Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Jernbanenettets struktur i dag

Her lærer du at jernbanenettet har en nav-eikestruktur på samme måte som veinettet. Du lærer også hvordan transporttilbudet er tilpasset etterspørselen i markedet, i form av lokaltog, regiontog, intercitytog, fjerntog og kombifrakttog.

Stammen i jernbanenettet

Skinnegangene som i sin tid ble bygd ut mellom Oslo og sentrale deler av Sør-Norge utgjør fortsatt stammen i dagens jernbanenett. På skinnegangene går det både person- og godstog. Persontog krever et sterkt trafikkgrunnlag, og derfor finner vi slike bare mellom og til og fra de største byene. Godstog er mest konkurransedyktig over lange transportavstander.

Persontog-forbindelser

Investeringene for å etablere et jernbanenett er store. I et lite og langstrakt land som Norge, der vi til sammen bare er fem millioner mennesker – mindre enn halvparten av Londons befolkning – er ikke forutsetningene for å bygge ut et jernbanenett de beste.

I dag har vi persontogforbindelser i form av

  • fjerntog-tilbud som binder landsdelene sammen
  • intercitytog-tilbud som forbinder Oslo med det sentrale Østlandet
  • regiontog-tilbud rundt Oslo
  • fire lokaltog-tilbud rundt Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim

Godstog

Langs de samme jernbaneskinnene transporter CargoNet gods mellom 11 norske og 10 svenske byer.

Utfordringer

Utfordringer for jernbanen er å øke kapasiteten etter etterspørselen i Oslo-området, både for person- og godstrafikken. Dobbeltspor bygges i Oslo for å øke kapasiteten i lokaltogtrafikken. Samtidig er kapasiteten på skifteterminalen på Alnabru under oppgradering, slik at CargoNet kan øke antall togavganger.

Når det gjelder investeringer i jernbanenettet, prioriteres krysningsspor på strekningene Oslo–Stavanger, Oslo–Bergen og Oslo–Trondheim. Det vil doble kapasiteten for godstransport og øke robustheten i nettet.

NTP 2010–2019

Nasjonal transportplan for 2010–2019 oppsummerer utfordringene slik:

De intermodale godsterminalene (terminaler for omlasting av gods fra en transportform til en annen) får også økt kapasitet. Utbyggingen av dobbeltspor i Oslo-området forsinkes kraftig. Jernbaneverket prioriterer større nyanlegg på aksen Skien–Lillehammer for å kunne utnytte investeringene som er gjort på denne strekningen siden 1990-tallet. Stasjonsutvikling med universell utforming prioriteres langt høyere enn tidligere.