Hvorfor laga Ivar Aasen nynorsk?

Diskuter disse tre påstandene i klassen:

1. Det er viktig å ha et norsk skriftspråk fordi det sier noe om vår nasjonale identitet.
2. Det er viktig at det norske språket er lett å lære, og bruke, for alle i landet vårt.
3. Det er viktig at skriftspråket likner mest mulig på talespråket.

Nå skal dere jobbe med en artikkel Ivar Aasen skrev i 1836, altså før han starta med å lage landsmålet. Her blir du kjent med språksynet til den ivrige "språknerden" fra Ørsta.

Dere kan enten lese Aasens tekst i original språkdrakt eller en modernisert versjon vi har laga.

I grupper:

1. En på gruppa leser det første avsnittet høyt for de andre i gruppa.
2. Oppsummer innholdet i avsnittet med 1–3 setninger. Skriv ned.
3. Gå gjennom resten av teksten på samme måte.

Aleine:

Oppsummer det du mener er hovedsynet i artikkelen. Skriv 8–15 setninger. Du skal legge vekt på:

1. Hvorfor ønsker Ivar Aasen å lage et nytt norsk skriftspråk?
2. Hvordan vil han gå fram for å lage dette skriftspråket?

I plenum:

Diskuter det dere har skrevet ned: Er dere enige om, og forstår dere, hva som er Ivar Aasens språkprosjekt?

Nå har dere forhåpentligvis forstått hva som er Aasens språksyn. Neste steg blir å forstå hvorfor Aasen hadde dette språksynet

Vi skal vende tilbake til påstandene dere diskuterte i del 1, men vi har bytta ut noen få ord:

• Det var viktig for Aasen å ha et norsk skriftspråk fordi det sa noe om den nasjonale identiteten vår.
• Det var viktig for Aasen at det norske språket var lett å lære, og bruke, for alle i landet vårt.
• Det var viktig for Aasen at skriftspråket skulle likne talemålet.

1. Lim Ivar Aasens artikkel inn i et tekstredigeringsprogram. Marker alle deler av teksten der du finner tankesettet fra påstand 1 igjen i Aasens tekst . Du kan gjerne bruke en fargekode (for eksempel rødt).
2. Gjør det samme, men ta nå for deg påstand 2 og 3, og marker disse med andre farger.

Nå skal du øve deg på å bruke fagbegreper for å forklare Aasens språksyn. Vi sier nemlig at Ivar Aasen arbeida etter:

• Nasjonale motiv: En selvstendig nasjon måtte ha sitt eget språk, et språk som er typisk for den nasjonale folkeånden.
• Demokratiske motiv: I et demokrati har alle rett til å bli hørt og til å delta – da må man også ha et språk å uttrykke seg på.
• Pedagogiske motiv: Språket må ligge tett opp til talemålet til folk flest, slik at alle lett kan lære og bruke det.

1. Se på hvordan du fargekoda teksten i del 3. Klarer du å gjenkjenne henholdsvis nasjonale, demokratiske og pedagogiske motiv hos Ivar Aasen?
2. De tre påstandene dere diskuterte i del 1, var altså egentlig en sjekk på om dere mener språket skal ha både nasjonale, demokratiske og pedagogisk funksjon. Var dere enige med Ivar Aasen?

Ivar Aasen var ikke ei ensom stjerne. Jakta på folkesjela og interessen for allmenheten var typisk for romantikken. I Norge ble allmenheten først og fremst representert av bondestanden.

Les artikkelen "Kulturnasjonalismen 1830–1870" fra Universitetet i Oslo og skriv en kort tekst der du viser hvordan Aasens nasjonale og demokratiske motiver var typisk på 1800-tallet.

Påstand:

• Om du har nynorsk som sidemål, men gjerne skulle sluppet, er det i hvert fall ikke Ivar Aasen du skal være sint på.

Det er nemlig ei setning mot slutten av essayet "Om skriftspråket vårt" som beviser at påstanden over er rett. Klarer du å finne den?