Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Ostebord

Et ostebord kan bestå av mange ulike typer ost og godt tilbehør, og det kan brukes til ulike anledninger.

Ost

En osteanretning kan gjøres genialt enkel eller avansert og spennende. Ostebord er populært, enten det serveres som et måltid i seg selv eller som forrett eller dessert. Et ostebord bør ha en representant fra hver ostefamilie, da vil alle finne en ost de liker. Her vil vi se på hvordan man enkelt kan komponere et ostefat eller ostebord, alt etter hvor mange personer som skal spise. Innledningsvis kommer noen tips som kan være nyttige i komponeringen av en osteanretning.

Utvalg

En osteanretning bør ha en representant fra hver ostefamilie:

  • blåmuggost: gorgonzola, Royal blue, Norzola, Normanna, stilton

  • hvitmuggost: brie, camembert, chevre, Saint Marcellin

  • kittmodnet ost: Ridder, Port Salut, Munster, Saint Albray

  • ferskost/fløteost: Snøfrisk, kremost, smelteost (Buko), mascarpone, ricotta

  • faste og halvfaste oster: Jarlsberg, sveitserost, edamer

Temperering

Osten smaker best når den er riktig temperert. De fleste oster får fram den gode smaken og aromaen etter omtrent en time i romtemperatur. Det er alltid lurt å skjære osten mens den er kald – tempererte oster er myke og vanskeligere å skjære pene stykker av.

Oppdeling

For at osten skal se innbydende ut, er det viktig å bruke riktige redskaper under oppskjæringa. En stor kniv er nødvendig for å dele opp store, runde oster, mens en riflet tomatkniv eller en rotkniv er hendig når osten skal skjæres i serveringsklare stykker. Ostehøvelen passer best til faste, hvite oster.

Når man skjærer med kalde kniver, har ostene en tendens til å klebe. Sett derfor knivene i varmt vann underveis, da vil det være lettere å skjære pene stykker. Vær også nøye med å bytte kniver ofte siden forskjellige ostetyper lett tar smak av hverandre.

Presentasjon

Ost trenger ikke nødvendigvis serveres på fat. Ofte kan det være spennende å benytte originale anretninger på ostebordet. Flate steiner, rustikke trefjøler, speilplater, aluminiumsfolie – mulighetene er mange.

Tilbehør

  • brød: gjerne flere typer brød – smaksatte, grove, fine og glutenfrie

  • kjeks: nøytrale, søte, salte og krydrede kjekstyper

  • smør: ulike typer smør eller margarin, og gjerne lettmargarin for dem som ønsker dette

  • frukt: Søt og godt modnet frukt passer perfekt til ost, som pærer, aprikoser, ferskener og druer.

  • nøtter: Salte og ristede nøtter er godt tilbehør til ost.

  • honning: Serveres ost som dessert, er honning og salte nøtter et godt følge.

  • grønnsaker: Reddik, stangselleri, paprika og så videre har lenge vært tradisjonelt tilbehør til osteanretninger. Man kan selvfølgelig servere dette til ost, men skal det serveres vin til osten, vil vinen da bli "slått i hjel" av de rå grønnsakene.

  • spekeskinke og ulike salamityper: Servert med sølvløk og sylteagurk passer spekeskinke og salami sammen med enkelte typer ost.

Mengdeberegning

Vanligvis går det mer av milde oster enn av skarpe, så beregn alltid mest av de milde ostetypene. En tommelfingerregel for beregning av ost per person er:

200 g til "osteaften"
150 g til snacks
50 g til forrett
75 g til dessert

Drikke

En frisk hvitvin med litt sødme. Øl kan også passe til ost.

Alkoholfritt

Eplejus, druejus, eplesider og mineralvann.

CC BY-NC-ND 4.0Dán lea/leat čállán Ketil Lyngvær ja Jannike Gausdal. Vuoigatvuođaguoddi: Opplysningskontoret for meieriprodukter
Maŋemusat ođastuvvon 11/02/2022