Planlegge på forhånd
Vårtegn
Det er tidlig i april og barna har i mange dager vært opptatt av at snøen blir borte og blomstene som titter opp fra marken.
De voksne ser barnas interesser og ut fra denne observasjonen leser de seg opp på fagstoff om vårblomster og flere ulike vårtegn i naturen.
Med utgangspunkt i barnas interesse lager de voksne en didaktisk plan med temaet "vårtegn". Dette passer også fint med temaet natur, miljø og teknologi i rammeplanen. På denne måten kan de voksne introdusere et nytt tema for barna, og en didaktisk plan bidrar til en trygghet for de voksne i dette arbeidet. Planen bidrar til å holde fast på og videreutvikle barnas interesser.
Når du har planlagt noe på forhånd, har du en skisse over det barna skal gjøre i praksis. Du setter da i gang en handling med fokus på det pedagogiske innholdet, det du ønsker barna skal delta i og gjøre. Innholdet blir da dels bestemt ut fra de voksnes fortolkning av rammeplanen og dels ut fra barnas interesser.
Alt går ikke etter planen
Selv om du har laget en plan på forhånd, vil det sjelden bli akkurat slik du hadde planlagt det. Blant annet vil barnas humør, ulike opplevelser og forholdet mellom barna og mellom barna og deg påvirke gjennomføringen.
Gjennom praksis vil du få flere erfaringer med ulike situasjoner som kan oppstå når du gjennomfører noe du har planlagt, sammen med barna. Disse praktiske erfaringene sammen med et faglig kunnskapsgrunnlag vil gi deg et overblikk og gjøre deg trygg. Det gir deg mulighet til å improvisere underveis i det praktiske arbeidet.
Planer og barns medvirkning
Det å ha planlagt på forhånd gjør at vi har tenkt gjennom hva vi vil gjøre, og hvorfor. I arbeidet med barn og unge skal vi ta hensyn til medvirkningen deres. Hvis vi har fullt fokus på det vi har planlagt å gjøre, kan vi risikere at vi gjennomfører noe uten å tenke på eller ta hensyn til barnas innspill og medvirkning. Det gjør at vi mister kontakten med barnas levde liv. Det kan føre til at barna blir mindre motivert og bare lærer å tilpasse seg omgivelsene i stedet for å bli aktive utforskere og deltakere i fellesskapet.
Det er viktig at vi hele tiden analyserer, reflekterer over og vurderer om det planlagte innholdet samsvarer med det barna er opptatt av, motivert for og det de interesserer seg for. I det praktiske arbeidet skal vi heller ikke følge planer til punkt og prikke, som en manual. Planene skal fungere som et grunnlag som viser oss hvor vi vil når vi former innholdet i det daglige livet.
Planlegge på grunnlag av den aktuelle situasjonen
Å planlegge på grunnlag av den aktuelle situasjonen er også en naturlig måte å organisere arbeidet på. I mange situasjoner vil det være uaktuelt å planlegge på forhånd fordi det kan føre til noe helt annet enn det som motiverer og interesserer barna i de konkrete situasjonene. Når vi ikke har planlagt på forhånd, har vi større mulighet til å være til stede i nuet sammen med barna. Det gir oss mulighet til å gjennomføre interessante og aktuelle handlinger ut fra det som oppstår her og nå.
Utforske vann
En dag under måltidet eksperimenterer barna med vann. De heller vann opp til kanten for å se hvor mye vann de kan ha i glasset før det renner over. De studerer hva som skjer, og et barn sier: "Vi prøver å putte noe i vannet."
Den voksne griper situasjonen og prøver å skape oppmerksomhet om elementet vann. Den voksne forteller at noe vil flyte, og noe vil synke, og at helt små dyr kan gå på vannet.
Sammen med barna planlegger de voksne at de etter måltidet vil undersøke dette grundigere. De planlegger å gå en tur i skogen for å undersøke og eksperimentere med ulikt materiell for å se om det flyter eller synker i vann, og se om de ser en vannløper som går på vannet også.
Her og nå-planlegging
En slik her og nå-planlegging som i eksempelet over, gir plass til barnas egne undersøkelser og undring og åpner for en umiddelbar opplevelse av at det er meningsfullt. Det gir barna mulighet til å bidra med egne tanker, idéer og initiativ. En undring og nysgjerrighet som gir motivasjon til å forstå og å finne forklaringer på ulike fenomener.
Denne måten å arbeide på gjør at praksisen blir mer prosessorientert, i stedet for en praksis som på forhånd har definert mål og innhold. Barna får større mulighet til å gjøre egne undersøkelser, eksperimentere og stille spørsmål ut fra egne interesser og motivasjon. Det er barna som skaper praksisen, det er de som finner ut av hva de skal gjøre, og hvordan de skal handle. Denne måten å arbeide på viser at du har tillit til at barnas egne undersøkelser bidrar til trivsel og læring.
Ja takk, begge deler!
I en hverdag med vekt på lek og selvvalgte aktiviteter bør vi organisere arbeidet vårt slik at det er plass til begge disse formene for planlegging. Vi sikrer oss at vi tar hensyn til barns innspill og medvirkning, noe som innbyr til barns egen utforsking og læring. Det gir større muligheter både for trivsel og læring. Barnet blir sett som et menneske med egne rettigheter og som aktør i egen læring.
Utfordringer til deg
Hva tenker du at det å planlegge ut fra den aktuelle situasjonen vil bidra til for barna?
Hvorfor er det nødvendig å ha rom for både planlegging på forhånd og her og nå-planlegging i arbeid med barn og unge?
Hvorfor er det nødvendig å ta hensyn til barns innspill, interesser og engasjement når dere planlegger innholdet i barnas hverdag?
Kilde
Boström, S. (2016). Fra børnehave til skole: Fra barn til elev. I M. Øksnes & E. Sundsdal (Red.). Læring (s. 117–141). Cappelen Damm Akademisk.