Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Veinettet i Norge

I løpet av de siste 50 årene har lengden på det offentlige veinettet økt med cirka 40 000 kilometer. Det tilsvarer omkretsen av jorda. Vi ser på utfordringene myndighetene har møtt i arbeidet med å utvikle veinett, ansvarsfordelingen mellom offentlige instanser og strukturen på veinettet

Bilen

Med bilen fulgte muligheter til å forflytte seg raskt over lange avstander. Bilen gjorde det mulig å skape nye arbeidsplasser utenfor gangavstand fra boligområdene.

Dette har vi fortsatt med helt fram til i dag. Samtidig har vi bygd ut veinettet, slik at vi kan nå alle våre reisemål. Boligmønsteret vi har skapt, har ført til knapphet på veikapasitet i mange byer og tettsteder, fordi mange skal reise til og fra skole og arbeid samtidig.

Transportsystemet

Transportsystemet på vei er delt inn i

• kommunale veier
• fylkesveier (ofte veier som knytter kommuner sammen)
• statlige veier (riksveier og europaveier) som knytter fylker og landsdeler sammen

Veinettets struktur

Vi sier ofte at veinettet har en hierarkisk struktur, der det høyeste nivået er europaveier og det laveste er kommunale veier.

Tidligere hadde det kommunale veinettet i byene en tydelig nav-eikestruktur. Veiene var «eiker» mellom boligområdene og sentrum (navet), der de fleste arbeidsplassene lå. Etter hvert som nye boligområder og handelssentre er bygd ut, fungerer de kommunale veinettene i dag mer som lokale nettverk, der vi kan nå våre reisemål langs alternative ruter.

Det samlede veinettet er bygd ut over lang tid, i takt med at antallet biler har økt. Totalt har vi i dag i overkant av 90 000 kilometer vei i Norge.

Lenke til artikkelen "Fra kjerre- til motorvei" på ssb.no.