Språksituasjonen i Norge i dag
Før du begynner å lese:
Hva vet du om språksituasjonen i Norge i dag?
Niåringen frå Ørsta sit med iPaden på fanget ein haustdag. Han syner fram kva program dei bruker i undervisninga på skolen. Få av dei er laga i Noreg, ingen av dei er på nynorsk. [...] I helgene likar han å sjå ein serie på Disney Channel. Den eldre søstera er helst på YouTube. Mora likar best seriar på Netflix.
Språkrådets framtidsutvalg, 2018
Hvor mange sosiale medieplattformer er du på? Og når så du lineær-tv sist? Medievanene våre har endra seg raskt på få år. Vi blir eksponert for engelsk i tidligere alder enn før og tilbringer mer tid foran skjerm enn noen gang. Derfor møter barn og unge mindre norsk i oppveksten enn tidligere. Dessuten må de norske medieaktørene konkurrere mot internasjonale giganter som produserer engelskspråklig innhold. Over halvparten av alle norske husstander abonnerer på Netflix, og de unge bruker mer tid på YouTube enn på tv.
Ufordringer og løsninger
Den norske ungdomsserien Skam, som gikk på NRK mellom 2015 og 2017, ble en internasjonal suksess. Plutselig var norsk det "hotteste" språket rundt om i verden. Skal norsk også være "hot" i Norge, må vi lage mye nok og godt nok medieinnhold på norsk – og gjøre innholdet lett tilgjengelig. Det gjelder for eksempel film, serier, tv-show, musikk og spill, men også nyhetsformidling og folkeopplysning. Så lenge norsk og samisk er språka vi bruker i det offentlige, er det viktig for demokratiet at vi møter og bruker disse språka i mediehverdagen. Det gjelder både nynorsk og bokmål, dialektmangfoldet, samt de nasjonale minoritetsspråka og norsk tegnspråk. Dette koster selvsagt penger, og den internasjonale konkurransen er stor.
Lag ei liste: Hvor mange norskspråklige serier eller filmer har du sett den siste måneden? Og hvor mange engelskspråklige serier eller filmer har du sett i samme tidsrom?
Olga (92) bur framleis heime. Det kan ho gjere fordi ho har god hjelp i teknologien rundt seg: Treng ho å skru på lyset, seier ho det høgt. Kjøleskapet bestiller ekstra mjølk når det ikkje er meir igjen, og ho snakkar til ei mobil eining når ho treng ekstra tilsyn frå eldresenteret, som også reknar ut kva medisin ho treng for hjartet.
Språkrådets framtidsutvalg, 2018
I Norge er vi raskt ute med å bruke ny teknologi. Dagens språkteknologi er mer avansert enn vi kunne forestille oss for bare få år siden. Det er ikke veldig lenge siden oversettelsesmaskiner var science ficton eller bare noe som eksisterte i Donald-bladene. Nå kan du snakke til mobilen din på norsk, og i neste øyeblikk snakker den polsk til deg. Vi blir mer og mer avhengige av fordelene en slik teknologi gir oss i jobb, skole og hverdag.
Utfordringer og løsninger
Se for deg at helsa di er i hendene på taleteknologi som ikke forstår hva du sier. Ofte finnes ny teknologi bare på engelsk, og å oversette programvaren til norsk er ikke akkurat førsteprioritet hos store, internasjonale aktører. Når programvaren likevel er tilpassa norsk, er den kanskje ikke like god som for engelsk, eller den forstår ikke vossamål.
Den største utfordringen vår er derfor å legge til rette for og utvikle teknologi som både forstår norsk – dialekter og begge skriftspråka – og minoritetsspråka våre. Teknologien må dessuten være god nok til å konkurrere med engelskspråklig programvare. Dersom vi ikke klarer det, får ikke alle lik tilgang til informasjon og tjenester, som er et alvorlig problem for demokratiet og velferdssamfunnet. Det er også et velferdsproblem. Dessuten truer den språkteknologiske engelskdominansen det språklige mangfoldet. Språk med få språkbrukere, for eksempel samisk – eller nynorsk – taper i møtet med den engelskdominerte språkteknologien.
Tenk over og diskuter: Hvilke muligheter gir språkteknologien oss – i dag og i framtida?
Kanskje er det mange ulike morsmål i klassen din. Kanskje snakker du selv norsk på skolen, engelsk med venner og et annet morsmål hjemme. Det språklige mangfoldet har nemlig økt i takt med samfunnsendringer de siste åra. Engelsk får stadig større innpass i det norske samfunnet, særlig i akademia og deler av næringslivet, men også i hverdagen. I tillegg fins det i dag trolig 200–300 minoritetsspråk i Norge – såkalte innvandrerspråk.
Norge har faktisk vært et flerspråklig samfunn lenge. Urfolkspråket samisk er i dag likestilt med norsk innenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Dessuten finner vi norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråka kvensk, romani og romanes, som har lang tradisjon i Norge. Norge har et særlig ansvar for disse minoritetsspråka, og de er en viktig del av norsk kulturarv.
Utfordringer
Nynorsk er under sterkt press fra bokmål og fra engelsk. Det kan du lese mer om nedenfor under overskriften "Særlige utfordringer for nynorsk". Utover nynorsksituasjonen er det særlig to hovedutfordringer knytta til det flerspråklige Norge:
Samisk og de nasjonale minoritetsspråka er under sterkt press fra norsk og engelsk.
Flerspråklighet ses på som en byrde heller enn en ressurs.
Norge er forplikta til å fremme samisk og de nasjonale minoritetsspråka, og til å verne om både språka og språkbrukernes rettigheter. Det skjer blant annet gjennom å spre kunnskap om språka, utvikle læremidler, styrke opplæring og forskning – og generelt gjøre dem mer synlige i samfunnet. Selv om minoritetsspråkas rettigheter er nedfelt i loven, blir de dessverre ikke alltid oppfylt.
Asria er på fireårskontroll med sonen Yusef. "Eg håper de snakkar norsk med guten heime?" [seier helsesjukepleiaren] Det må Asria svare nei til. Dei snakkar somali heime, av og til arabisk. Yusef har lært seg godt norsk i barnehagen, men helsesjukepleiar meiner det kan vere skadeleg for norskopplæringa om han høyrer for mykje somali heime. Asria er skamfull.
Språkrådets framtidsutvalg, 2018
Asria og Yusefs situasjon i eksempelet over er vanlig. Kanskje er det fordi mange tror flerspråklighet hemmer barns språkutvikling. Og kanskje er det fordi mange mener det er viktigere at barnet lærer majoritetsspråket. Slike holdninger har også kvener, samer, døve og hørselshemma blitt møtt med. Ifølge forskning er det derimot ikke skadelig for barn å vokse opp med å snakke et annet språk enn norsk hjemme. Forskerne er enige om at det beste for barn, er at foreldrene snakker det språket de selv kan best.
Vi må likevel legge til rette for at alle har kompetanse i majoritetsspråket norsk. Det er for eksempel utfordrende for et barn å begynne på skolen uten å kunne det språket som blir brukt i klasserommet. Det økende språklige mangfoldet gjør det derfor viktigere enn noen gang å gi alle tilgang til norsk. Det offentlige har et stort ansvar for å spre kunnskap om flerspråklighet og å skape forståelse for at flerspråklighet er en ressurs, ikke en byrde.
Hvilke råd vil du gi? Hvordan kan vi utnytte flerspråklighet til noe positivt i klasserommet og i samfunnet ellers?
På en arbeidsplass i Oslo går alarmen en tidlig morgen. Et stillas har falt ned. Arbeidslederen denne dagen, en polakk som har vært flere år i Norge, kan ikke ringe ambulansetjenesten og forklare hvor de er. Han snakker verken norsk eller engelsk. [...] det er én person i arbeidsstokken som kan gjøre seg forstått når det trengs. Han er imidlertid ikke på jobb denne dagen, og konsekvensen er fatal. Hjelpen kommer for sent.
Språkrådets framtidsutvalg, 2018
Uansett om du skal ut i arbeidslivet eller studere videre etter endt videregående utdanning, vil du møte på et flerspråklig miljø. For eksempel er over en tredjedel av arbeidsstokken i byggenæringa utlendinger, og arbeidslivet vil bli multinasjonalt også i framtida. Du kommer helt sikkert også til å bruke engelsk – kanskje bare en gang i blant, eller kanskje som det eneste språket. Engelsk er nemlig i ferd med å fortrenge norsk både i akademia og på ulike områder innenfor arbeidslivet.
Utfordringer og ansvar
På en flerspråklig arbeidsplass kan det selvsagt oppstå kommunikasjonsproblemer. I eksempelet over fører det til dødsfall. Undersøkelser viser også at de som ikke kan norsk, blir ansett som dårligere arbeidskraft med dårligere lønn og arbeidsvilkår. I tillegg er det påvist at ungdom vegrer seg for å søke bygg- og anleggsfag fordi bransjen domineres av utenlandsk arbeidskraft. Det påvirker også lønnsutviklinga, og gjør det vanskelig å skape sosialt fellesskap på jobb.
Vi har først og fremst et behov for god norskopplæring og lovfesta rettigheter for arbeidstakerne. Ansvaret ligger både hos myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne selv.
Tenk over: Har du konkrete planer for egen jobbframtid? Hva vet du om språkforholdene i den framtidige jobbhverdagen din?
Skolen er viktig for språkopplæringa, og der står norskfaget sentralt. Men både skolen og norskfaget er i endring. Økt innvandring, digitalisering av klasserommet og engelskpåvirkning er samfunnstrender som påvirker skolen. Sju prosent av elevene i landet får særskilt norskopplæring fordi de har et annet morsmål enn norsk. I Oslo er tallet 20 prosent. Dessuten endrer digitaliseringa hva og hvordan vi leser og skriver på skolen. Mer foregår på skjerm, og fremdeles er mange av de digitale hjelpemidlene engelskspråklige. Det gir dårligere kår for norsk – særlig nynorsk.
Tenk over og diskuter: Hvilke fordeler og/eller ulemper ser du med at du har kunstig intelligens, oversettelsesprogram, digitale ordbøker og internett tilgjengelig når du lærer deg språk?
Utfordringer
Alle bør kunne få grunnleggende lese- og skriveopplæring på morsmålet sitt, og skolen må utnytte det flerspråklige klasserommet som en ressurs. Samtidig er det viktig å sørge for at alle får lik mulighet til å lære norsk. God kompetanse i hovedspråket er viktig for god deltakelse i samfunnet, for kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggerne, og for det nasjonale fellesskapet. Deltakelse, kommunikasjon og fellesskap er avgjørende for et velfungerende demokrati.
Samtidig blir verden stadig mindre, og vi blir stadig mer internasjonale. Engelsk er lingua franca i Norge og verden, og vi trenger gode engelskkunnskaper. Derfor må skolen sørge for god norskopplæring så vel som god engelskopplæring.
Når det gjelder digitaliseringa i klasserommet, må vi blant annet jobbe for at elever får oppfylt de språklige rettighetene sine. Det gjelder blant annet elever med nynorsk som hovedmål, som har krav på nynorske læremidler.
Særlige utfordringer for nynorsk
Selv om nynorsk og bokmål er likestilte, har nynorsk vanskeligere levevilkår. Nynorsk er under press, og som mindretallsspråk i skolen og i samfunnet får det særbehandling. Elever med bokmål som hovedmål er omgitt av bokmål, mens elever med nynorsk som hovedmål har mange færre språklige forbilder. Dessuten er læringsressursene på bokmål både flere og i mange tilfeller bedre enn ressursene på nynorsk. Dette er særlig utfordrende i ei tid der læringsressursene i stor grad er digitale – og bare eksisterer på bokmål eller engelsk. Attpåtil opplever mange nynorskbrukere at skriftspråket deres har lavere status enn bokmål.
Hvordan løser vi utfordringene for nynorsk?
Språkrådet framtidsutvalg (2018) foreslår følgende for å styrke nynorskens posisjon:
Elever med nynorsk som hovedmål må møte mer nynorsk i skolen.
Det må bli strengere regler for språk i læringsressurser.
Vi må vurdere hvorvidt elever i ungdomsskolen skal ha rett til undervisning på hovedmålet sitt sammen med andre elever med samme hovedmål.
Dagens sidemålsordning med egen eksamen og standpunktkarakter kan gjøres annerledes – så lenge formålet er å styrke nynorskens posisjon i skole og samfunn.
Elevene bør vurderes i nynorsk og bokmål istedenfor sidemål og hovedmål for å tydeliggjøre hvilken kompetanse elevene faktisk har i de to skriftspråka. Elever med andre morsmål enn norsk bør få mulighet til å lære begge skriftspråka.
Han sitter midt i forelesningssalen på et norsk universitet og hører foreleseren legge fram dagens oppgaver på engelsk, ikke engang godt engelsk. Men all faglitteratur er på engelsk, alle fagtermer er det. Han vet han kommer til å skrive masteroppgaven sin på engelsk. På hans fagområde er det nesten ingen som skriver på norsk lenger.
Språkrådets framtidsutvalg, 2018
Internasjonaliseringa i samfunnet fører til at norsk blir erstatta av engelsk på flere områder, som i eksempelet ovenfor. Når et språk blir erstatta av et annet innenfor et bestemt samfunnsområde på denne måten, kaller vi det domenetap. I ytterste konsekvens forsvinner norsk helt.
Hvorfor bør vi unngå domenetap?
Norsk må kunne brukes til å formidle spesialisert kunnskap dersom språket skal fungere som samfunnsbærende språk i framtida. Hvis engelsk tar over i høyere utdanning for eksempel, forsvinner norsk fagspråk for det fagområdet. Og siden det også kan være veldig varierende kvalitet på den engelsken som blir brukt i undervisninga, kan norske studenter ende opp med et fagspråk som verken er godt nok på engelsk eller norsk. På samme tid viser undersøkelser at arbeidsgivere trekker fram norskkunnskaper som den viktigste språkkompetansen.
Kort oppsummert:
For å beskrive språksituasjonen i Norge i dag, kan vi bruke seks hovedkategorier:
Mediespråk i endring
En språkteknologisk hverdag
Det flerspråklige Norge
Språkmangfold i arbeidslivet
Språk i skolen
Språkvalg i akademia
Hva husker du fra det du har lest? Skriv ned stikkord til hvert punkt. Bruk punkta og stikkorda til å oppsummere språksituasjonen i dag sammen med en medelev.
Savner du noe? Er det noen momenter du mener burde vært med som mangler? Sjekk om det står noe om det i språkloven fra 2022. (Tips: Trykk ctrl+F eller cmd+F og skriv inn ordet du vil lete etter i søkefeltet.)
Guoskevaš sisdoallu
Norsk språkstyring handler om norsk språkpolitikk og språknormering før og nå.
Les om de kulturelle, teknologiske og sosiale forholdene som ubevisst påvirker språket vårt.