Slutt på bruk og kast
For å få en bærekraftig utvikling må vi utnytte ressurser bedre og bruke mindre. Hvis vi samtidig skal tjene penger, må vi tenke litt annerledes enn vi gjør i dag.
I dag er det økonomiske systemet bygget opp rundt en såkalt bruk-og-kast-tankegang. Bedrifter tjener penger ved å hele tiden produsere nye ting. Framover må bedrifter omstille seg til en sirkulær økonomi. Det innebærer at produkter og ressurser forblir i økonomien lengst mulig.
Dette kan vi oppnå ved å begrense bruken av råvarer, avfall og utslipp. Produkter må brukes flere ganger, repareres og gjenvinnes og brukes igjen i nye produkter.
IKEA har for eksempel begynt å kjøpe tilbake brukte møbler som de selger billigere i varehusene sine. Jeansmerket Nudie har egne systuer der de tilbyr gratis reparasjon av ødelagte klær.
Videre vil det bli lønnsomt å leie og dele. I stedet for å selge mange produkter kan man heller selge tjenester som service og reparasjon. Bergans har for eksempel et testprosjekt der foreldre kan leie vinterdress til fireåringene sine, dresser barna vokser ut av om et år uansett. Den brukte dressen blir reparert, fikset opp og leid ut til en ny fireåring året etter. Slike løsninger er bra for både miljøet og privatøkonomien.
Vi må spare energi
Bedrifter må også omstille seg med tanke på energibruk. Alle må bruke mindre energi, og den energien som brukes, må være ren. I sikkerhetsbransjen kjører for eksempel vektere rundt i elbiler. I tillegg kjører de sjeldnere fordi digitale systemer har gjort minibankene i stand til å gi beskjed når de trenger påfyll av kontanter. Tidligere måtte vekterne kjøre rundt og sjekke kontantbeholdningen flere ganger i uken. I dag holder det med et par ganger i måneden.
På Hurtigruten er om lag halvparten av maten som blir servert på skipene, kortreist. Kortreist mat er lokal mat, mat som er produsert i nærheten av forbruker. Dette har mange miljøfordeler.
Ved å handle direkte fra gårder, fiskere eller andre lokale produsenter blir det mindre utslipp fra transport. Når Hurtigruten vet hvor maten kommer fra, kan de også garantere for dyrevelferd, de vet at dyrene har hatt det bra. På toppen av det hele bidrar de til verdiskaping for lokalbefolkningen i områdene de besøker.
Vi ønsker bærekraftige produkter
Det at stadig flere er opptatt av å ta vare på kloden vår, påvirker blant annet kjøpsatferd, det vil si hvor, hvordan og hva vi kjøper. Vi ønsker at produktet vi kjøper, er bærekraftig. Derfor stiller vi krav til dem som selger produktet.
Når du kjøper en genser, er du kanskje opptatt av at kvaliteten skal være god, slik at den kan brukes så lenge som mulig. Videre kan det være viktig for deg at gjenvinningsgraden skal være høy, altså at materialet kan brukes om igjen mange ganger. Det kan også være viktig at butikken har en systue slik at genseren kan repareres hvis den blir ødelagt.
Du er sikkert opptatt av plastforsøpling, så du vil ikke at genseren skal være innpakket i plast. Hvis genseren er laget i et annet land, vil transporten til akkurat din butikk også medføre en del utslipp. Dersom produksjonen av genseren har gått ut over dyrevelferd, eller genseren er laget av barn, velger du heller en annen.
Dette stiller krav til den butikkansatte. Han eller hun må ha kunnskap om produktene butikken selger. De må kunne dokumentere genserens økologiske fotavtrykk, det vil si hvor stor belastning genserens produksjon har påført miljøet.
Grønn turisme
Hvis du skal ut å reise, vil du kanskje unngå å reise til et sted der masseturismen er i ferd med å ødelegge sårbar natur eller forstyrre dyre- og fugleliv. Å reise med et selskap som etterlater seg en haug med søppel, er kanskje heller ikke så fristende? Du ønsker antakelig et reiseselskap som forurenser minst mulig og tar ansvar for miljøet rundt seg.
Reiselivsnæringen i Norge selger naturopplevelser. Noen destinasjoner blir oversvømt av turister i høysesong, men ligger stille og forlatt resten av året. Dette kan påføre verdifulle steder stor slitasje. Et bærekraftig reiseliv innebærer derfor å få turister til flere steder gjennom hele året, slik at belastningen jevnes ut.
De som jobber i reiselivsnæringen, må ha kunnskap om hvordan akkurat deres bedrift bidrar til bærekraftig utvikling. I tillegg må de lære opp og instruere gjester om hvordan de belaster naturen minst mulig.
Bærekraft vil bli stadig viktigere for bedrifters omdømme og merkevare. Ansatte vil i større grad bidra til å skape denne merkevaren. Hvis du selger et grønt produkt, er det for eksempel en fordel hvis kundene dine ser at du følger en grønn livsstil. Bedrifter kan tilby opplæring av ansatte slik at de kan ta grønne valg på bedriftens vegne.
Fagbegreper
Bærekraftig utvikling: en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine.
Gjenvinning: å bruke stoffer fra avfall og restprodukter på nytt.
Kortreist: betegner produkter som er produsert lokalt. Dette har en rekke miljøfordeler, som mindre transport og økonomisk vekst i lokalmiljøet.
Sirkulær økonomi: et økonomisk system der målet er å utnytte alle ressurser best mulig. Minst mulig skal kastes som avfall, men holdes i et kretsløp der stadig resirkulering fører til mindre behov for å ta ut nye råvarer.
Økologisk fotavtrykk: et mål på hvor stor virkning menneskenes aktiviteter har på jordens økosystem.