Skog
Grovt sett kan vi dele inn skogen i to hovedtyper: løvskog og barskog. I praksis finnes det mange andre typer skog, som er overgangsformer mellom disse to.
Løvskog
Løvskog utgjør omtrent 20 prosent av all skogen i Norge. Vi har ulike typer løvskog:
Edelløvskog med varmekjære arter som hassel, alm, svartor, lind, ask, eik, bøk og lønn finnes sør i landet. Bjørkeskoger med innslag av mer hardføre arter som rogn, osp og selje er vanlig lenger nord. Fjellbjørkeskogen vokser i fjellet opp mot tregrensa.
Mange av løvtreslaga vi har i Norge, er regnet som pionerarter. Det vil si at de er tidlig ute med å etablere seg på steder hvor det for eksempel har vært hogst, skogbrann, ras, stormfelling, beiteområder eller dyrkamark som ikke lenger er i bruk. Felles for mange av pionerartene er at de er lyskrevende. Det vil si at de trenger mye lys for å kunne vokse. Noen få arter tåler mer skygge og kan vokse selv om andre, større trær skygger for.
Dyreliv i løvskogen
I løvskogen er det gjerne et stort mangfold av virvelløse dyr, både planteetere og rovdyr. Mange fuglearter er tilpasset et liv i løvskogen. Her er det mange reirplasser, ikke minst for arter som har reirplass i hule trær. Tett løvverk gjør det lett å gjemme seg. Siden det ikke er så lett for fuglene å se hverandre heller, er sang en viktig måte å kommunisere på. Flere av de typiske sangfuglene finner vi ofte i løvskogen.
Løvet er også en viktig næringskilde for de større dyrene, som hare, rådyr og elg.
Barskog
Furu
Furua trives i tørr og næringsfattig jord, men kan også vokse på tuer i myrer. Røttene stikker ikke dypt. I skogbunnen vokser ulike arter av lav, lyng og urter. Hvilke arter som vokser sammen der, er avhengig av jordsmonn og klima, og det gjør at vi får ulike typer furuskog. I de store furuskogene på Østlandet er skogbunnen dominert av reinlav.
Gran
Grana innvandret seint til Norge, men har bredt seg nord- og vestover. Nord for Rana finnes foreløpig bare noen spredte forekomster. Den trives i dyp og fuktig jord. Granskogene har også ulik sammensetning av arter i skogbunnen. Vanlige arter i granskog kan være blåbær og bregner. Granskogen er gjerne tettere enn furuskogen, slik at mindre lys når ned til skogbunnen.
Dyreliv i barskogen
Det er mindre mat for de virvelløse dyrene i barskogene enn det er i løvskogene, så de er ikke like tallrike her. Barnåler er tyngre å fordøye enn blader.
Skoghønsene våre (storfugl, orrfugl og jerpe) er tilknyttet barskog. Det samme gjelder en del spette- og uglearter. Gnagerne ekorn og skoglemen trives også godt i barskogen, og vi kan også støte på både mår, gaupe og bjørn innimellom bartrærne.
Plantearter og næringskrav
Plantearter har ulike krav til næring. Næringskrevende planter må ha god tilgang til næring for å kunne vokse et sted, mens planter som ikke er spesielt næringskrevende, kan vokse på steder med lite eller mye næring.
Moser og lav krever lite næring, mens de fleste urter krever mer lys og næring enn de kan få i granskogen. Det er derfor flere urter i åpen løvskog og mest i hogstfelt.
Krav til næring | Eksempler på arter |
|---|---|
lite næringskrevende | myk kråkefot, stri kråkefot, smyle, tepperot, røsslyng, |
middels næringskrevende | skogsnelle, einstape, hengeving, liljekonvall, hengeaks, |
næringskrevende | firblad, ballblom, blåveis |
Hvis vi finner næringskrevende arter i området vi undersøker, kan det tyde på at jorda er næringsrik.
Kilde
Universitet i Oslo. (2016). Feltbiologi for lærere som underviser i naturfag og biologi. Hentet fra https://www.mn.uio.no/ibv/om/skolelab/kompendier/feltbiologi-mai-2016.pdf