen gjorde at den finansielle risikoen ble fordelt på flere hender.

Handelsvarer

Særlig te, kaffe, sukker, sjokolade, krydder og porselen var viktige handelsvarer for å motivere sjøfolk og forretningsmenn til å satse liv og penger på å handle med fjerne steder. Disse varene veide lite og kunne lagres lenge, og var dermed lette å frakte. De små mengdene som ankom Europa de første hundre årene, var dyre og eksklusive varer, forbeholdt adel og rikfolk. Bedre transport og nye produksjonsmetoder, slik som slavedrevne plantasjer i Karibia og Amerika, førte til økt handel. De stadig større mengdene av varer fra eksotiske steder som ble tilgjengelige for mer vanlige folk gjennom siste halvdel av 1700-tallet, fikk etter hvert stor betydning for utviklingen av det europeiske samfunnet.

Reflekter

Reflekter over hvordan din hverdag er påvirket av globalisering. Av varene du kjøper i butikken i dag, hvilke er produsert i Norge? Og hvilke er produsert andre steder i verden?

Relatert innhold

Se en undervisningsfilm om Akerendam-forliset utenfor Sunnmøre. Filmen handler også om bakgrunnen for forliset.

CC BY-SASkrevet av Ragnhild Hutchison. Rettighetshaver: Norsk lokalhistorisk institutt
Sist faglig oppdatert 12.11.2020

Læringsressurser

Tidlig moderne tid