Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Daddel

Daddel er en gammel kulturplante. Den kommer opprinnelig fra India, der den ble dyrket for over 8000 år siden. I dag dyrkes det mest dadler i Nord-Afrika og i Midtøsten. Frukten vokser på palmer, der dadlene henger under palmeblada i store klaser. Hver klase kan inneholde mer enn 2000 dadler.

Daddel er en steinfrukt med en avlang, hard kjerne. Frukten er oval i formen og ca. 3–5 cm lang. Skallet er tynt og sprøtt, blankt og brunt i fargen, og kan spises. Selve fruktkjøttet er gulbrunt og smaker søtt. Dadler spises både ferske og tørka, men det meste som selges i Norge, er tørka. På grunn av det høye sukkerinnholdet er dadler ofte klebrige.

Bruksområde

Dadler er gode å spise naturelle som snacks. De kan deles og renses og tas med i fruktsalater, som kakefyll eller i pai. Den søte smaken er en spennende kontrast i skinke- og ostesalat. De kan også brukes til konfekt. Ta ut kjernen og fyll hulrommet ned marsipan eller mandelmasse og dypp daddelen i smelta sjokolade. Strø på med kokosmasse.

Næringsinnhold

Daddelen har stor ernæringsmessig betydning i de landa denne frukten kommer fra. Den er kaloririk og inneholder A- og B-vitaminer, i tillegg til mineraler. særlig kalium, kalsium, fosfor og jern. Siden frukten bare inneholder 27 prosent vann, kan vi betrakte den som et konsentrert protein-, vitamin-, fruktsukker- og fibertilskudd.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Kvalitetskrav

Dadler skal være blanke i skallet uten antydning til sprekker eller andre skader. De må ikke være uttørka.

Fiken og dadler. Video: Opplysningskontoret for frukt og grønt / CC BY-NC-ND 4.0
CC BY-NC-ND 4.0Vuoigatvuođaguoddi: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Maŋemusat ođastuvvon 04/17/2020