Lærerveiledning

Her finner du selve filmen og en tekst om filmen på tysk og norsk. Filmen bygger på ei sann hending, og teksten gir elevene en introduksjon til handlinga og noe politisk og historisk bakgrunnskunnskap.

Det er lagt inn korte ordforklaringer i teksten slik at elevene kan slippe å bruke ordbok. Her skal de først og fremst skaffe seg informasjon og deretter gå videre.

La elevene lese teksten hver for seg. Be dem deretter jobbe i par og oversette teksten muntlig. Til slutt leser elevene den norske teksten nederst på sida for å kontrollere at de har forstått innholdet.

På denne sida finner du nokre forslag til oppgaver som skal forberede elevene på handling og tema i filmen. Estimert tidsbruk er 60 minutter.

1 Wie lang ist eine Minute?

Start med et lite eksperiment: Hvem klarer å gjette når ett minutt har gått? Den som er nærmest, vinner!

2 Diskussion

I etterkant diskuterer elevene egne erfaringer og tanker rundt ett minutts stillhet. Elevene kan snakke norsk, og læreren kan gjengi det elevene sier, på tysk.

3 Das Filmplakat

Elevene jobber med filmplakaten i par eller små grupper. Gjør dem oppmerksom på den ekspanderbare boksen med nyttige ord og uttrykk, og be dem ta notater underveis. Til slutt kan man oppsummere i plenum.

4 Internettrecherche

Oppgava gir elevene viktig bakgrunnsinformasjon som hjelper dem å forstå filmen. Del klassen i seks grupper og tildel hver gruppe ett av de seks temaene. Elevene ser på temabildet, leser seg opp på temaet og forbereder en ett minutts lyn-presentasjon på norsk.

Gruppe 1: Hvem var Ferenc Puskás?

Elevene finner fakta om den ungarske fotballspilleren. Hovedpersonene i filmen får høre at Ferenc Puskás har omkommet under demonstrasjonene i Budapest, og dette opprører dem.

Gruppe 2: Hva skjedde i Berlin den 17. juni 1953?

Elevene finner fakta om oppstanden mot kommuniststyret i DDR, som ble brutalt slått ned. Faren til filmkarakteren Theo deltok i dette opprøret.

Gruppe 3: Hvem eller hva var RIAS?

Elevene finner fakta om RIAS (Rundfunk im amerikanischen Sektor), en radiokanal som var forbudt i DDR, men som mange tyvlytta til. Ungdommene i filmen hører RIAS i hemmelighet hos onkel Edgar.

Gruppe 4: Hva skjedde i Budapest (Ungarn) i 1956?

Elevene finner fakta om opprøret mot den sovjetiske okkupasjonsmakten. Opprøret er bakgrunnen for at ungdommene velger å holde ett minutts stillhet i solidaritet med ofrene.

Gruppe 5: Hvem eller hva var FDJ?

Elevene finner fakta om ungdomsorganisasjonen Freie Deutsche Jugend i DDR (organiseringsmåte, formål). I filmen ser vi logoen til FDJ og flagget ute i skolegården.

Gruppe 6: Hva slags by var Stalinstadt?

Elevene finner fakta om byen der handlinga utspiller seg. Byen, som i dag heter Eisenhüttenstadt, var en kommunistisk arbeiderby med gruvedrift og stålindustri.

1 Steckbrief

Mens elevene ser filmen, skal de observere en av hovedpersonene og samle informasjon om denne personen i et skjema. Sørg for at det er omtrent like store grupper elever som følger de enkelte personene.

Når filmen er ferdig, bruker elevene notatene sine og modellteksten til å skrive enkle setninger om personen de har valgt. Elever som trenger større utfordringer, kan gjerne skrive litt mer enn det som står i eksempelet, og de kan bruke flere tekstbindere.

Øverst på sida er det portrettbilder av nøkkelpersoner i filmen. Personene på bildene er:

• Kurt, som er klok og modig. Faren hans er autoritær og kommunist, mor kommer fra en nazi-familie. Kurt er enebarn.

• Theo, som er impulsiv og lur. Faren jobber og sliter på stålverket. Theo har to yngre brødre.

• Lena, som er uredd og selvstendig. Hun er kjæreste med Theo, men blir skuffa over han. Lena bor hos bestemora si.

• Paul, som er ærlig, beskjeden og litt usikker. Vennene hører vestlig radio hos onkelen hans, noe som er forbudt.

• Erik, som er alvorlig og lojal mot regimet. Han bor sammen med mor og stefar. Faren, som er hans store forbilde, er død.

2 Personenbeschreibung

Elevene beskriver utseendet og personligheten til personen de har valgt. Også her oppfordres de til å skrive mer enn i eksempelet.

Etter å ha sett filmen bør elevene jobbe med øvingene på denne sida slik at de får repetert handlinga og viktige gloser. Da får de et godt grunnlag for jobbe videre med de litt større oppgavene.

1 Quiz zum Film

Quizen er fin å ta i par eller i plenum. Formålet er å repetere handling og gloser slik at elevene kan fortelle om personer og hendinger.

2 Richtig oder falsch?

Elevene jobber to og to. Den ene leser påstanden høyt på tysk, for eksempel: "Lena ist in Erik verliebt." Den andre bekrefter eller avkrefter påstanden og begrunner svaret, for eksempel slik: "Nein, das stimmt nicht. Lena ist nicht in Erik verliebt. Sie ist in Theo verliebt."

3 og 4 Unterschiede zwischen BRD und DDR

Livet i øst kontra livet i vest. Elevene tester hva de kan om BRD og DDR. Til slutt kan man ta oppgava i plenum og snakke om livet i de to statene.

5 Personenbeschreibungen

Denne interaktive oppgaven tar utgangspunkt i fem bilder av personer. For hvert bilde får elevene velge mellom tre personskildringer og skal finne den skildringa som passer til personen. Personskildringene kan også fungere som eksempler for elevene når de seinere selv skal fortelle om en person i filmen.

1 Ordklasser

Del klassen i tre eller seks grupper. Hver gruppe får tildelt en ordklasse: substantiv, verb eller adjektiv. Gruppene skal bruke minst to ulike kilder når de finner ut av reglene for ordklassen. Hjelp gjerne elevene med å finne gode, nivåtilpassa kilder. Hver gruppe lager en plakat og presenterer funna sine for klassen.

3 Verb og tidsformer

I denne øvingsrekka jobber elevene med å bøye verb i presens (sein, haben, werden) og i preteritum. Hvis de er usikre, kan de øve seg i å bruke Verbix eller andre hjelpemidler for å finne riktig bøyningsform.

4 Antonymer (begreper med motsatt betydning)

I denne øvinga skal elevene finne åtte motsetningspar som viser forskjeller mellom øst og vest. Elevene kan velge å jobbe med Memory-spillet eller med ei alfabetisk begrepsliste.

Her kan man velge mellom fem fordypningsoppgaver: to muntlige, to skriftlige og en presentasjonsoppgave. Oppgavene egner seg godt til underveisvurdering og prosessorientert arbeid.

1 Filmabend

Elevene jobber i par. De setter replikkene fra en chat i riktig rekkefølge. øver på dialogen og leser den inn. Fokus er god uttale, flyt og intonasjon, som lærer også kan vurdere.

2A Expertenpuzzle

Denne gruppeoppgava bygger på "Beobachtungsaufgabe" der elevene observerte en karakter i filmen. Her blir de eksperter på sin karakter.

2B Filmfigur präsentieren

Elevene deler kunnskap og tanker om karakteren som de har jobba med, med andre i klassen.

3 Schlüsselszenen

Elevene velger et situasjonsbilde og utarbeider en tekst ved hjelp av skrivestøtte. De kan gjerne levere et utkast og få tilbakemelding fra lærer/medelev før de ferdigstiller teksten.

4 Text "Mein Leben"

Elevene skriver en tekst der de bruker ulike verbtider. De får skrivestøtte og eksempelsetninger og fokuserer på verbbøyning. De skal bruke Verbix, ordbok og andre tillatte hjelpemidler underveis i skriveprosessen.

5 Podcast

Læreren deler elevene i grupper på fire. Gruppene bestemmer hvilen podkast de vil lage: #Jugend heute! eller #Die Filmpolizei. De får forslag til intro og spørsmål og til hvordan de kan si sin egen mening.

Flere av oppgavene egner seg til bruk i underveisvurdering og/eller mappevurdering. Elevene kan også få beskjed om å forberede seg til en fagsamtale der de får spørsmål om filmen og skal reflektere rundt læringsprosessen. Eksempel på spørsmål som elevene kan forberede seg til:

• Wie findest du den Film? Begründe deine Antwort.

• Was passiert im Film? Erzähle!

• Welche Filmfigur hast du dir näher angeschaut? Beschreibe sie.

• Welche Filme oder Serien siehst du gern?

• Kannst du mir einen guten Film empfehlen?

• Welche Aufgabe hat dir am besten gefallen? Warum?

• Was hast du gelernt?

• Welche neuen Wörter kannst du jetzt?