Starte et aksjeselskap

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Maskot, NTB

Et aksjeselskap kan stiftes (opprettes) og eies av én eller flere aksjonærer. Alle aksjonærene må være myndige, de må ha oppholds- og arbeidstillatelse i Norge, og de kan ikke være under konkurskarantene.

Du stifter et aksjeselskap på nettsiden til Altinn.

Aksjeselskapet må også registreres i Foretaksregisteret. Først må dere holde et stiftelsesmøte, hvor dere skriver et stiftelsesdokument med vedtekter. Dere må også avholde en konstituerende generalforsamling, som er et møte for alle eierne (aksjonærene).

Stiftelsesdokumentet skal inneholde

• navn, adresse og fødselsnummer til alle aksjonærene
• antall aksjer hver aksjonær skal kjøpe
• beløpet de skal betale per aksje
• fristen for å betale for aksjene
• navn på medlemmene i styret
• eventuelle særskilte avtaler
• vedtekter for selskapet
• åpningsbalanse

Signering

Stiftelsesdokumentet skal være datert og underskrevet av alle aksjonærene. Alle aksjonærene må også signere stiftelsesdokumentet i Altinn.

Registrering i Foretaksregisteret

Alle aksjeselskap skal registreres i Foretaksregisteret hos Brønnøysundregistrene. Som vedlegg må dere sende inn

• stiftelsesdokumentet med vedtekter
• en bekreftelse fra banken på at aksjekapitalen er betalt inn

Kostnader ved å opprette et aksjeselskap

Elektronisk registrering i Foretaksregisteret koster 5 570 kroner (i 2020). Det er tillatt å bruke av aksjekapitalen for å betale registreringskostnadene.

Alle aksjeselskap må følge bestemmelsene i aksjeloven. Og aksjeloven stiller en rekke krav:

Krav til aksjekapitalen

• Aksjekapitalen må være minst 30 000 kroner.
• Den kan være fordelt på én eller flere aksjer.
• Alle aksjene må ha samme verdi.

Krav til firmanavnet

• Navnet på foretaket må inneholde ordet «aksjeselskap» eller forkortelsen «AS».
• Navnet skal ikke være villedende.
• Det må inneholde minst tre bokstaver fra det norske alfabetet.
• Det kan ikke alene bestå av navnet på et land, et fylke eller en kommune.

Krav som gjelder styret

• Alle aksjeselskap skal ha et styre.
• Minstekravet er å ha en styreleder.

• Styret har ansvaret for forvaltningen av selskapet og skal

  • fastsette planer og budsjetter
  • holde seg orientert om den økonomiske situasjonen i selskapet
  • velge daglig leder

Styrets medlemmer kan bli holdt erstatningsansvarlig og strafferettslig ansvarlig hvis de opptrer uaktsomt.

Krav som gjelder daglig leder

Alle aksjeselskap skal også ha en daglig leder. Daglig leder

• har møteplikt i styret
• skal lede og gjennomføre styrets vedtatte planer og strategier gjennom den daglige ledelsen av selskapet
• skal minst hver fjerde måned, i møte eller skriftlig, orientere styret om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling

Krav til vedtektene

Vedtektene bestemmer de indre forholdene i selskapet som ikke er regulert i lovverket. Vedtektene er bindende for selskapet.

Vedtektene skal inneholde opplysninger om

• hva selskapet heter
• hvor stor aksjekapitalen er
• hva som er aksjenes pålydende
• hvilken virksomhet selskapet driver
• andre bestemmelser

Krav som gjelder bokføring og regnskapsføring

• Alle aksjeselskap har regnskaps- og bokføringsplikt.

  • Alt kontantsalg skal registreres på et kassaapparat eller likeverdig system, jf. kassasystemloven.
  • Hvis selskapet selger tjenester basert på tidsbruk, må det kunne dokumenteres hvor mange timer som er utført.
• Årsregnskapet må sendes inn til regnskapsregisteret i Brønnøysundregistrene.
• Næringsoppgave 2 skal sendes inn som elektronisk vedlegg til skattemeldingen eller selskapsmeldingen.
• Aksjeselskap med enkle skatteforhold kan isteden levere næringsrapport skatt.
• Regnskap og bilag skal oppbevares i 5 år.
• Aksjeselskap med en årlig omsetning under 6 millioner kroner trenger ikke å bruke revisor.

Krav som gjelder betaling av skatt

En aksjonær kan være ansatt og ta ut lønn. Da trekker selskapet som arbeidsgiver skatten på forhånd, på grunnlag av skattekortet aksjonæren har levert inn. Lønnsutgiftene (brutto lønn og arbeidsgiveravgift) kostnadsføres i selskapet.

For utbytte som blir delt ut til aksjonærene, skal det betales 31,68 prosent skatt.

Det skal også betales skatt av overskuddet i et aksjeselskap (for 2020 var satsen 22 prosent). Denne skatten, som kalles forskuddsskatt, skal imidlertid ikke betales før året etter at overskuddet er opptjent.

Krav som gjelder betaling av merverdiavgift (mva.)

Hvis selskapet omsetter for under 50 000 kroner per kalenderår:

• Selskapet skal ikke fakturere kundene for merverdiavgift (mva.) og får heller ikke trukket fra inngående mva. som selskapet har betalt.

Hvis selskapet omsetter for over 50 000 kr per kalenderår:

• Registrer selskapet i merverdiavgiftregisteret og fakturer kundene for merverdiavgift.
• Alle varer og tjenester er mva-pliktige med mindre de er særskilt unntatt fra bestemmelsene i merverdiavgiftsloven.
• §5 i merverdiavgiftsloven spesifiserer hva som faller utenfor loven.

Fakturaene må inneholde

• navn og adresse på kjøper og selger
• selgerens organisasjonsnummer – med ordet «Foretaksregisteret» foran og bokstavene «MVA» bak
• fakturanummer, dato og årstall
• forfallsdato
• ytelsens art og omfang (dvs. hva som blir solgt, og hvor mye som blir solgt av det)
• beløp og spesifisert mva-sats og mva-beløp
• bankkontonummer

Aksjeselskap har regnskapsplikt. Dere kan føre regnskapet selv, men skattemyndighetene anbefaler å bruke en regnskapsfører hvis man ikke kan så mye om regnskapsføring fra før. Dersom dere bruker revisor, må denne være autorisert.

Både aksjonærer og andre kan være ansatt i aksjeselskapet. Hvis selskapet har ansatte, må dere

• registrere de ansatte i Aa- registeret hos Nav
• tegne yrkesskadeforsikring for de ansatte
• skrive arbeidsavtaler for alle arbeidsforhold
• opprette en skattetrekkskonto i banken
• betale arbeidsgiveravgift, normalt 14,1 prosent, 6 ganger i året
• betale feriepenger til de ansatte (minimum 10,2 prosent)
• lage en HMS-plan (plan for helse, miljø og sikkerhet)
• betale obligatorisk tjenestepensjon for de ansatte (minimum 2 prosent)

Hvilke personlige rettigheter du har, er basert på hva du tar ut i lønn. Hva du tar ut i utbytte, påvirker ikke de personlige rettighetene dine. Som lønnstaker regnes du som en «vanlig» ansatt, selv om du jobber for ditt eget selskap. Du har de samme personlige rettighetene som alle andre ansatte.

• Du har rett til 100 prosent sykepenger fra første sykedag. Det er selskapet som betaler sykepengene de første 16 kalenderdagene.
• Du har rett til dagpenger hvis du blir arbeidsledig.

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Etablerersenteret.