Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hva er psykisk helse?

Psykisk helse handler om hvordan vi har det med oss selv, og hvordan vi takler livets opp- og nedturer. Vi har alle en psykisk helse, og det er mye som påvirker den på godt og vondt.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
En jente holder opp et bilde av to øyne. Foto.

Hva forbinder du med ordet helse? Kanskje tenker du først og fremst på fysisk helse og ser for deg hvite frakker, sykehus og medisiner?

Helsa vår sier noe om hvordan vi har det, om vi er friske eller syke eller noe midt i mellom. Vi kan se for oss helse som en linje med «velvære» på den ene siden og «sykdom» på den andre, og så kan vi tenke oss at vi gjennom livet stadig beveger oss mellom disse to ytterpunktene både fysisk og psykisk.

Helse er ikke bare det å være frisk eller syk, men handler også om det som skjer inni oss; våre tanker, følelser og hvordan vi opplever hverdagen . Med andre ord kan helsa vår være både synlig og usynlig for andre.

Ungdommer som snakker sammen. Foto.

Fysisk og psykisk helse

Man kan si at psykisk helse er den følelsesmessige og mentale delen av helsebegrepet – altså den delen av helsa som handler om tanker og følelser. Psykisk helse sier noe om hvordan vi forholder oss til og håndterer følelsene og tankene våre, også i relasjon til andre. Psykisk helse er altså ikke bare hva vi føler og hvordan vi har det, men hvordan vi klarer oss i livet, særlig når det er vanskelig.

Psykisk og fysisk helse henger sammen og er på mange måter to sider av samme sak. Ofte kan det være vanskelig å skille dem fra hverandre. Når vi har vondt i kroppen, kan det gå utover psyken. Når vi ikke har det godt psykisk, kjenner vi det ofte i kroppen. Vi vet ikke alltid om smerter og ubehag har et fysisk eller psykisk utgangspunkt, eller kanskje begge deler.

Eksempler på at fysisk og psykisk helse henger sammen:

  • Hvis du er engstelig for noe, er det vanlig å kjenne at du for eksempel blir stiv i nakken, kvalm eller får vondt i magen.
  • Hvis du for eksempel får influensa, er det ikke så rart om du også blir litt nedfor psykisk, når du har smerter i kroppen og må holde deg unna venner og fritidsaktiviteter.
  • Hvis du er veldig trist, kan du for eksempel kjenne at du blir kraftløs, trøtt og mister matlysten.
  • Når man er sulten og blodsukkeret er lavt, blir man ofte lettere irritert og sint.
Hvordan defineres psykisk helse?

Både helse og psykisk helse kan defineres på ulike måter. Store medisinske leksikon definerer psykisk helse som vår til enhver tid opplevelse av trivsel. Trivsel sier noe om hvordan vi har det. Og hvordan vi har det, påvirkes av hvordan vi håndterer livets utfordringer, og hvordan vi samhandler med andre. Trivsel er heller ikke noe vi har full kontroll over selv. Samfunnet vi lever i, miljøet i klassen og forholdet til de vi er glade i, vil påvirke vår trivsel og dermed vår psykiske helse.

Selvfølelse

Selvfølelse er grunnsteinen i den psykiske helsa vår og er viktig for hvordan vi har det. Selvfølelse handler om hva vi føler og synes om oss selv som person. Hvis vi har god selvfølelse, kjenner vi oss stort sett verdifulle uansett om vi mestrer eller feiler.

Hvis vi har dårlig selvfølelse, har vi et negativt syn på oss selv. Dette gjør oss mer sårbare for psykiske vansker . Dårlig selvfølelse kan føre til selvplaging. Det kan også være til hinder for gode vennskap fordi vi blir redde for å si hva vi mener i frykt for å bli avvist.

To hender holder rundt hverandre. Foto

Hva påvirker vår psykiske helse?

Hvordan vi lever livet vårt, påvirker helsa vår både positivt og negativt. Uansett om vi har god eller dårlig helse, så er helse noe alle har og alle må forholde seg til. Sånn er det også med psykisk helse.

Hvis vi for eksempel stresser mye og ikke spiser eller sover nok, vil det over tid påvirke helsa vår både fysisk og psykisk. Vi kan få fysiske reaksjoner som kvalme, smerter i kroppen og utmattelse. Psykiske reaksjoner kan for eksempel være frykt, tristhet og problemer med å kontrollere sinnet. Det samme gjelder hvis de vi er glade i, gjør oss vondt, eller vi blir utsatt for mobbing, vold eller overgrep. Dårlig råd og foreldre eller søsken som strever med egen helse vil også være faktorer som kan påvirke vår psykiske helse.

Ungdommer som snakker sammen. Foto.

En god livsstil med nok søvn, bevegelse og et godt kosthold er viktig både for den psykiske og fysiske helsa. Å ha mennesker rundt oss som vi er glade i, samt å føle at vi hører til et sted, er avgjørende for hvordan vi har det.

Vi kan gjøre mye for å styrke og ta vare på den psykiske helsa vår slik at vi lettere klarer å takle motgang. Likevel er det sånn som med helsa vår ellers; uansett hvor bevisste vi er på vår egen livsstil, så kan vi likevel ha det dårlig eller bli syke. Sykdom, skade og smerte kan noen ganger komme plutselig og uventet. Andre ganger har dette bygget seg opp over tid, og da kan vi ha mulighet til å søke hjelp tidlig slik at det ikke blir verre.

Denne artikkelen er skrevet av Skoleprogrammet VIP

Kilder

Andersen, A.J.W. (2018). Psykisk helse. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/psykisk_helse

Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium. Den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal akademisk

Bakken, A. (2019) Ungdata 2019. Nasjonale resultater (NOVA rapport 9/19). Hentet fra https://fagarkivet.oslomet.no/en/item/asset/dspace:15946/Ungdata-2019-Nettversjon.pdf

Braut, G.S. (2020). Helse. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/helse

Skoleprogrammet VIP. (2017) Sånn er livet. Elevhefte til gjennomføring av VIP.

Sist oppdatert 04.04.2020
Skrevet av Jorid Bakken Steigum

Læringsressurser

Helse