Jernbanenettet og hvordan det hele startet
I 1823 lagde Robert Stephenson verdens første lokomotiv. Han var da 23 år. 23 år seinere reiste han til Norge for å bidra under utbyggingen av vår første jernbane – hovedbanen fra Christiania til Eidsvoll. Banen ble påbegynt i 1851 og stod ferdig i 1854.
På denne tiden var jernbanen enerådende som landbasert transportmiddel over lange avstander. Verken bilen eller flyet var oppfunnet. Jernbaner ble derfor bygd ut i stor skala over hele Europa.
Hovedstrekning
Utbyggingen av hovedstrekninger i Norge kan kort beskrives slik:
Strekning | Start | Slutt |
|---|---|---|
Bergensbanen fra Oslo til Bergen | 1883 | 1909 |
Dovrebanen fra Oslo til Trondheim | 1851 | 1921 |
Sørlandsbanen fra Oslo til Stavanger | 1872 | 1944 |
Nordlandsbanen fra Trondheim til Bodø | 1881 | 1962 |
Sidespor
Underveis ble det bygd sidespor til byer og tettsteder langs hovedstrekningene. Mange av disse er nedlagt i dag. Andre har fortsatt livets rett.
Ofotbanen
Ofotbanen er en malmbane mellom Narvik og Luleå. Narvik ble skapt på grunn av banen rundt år 1900. En kort tid ble byen omdøpt til Viktoriahavn for å skape goodwill hos det engelske kongehuset. Byen trengte penger for å finansiere banen, og søknad om penger ble sendt til dronning Victoria. Målt i transportert mengde gods (tonnasje), frakter Ofotbanen i dag mer gods enn resten av det norske jernbanenettet til sammen. I tillegg er banen under oppgradering for å kunne frakte enda mer malm.
Vi har også fått nye jernbaner i moderne tid. Flytoget ble åpnet i 1998. For tiden bygger Jernbaneverket dobbeltspor rundt Oslo for å oppgradere kollektivtilbudet slik at dette samsvarer bedre med etterspørselen.
