Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Kirsebær

Kirsebær er en steinfrukt og i slekt med plommer. Kirsebær er egentlig en betegnelse som omfatter to hovedgrupper: søtkirsebær, som i Norge blir kalt for moreller, og surkirsebær, som vi her kaller kirsebær.


Kirsebær kommer opprinnelig fra området rundt Adriaterhavet, men vokser nå vilt flere steder i Europa og andre deler av verden. Mange har også disse fruktene på egne trær i hagen. Kirsebær har mørk rød farge på skall og fruktkjøtt og smaker surt. Frukten brukes derfor mest til safting eller annen foredling.

Bruksområde

Kirsebær har en svært sur og syrlig smak og passer best til å bli konservert. De kan likevel spises naturelle sammen med yoghurt eller i fruktsalat. Ved foredling er surkirsebær egnet til saft-, vin- og likørproduksjon. Frukten kan også brukes til kompott eller syltetøy.

Kvalitetskrav

Kirsebær skal være rene, hele, faste i skallet og uten sprekker eller andre skader. De skal også være fri for skader påført av innsekter og fugler. Skallet skal være blankt uten bløte eller mørke flekker. Modne kirsebær skal ha dyp rød farge.

Næringsinnhold

Kirsebær er kalorifattig. Frukten inneholder en del jern og fosfor samt A-, B- og C-vitaminer.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Lagring

0–2°C. Kirsebær har kort holdbarhet og bør oppbevares så nær 0– 2 °C som mulig, og med høy luftfuktighet.

Norsk sesong

Juni–september.

CC BY-NC-ND 4.0Vuoigatvuođaguoddi: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Maŋemusat ođastuvvon 03/25/2020