Behov for oppstartskapital – et eksempel
Morten og Minoo er kommet et stykke på vei med planene om å starte sin lille IT-bedrift Morten og Minoos support. Vi skal nå se hva de trenger av utstyr. Vi skal også se hvor mye kapital de trenger for å komme i gang.
Morten og Minoo har tidligere laget en forretningsplan som inneholder foreløpige planer om hvordan bedriften skal finansieres (skaffe penger). De har valgt aksjeselskap som selskapsform. De har en aksjekapital på 100 000 kroner, selv om myndighetene ikke krever mer enn 30 000 kroner.
Aksjeselskap er et selskap (bedrift), der eierne har betalt inn aksjekapital. Aksjekapital er den verdien eierne spytter inn i et aksjeselskap. Ved oppstart av et selskap (bedrift) kjøper eierne en andel av aksjene og sørger for kapital (penger) til bruk i oppstarten.
Det første de må gjøre, er å finne ut hva de trenger av utstyr for å kunne drive bedriften. Etter mye planlegging har de kommet fram til dette:
Inventar
To kontorpulter, to kontorstoler, en kundeskranke, en sittegruppe (bord og fire stoler), en sofa, to hyller for pynteting og brosjyrer, fire bilder til å henge opp på veggen, fire blomsterkrukker, to tepper.
Datautstyr
En dataserver, to bærbare pc-er, en kopimaskin (kombinert med skriver, skanning og telefaks), dataprogrammer (to lisenser med Microsoft Office, en lisens med Visma Avendo regnskaps- og fakturaprogram, to lisenser med Visma CRM kundestøtteprogram) og ett kassaapparat.
Morten og Minoo har brukt mye tid på å hente inn tilbud, og de har søkt på finn.no etter brukte gjenstander. De har nå funnet hva de trenger, og oversikten ser slik ut:
Eiendeler | ||||
|---|---|---|---|---|
Inventar | 50 000 | |||
Datautstyr | 90 000 | |||
Kontanter | 25 000 | |||
Sum | 165 000 | |||
I tillegg til eiendelene på til sammen 140 000 kroner (inventar + datautstyr) føler de behov for å ha en kontantreserve på 25 000 kroner til løpende utgifter. Det kan være kritisk å gå helt tom for kontanter. De har ikke bestilt noen eiendeler ennå, og de må først finne ut om de greier å skaffe de pengene som trengs.
Eiendelene skal de finansiere ved hjelp av oppsamlet egenkapital på 100 000 kroner, lån i banken på 50 000 kroner og en kassekreditt som utgjør 15 000 kroner.
Morten og Minoo har dermed skaffet seg oversikt over eiendeler og finansiering, og de kan lage denne oppstillingen:
Eiendeler | Egenkapital og gjeld | ||
|---|---|---|---|
Inventar | 50 000 | Egenkapital | 100 000 |
Datautstyr | 90 000 | Lån | 50 000 |
Kontanter | 25 000 | Kassekreditt | 15 000 |
Sum | 165 000 | Sum | 165 000 |
Nå er det ikke brukt penger av kassakreditten ennå, men de har fått et bilde av situasjonen. De har laget en balanse for bedriften sin.
Det heter balanse fordi summen av eiendeler og summen av egenkapital og gjeld balanserer – de er like store. Vi kan si at høyre side viser hvor pengene kommer fra, mens venstre side viser hva pengene er brukt til. Høyre side viser med andre ord kapitalanskaffelsen, og venstre side viser kapitalanvendelsen. Det er de "samme pengene" som står på de to sidene i balansen.
Kapitalanskaffelse viser altså hvor pengene kommer fra, hvordan eiendelene er finansiert. Kapitalanvendelse viser hva pengene er brukt til.