Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff
Film

Svangerskapsomsorg

Svangerskapet er ei tid med store forandringer, både fysisk og psykisk. God profesjonell omsorg er viktig for den gravide, og for å gi barn en god start på livet. Som helseservicearbeider kan du være med på å bidra til et trygt og godt svangerskap gjennom å gi kunnskapsbasert informasjon.

Denne artikkelen er i et fag som følger en kommende læreplan. Innholdet er under utvikling og kan være ufullstendig.

Hva er svangerskapsomsorg?

Svangerskapsomsorg er den oppfølgingen som tilbys den gravide under svangerskapet for å ivareta helsa til både mor og barn. Målet er å oppdage eventuelle utfordringer tidlig og fremme gode levevaner. Svangerskapsomsorgen bidrar til et trygt svangerskap, en god fødsel og en god start på livet.

Det er den offentlige helsetjenesten som har ansvaret for svangerskapsomsorgen i Norge, og tilbudet er gratis for alle gravide. Kommunene har ansvar for å tilby gratis svangerskapskontroller hos jordmor på helsestasjon og hos egen fastlege. De regionale helseforetakene (spesialisthelsetjenesten) har ansvar for ultralydundersøkelser og oppfølging av gravide som trenger spesialisert medisinsk behandling.

Svangerskapskontroller

Basisprogrammet består av ni svangerskapskontroller, fosterdiagnostikk (inkludert tidlig ultralyd) og én ultralydundersøkelse mellom uke 17 og 19. Når den gravide tar kontakt med jordmor eller fastlege, bør hun så snart som mulig, og senest innen en uke, få innkalling til første svangerskapskontroll som vanligvis gjennomføres i svangerskapsuke 8–12.

Helsekort for gravide er et dokument som brukes gjennom hele svangerskapet. Her registreres opplysninger om den gravide, som tidligere svangerskap og fødsler og resultater fra undersøkelser og kontroller. Helsekortet skal følge den gravide på alle svangerskapskontroller og til fødested.

Film: Første svangerskapskontroll

I denne filmen (lengde 2:59) møter vi en gravid som kommer til sin første svangerskapskontroll og får informasjon fra helseservicearbeideren om svangerskapsomsorg.

Film: Jarle Sten Olsen / CC BY-SA 4.0

Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk er medisinske undersøkelser av fosteret i magen før fødsel. Målet er å finne ut om fosteret har alvorlige sykdommer, genfeil eller utviklingsavvik.

Alle gravide har rett til å få et tilbud om tidlig ultralydundersøkelse mellom uke 11 og 14 gjennom den offentlige helsetjenesten. Denne ultralydundersøkelsen brukes til å fastsette termindato, sjekke antall fostre, kontrollere fosterutvikling og måle nakkefolden til fosteret for å vurdere kromosomavvik.

I tillegg til ultralydundersøkelse tilbys NIPT-test for gravide som er over 35 år ved termin, samt gravide som av andre grunner har indikasjon for fosterdiagnostikk. En NIPT-test er en blodprøve av mor for å se på fosterets arvestoff, spesielt kromosomfeil, som Downs syndrom.

Svangerskapskontroller i første trimester

I løpet av de to første svangerskapskontrollene skal den gravide

  • få informasjon om basisprogrammet i svangerskapsomsorgen, slik at hun selv kan velge om hun ønsker å bli fulgt opp av jordmor eller fastlege. Det er også mulig å gå begge steder.

  • få råd om levevaner i graviditeten og sammen med helsepersonell vurdere om det er behov for mer oppfølging utover basisprogrammet

  • ha samtale med jordmor eller fastlege om behovene sine, helsa si, ønsker hun måtte ha og livssituasjonen sin. Den gravide bør få spørsmål om hun nå eller tidligere har eller har hatt psykiske helseproblemer, og ved behov tilbys oppfølging utover basisprogrammet.

  • ha samtale om amming

Anbefalte undersøkelser og prøver

  • blodtrykksmåling

  • analyse av urinprøve

  • blodprøve for å sjekke om mor har smittsomme sykdommer som kan overføres til barnet under fødsel

  • vektmåling for å følge med på vektøkning under graviditeten

  • måling av jernstatus og råd om jerntilskudd ved behov

  • måling av hemoglobin i løpet av første trimester

  • måling av langtidsblodsukker (Hba1c) før uke 16 for gravide med forhøyet risiko for diabetes

  • kartlegging av blodtype for å undersøke om den gravide har blodtypeantistoffer som kan reagere mot fosterets røde blodceller. Dette kalles en RhD-screening.

RhD-screening av RhD-negative

Omtrent 15 % av befolkningen i Norge er blodtype RhD-negativ (Rhesus minus). RhD er et stoff som kan finnes på overflaten av de røde blodcellene. Hvis en person har RhD-stoffet, er de RhD-positive, mens de som ikke har det, er RhD-negative.

En person som er RhD-negativ, kan få et barn som er RhD-positiv. Under svangerskap og fødsel kan litt av fosterets blod komme over i den gravides blod, slik at den gravides immunforsvar kan oppfatte RhD-stoffet som fremmed. Immunforsvaret kan da begynne å lage antistoffer mot RhD-stoffet. Antistoffene kan i noen tilfeller gå gjennom morkaken og angripe fosterets røde blodceller, som kan føre til sykdom hos foster eller nyfødt.

For å forhindre dette får RhD-negative som bærer på et RhD-positivt foster, tilbud om anti-D-profylakse.

Svangerskapskontroller i andre og tredje trimester

Gjennom denne perioden følges den gravide opp med regelmessige kontroller. Både den gravide og fosteret sin helse blir vurdert på alle kontrollene. Da blir blodtrykk, urinprøve og vekt kontrollert. Det måles også symfyse-fundus-mål, som er avstanden fra skambenet til toppen av livmoren. Denne målingen brukes for å følge veksten og utviklingen til fosteret. I tillegg lyttes det til fosterets hjertelyd, og den gravide får spørsmål om hun kjenner fosterliv daglig.

Film: Svangerskapskontroll i tredje trimester

I denne filmen (lengde 1:26) ser vi en gravid som kommer til svangerskapskontroll i slutten av svangerskapet og har en samtale med en helseservicearbeider.

Film: Jarle Sten Olsen / CC BY-SA 4.0

Svangerskapsomsorg i uke 17–40

Uke 17–19

Den gravide får tilbud om ultralydundersøkelse for å

  • fastsette termin

  • identifisere de ulike fostrene dersom det er flere

  • undersøke fosterets organer

  • undersøke hvor morkaken er plassert

Uke 24

  • glukosebelastningstest for gravide som har økt risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes

  • tilbud om kikhostevaksine

Uke 28

  • måling av hemoglobin (Hb) for å undersøke om den gravide har jernmangelanemi grunnet økt mengde blod i graviditeten

  • informasjon og råd om søvn og sovestilling

  • anti-D-profylakse til RhD-negative gravide med RhD-positivt foster

Uke 30

  • samtale om amming og anbefalinger om spedbarnsernæring

  • samtale om betydningen av blant annet hud-mot-hud-kontakt, og at barnet får komme tidlig til brystet

Uke 36 og 38

  • vurdering av fosterleie. Hvis barnet ligger i sete eller tverrleie etter uke 36, henvises den gravide til fødepoliklikken som vurderer om barnet skal forsøkes snudd til hodeleie.

  • spørre om bruk av tobakk og alkohol

  • samtale om fødsel og barseltid

Uke 40

  • vurdering av fosterleie

  • henvisning til spesialisthelsetjenesten for vurdering av overtid ved behov

Kilde

Helsedirektoratet (2018). Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen

Skrevet av Kathrine Karlsen.
Sist oppdatert 28.09.2026