Hopp til innhold

Fagstoff

Pandemi – krise eller mulighet?

Reiselivet i Norge, og i resten av verden, fikk en bråstopp i mars 2020. Verden stengte ned på grunn av covid-19, og reiselivet ble hardt rammet. Kan krisen bidra til å løse noen av utfordringene reiselivsnæringen sto i allerede før koronapandemien?
Sort tavle med informasjon om Covid 19. Tavla inneholder fire punkter:  1. Hold 1–2 meter avstand 2. Unngå å ta heis sammen 3. Host i albuekroken 4. Ikke ta unødig på gjenstander eller berøringspunkter. Foto.

Gjenskaping av problemene

Tidligere kriser i reiselivet, i kjølvannet av katastrofer, kraftig økonomisk nedgang, terror eller lignende, har imidlertid vist at det er meget mulig å stable seg på beina igjen, om man har et godt grunnlag. Kraftige økonomiske tiltak i kombinasjon med menneskers sterke reiselyst har bidratt til å føre kriserammede destinasjoner tilbake til "normalen".

Uten sammenligning for øvrig er tsunamien i Sørøst-Asia i 2004 et eksempel på dette: Katastrofen utløste bokstavelig talt en ny flom i form av økonomisk krisehjelp og massive investeringer. Dette bidro til å bygge opp livsgrunnlagene til de millionene av mennesker som lever av turisme i dette området. I løpet av få år var strendene igjen fylt med turister, nå innlosjert i enda flere og dyrere hoteller og luksusresorter, stort sett forbeholdt vestlige turister med tykk lommebok.

Ødeleggelser i Banda Aceh i Indonesia etter tsunamien i 2004. En del av et hus står igjen, med hauger av skrot rundt. Foto.

Men like raskt som feriegjestene vendte tilbake, kom også alle problemene knyttet til turisme tilbake for fullt: Overfylte strender, forsøpling og sosial og kulturell marginalisering vitnet om en reiselivsnæring som igjen blomstret økonomisk.

En overfylt badestrand i Las Palmas. Sanden er knapt synlig mellom solbrune mennesker og parasoller. Foto.

Mer enn kroner og øre

Skal stadig nye besøksrekorder i allerede hardt belastede turistdestinasjoner, som Lofoten og Geiranger, fortsatt være vår eneste på reiselivets suksess? Tenk om situasjonen vi er inne i nå, faktisk kan bidra til å løse noen av utfordringene reiselivsnæringen sto i allerede før koronapandemien. Dette er særlig utfordringer som handler om hvordan turisme påvirker natur, miljø, sosiale og kulturelle forhold – utfordringer som ikke så lett kan måles i kroner og ører.

Lofoten. Turister står på en gangbro mellom noen trær og tar bilder mot sjø og fjell. Foto.

Selv om sektoren er avhengig av jevnt besøk og inntjening, bør ikke penger og rekordbesøk være den eneste indikatoren på hvor bra det går for turistnæringen. Vi er alle kjent med hvor belastende denne næringen kan være i områder som ikke har god nok infrastruktur eller fasiliteter.

Krisetiders iboende muligheter

"Tourism Concern" er en britisk organisasjon som jobber for etisk og rettferdig turisme. I 2005 la de fram en rapport der hjelpetiltakene etter tsunamien ble evaluert. Konklusjonen deres var at mange myndigheter og hjelpeorganisasjoner ble så ivrige etter å stable økonomien tilbake på beina at de gikk glipp av muligheten til å jobbe fram mer langsiktige og bærekraftige løsninger – løsninger som ikke bare la til rette for å raskt tjene inn det tapte for næringen, men som også handlet om å jobbe fram helhetlige perspektiv hvor hensyn til miljø og sosiokulturelle forhold også ble inkludert.

Mennesker kjører hest og kjerre over en smal bro foran en stor, skummende foss. Foto.

Samtidig har historien igjen og igjen vist oss hvordan kriser avføder nye og kreative løsninger. Koronakrisen bringer med seg muligheten til å reflektere over hvordan turistnæringen kan bli bærekraftig ved å ta bedre hensyn til miljømessige og sosiale forhold, i tillegg til de økonomiske.

Etterspørsel etter noe annet

Reiselivsforskere er i full gang med å diskutere næringens fremtid. Det alle er enige om, er at næringen vil bli hardt rammet og at reiselivssektoren derfor trenger hjelp til å stable seg på beina.

Mange er imidlertid positive på norsk reiselivs vegne. Hvis reiserestriksjonene blir opprettholdt, vil mange nordmenn bli tvunget til å fortsette å feriere i eget land. Dette vil åpenbart utløse en økt etterspørsel etter kortreiste opplevelser og produkter, og det vil føre til at flere oppdager hva vårt eget land har å by på. Flere vil erkjenne at man faktisk ikke trenger å reise så langt for å få de gode opplevelsene.

Tre personer går på skitur i den norske fjellheimen, gjennom et forblåst og snørikt landskap. Foto.

Bærekraftig kompetanse

Uansett hva som venter oss: Situasjonen vi nå står i, gir både forbrukere og reiselivsnæringen en unik mulighet til å reflektere, restarte og endre måten å tenke på reisevaner på.

Reiselivsnæringen er tuftet på å tilpasse seg kundenes ønsker og behov, og mange reiselivsaktører er allerede bygd opp rundt lokalbaserte ressurser og opplevelser. Mange reiselivsaktører i Norge er allerede bevisste på bærekraft og fokuserer på kortreist kvalitet framfor kvantitet. Mange bedrifter opplever også at lokalsamfunnet støtter opp under dem nå som krisen har rammet.

Lokal omfavnelse av lokalt næringsliv gir håp for mange i en tung tid. Likevel er utfordringene mange, og ikke alle bedrifter har økonomi eller kompetanse til å omstille seg til alternative driftsmåter. Situasjonen har synliggjort hvor sårbare mange reiselivsaktører er, og hvor viktig det er å være rustet til å takle situasjoner som den vi nå er inne i.

I tida framover blir det derfor spesielt viktig å støtte opp under reiselivsaktørene, ikke bare økonomisk, men med kunnskap og kompetanse om hvordan man kan drive bærekraftig reiseliv. Dette blir viktig både på kort sikt, for å redde en næring i krise, men også på lang sikt, med tanke på fremtidig helse, miljø og sosiale forhold.

Kyr på beite i et fjellandskap ved et vann. Foto.
CC BY-SASkrevet av Anne Gry Gudmundsdotter. Rettighetshaver: Forskning.no
Sist faglig oppdatert 20.02.2023

Læringsressurser

Reiselivsdestinasjoner