Informasjons- og kommunikasjonsnettverkene
Historisk har vi hatt ulike systemer for overføring av telefonsamtaler, kringkastingssendinger (radio og tv) og datainformasjon.
Nå har vi fått fiberkabler og svært gode trådløse overføringer enten via mobiltelefon eller satellitt. Dette gjør at vi kan gjøre alt gjennom en mobiltelefon, en satellitt eller en fiberoptisk kabel.
Fra 1960 til 2009 hadde Norge et analogt bakkenett som distribuerte tv-signaler. I dag har vi et digitalt bakkenett i stedet. Det digitale bakkenettet er bygd ut og drives av Norges Televisjon AS, og selskapet har konsesjon for perioden 1. juni 2006 – 1. juni 2021.
Det nye digitale bakkenettet består av 430 hovedsendere som dekker cirka 98 prosent av husstandene og 87 prosent av fritidsboliger og hytter. I tillegg er det satt opp 531 satellittskyggesendere for å sikre dekning for personer som bor i områder som verken kan ta inn digital-tv-signaler via satellitt eller kabel.
Lenke til artikkel om Norges Televisjon på Wikipedia.
En mobiltelefon er en kombinert radiosender og -mottaker som er knyttet til et telefonnett. I et mobilnettverk kalles håndsettet en mobilstasjon eller terminal, mens de landbaserte radiosenderne kalles basestasjoner.
Basestasjoner
Basestasjonene er forbundet med hverandre via fiberkabler og koblet sammen i digitale telefonsentraler hos mobiloperatørene. Normalt vil en mobilsamtale i Norge gå trådløst mellom mobilenhetene og nærmeste basestasjon, og via fiberkabel i bakken mellom basestasjonene. Mobiltelefoni avhenger av at det er mobildekning i det området du befinner deg i. Mobiltelefoni kan også skje ved bruk av kommunikasjonssatellitter i stedet for basestasjoner.
NMT – førstegenerasjonsnettet
Mobiltelefoner har eksistert siden midten av 1950-tallet, men det var først fra 1981 at mobiltelefoni startet for fullt gjennom utbyggingen av et nordisk mobiltelefonnett. Mange nettverk er bygd ut for trådløs telefoni over tid. Det startet med NMT-nettet (NordiskMobilTelefon), som vi i dag omtaler som førstegenerasjonsnettet. Først fikk vi NMT 450-nettet, og deretter NMT 900-nettet. Begge disse er nedlagt i dag.
GSM – 2G-nett
I 1993 startet utbyggingen av andregenerasjonsnettet (2G-nettet), og vi fikk vårt første GSM-nett. GSM-standarden gjorde det mulig å sende tekstmeldinger i tillegg til å ringe. Det ble også mulig å surfe på Internett ved hjelp av en nettleserprotokoll (Wireless Application Protocol). GSM støtter dataoverføring med hastigheter fra 9 kbps og opp til 38,4 kbps. GPRS har en teoretisk overføringshastighet på 170 kbps. Den videre kapasitetsutvidelsen via EDGE ga en teoretisk hastighet opp til 236 kbps.
UMTS – 3G-nett
Rundt 2001 startet utbyggingen av 3G-nettet. Det ble nå mulig å overføre større mengder data via mobiltelefon. UMTS-nettet har hastigheter opp til 384 kbps, mens såkalt turbo-3G (HSDPA) har hastigheter på 2000–4000 kbps. Både NetCom og Telenor lanserte HSDPA i Norge høsten 2007.
4G-nett
I 2011 lanserte NetCom et 4G-nett med enda høyere overførings-kapasitet i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. 4G-nettet åpner for at mobiloperatørene kan ta opp konkurransen med de tradisjonelle aktørene for formidling av lyd og bilde. Kapasiteten i 4G-nettet er god nok til å overføre TV-sendinger og filmer i HD-format.
Markedene for mobiltelefoni er sterkt regulert i Europa – i Norge gjennom Nkom (tidligere Post- og teletilsynet). Siden nettverkene er svært kostbare å bygge ut, oppfordrer myndighetene til konkurranse.
Ett virkemiddel er at dominerende netteiere er pålagt å slippe til konkurrenter i mobilnettet, enten gjennom videresalg av netteiers tjenester, gjennom egen tjenesteutvikling og eget utstyr utplassert i dette nettet, eller gjennom adgang til å sende egen trafikk i netteiers nett (roaming).