Første trimester

Film: Graviditetstest

I denne filmen (lengde 2:16 ) kan du se hvordan en graviditetstest kan påvise graviditet, og at den gravide tar kontakt med fastlegekontoret for å bestille time til svangerskapskontroll.

Den gravide

Samtidig som fosteret utvikler seg raskt i første trimester, gjennomgår den gravide store fysiologiske og hormonelle forandringer. Kroppen tilpasser seg svangerskapet ved å støtte fosterets vekst og utvikling, samtidig som den forbereder seg på de endringene som vil skje gjennom resten av graviditeten.

De første ukene av svangerskapet opplever mange få eller ingen symptomer. Svangerskapets lengde beregnes fra første dag i den siste menstruasjonen, noe som innebærer at svangerskapsalderen regnes fra omtrent to uker før befruktningen fant sted.

Hormonelle og fysiologiske endringer

Fra rundt svangerskapsuke 5 begynner mange gravide å merke kroppslige forandringer som skyldes økt produksjon av graviditetshormonene hCG, østrogen og progesteron. Vanlige symptomer er økt vannlatingsbehov, ømme og spente bryster, tretthet, verking i korsryggen og en følelse av trykk i underlivet. Livmoren vokser gradvis, men ligger fortsatt nede i bekkenet. Derfor er graviditeten som regel ikke synlig for andre på dette tidspunktet.

De hormonelle forandringene påvirker ikke bare kroppen, men også følelseslivet. Mange gravide opplever humørsvingninger og kan være mer følelsesmessig sårbare enn vanlig. Det er normalt å kjenne på både glede, forventning, usikkerhet og bekymringer. Vanlige bekymringer kan dreie seg om risikoen for spontanabort, den kommende foreldrerollen, kroppslige forandringer, eller hvordan graviditeten vil påvirke arbeid og familieliv.

Blødninger

Enkelte gravide kan oppleve en liten blødning tidlig i svangerskapet. Dette kalles en implantasjonsblødning og er vanligvis ufarlig.

Kvalme og oppkast

Kvalme og oppkast er blant de vanligste symptomene i første trimester. Kvalme og oppkast under graviditeten skyldes sannsynligvis hormonelle forandringer i kroppen. Hormonene østrogen og progesteron kan gjøre fordøyelsen langsommere og samtidig øke følsomheten for lukt og smak. Dette kan bidra til å utløse eller forsterke kvalme. Hos mange er kvalmen mest uttalt om morgenen og omtales derfor ofte som morgenkvalme, men den kan også forekomme gjennom hele dagen. Kvalmen begynner vanligvis rundt svangerskapsuke 6 og avtar hos de fleste mellom uke 12 og 14. Enkelte gravide kan imidlertid oppleve kvalme og oppkast også etter uke 20. I de fleste tilfeller er svangerskapskvalme ufarlig og påvirker verken den gravide eller fosteret negativt, selv om den kan være svært plagsom.

Fosterutvikling i første trimester

Etter befruktningen begynner den befruktede eggcellen å dele seg. Gjennom de første ukene utvikler den seg gradvis fra én celle til et embryo, før den fra uke 9 omtales som et foster.

Fosterutviklingen deles inn i tre perioder:

• kimperioden, de to første ukene etter befruktning

• embryonalperioden, fra uke tre til åtte uker etter befruktning

• føtalperioden, fra uke ni etter befruktning og fram til fødsel

Kimperioden

De to første ukene etter befruktning kalles kimperioden. I denne perioden gjennomgår den befruktede eggcellen, som kalles en zygote, en rekke celledelinger. Først deles zygoten i to celler, deretter i fire, åtte og videre til en stadig større celleklump. Etter flere celledelinger utvikler zygoten seg til en blastocyst, et væskefylt hulrom omgitt av celler. Blastocysten beveger seg mot livmoren og fester seg etter hvert i livmorslimhinnen. Denne prosessen kalles implantasjon og skjer vanligvis 6–12 dager etter eggløsning.

Embryonalperioden

Etter implantasjon fortsetter utviklingen, og perioden fra uke 3 til og med uke 8 etter befruktning kalles embryonalperioden. I denne perioden skjer utviklingen av et embryo. Her begynner både morkaken, fosterhinnene og de første organene å utvikles. Samtidig dannes fostervann, som skal beskytte embryoet gjennom resten av svangerskapet.

Under embryonalperioden organiseres cellene i tre lag. Hvert lag har bestemte oppgaver og utvikler seg til ulike organer og vev i kroppen:

• Det ytterste laget utvikler hud, sanseorganer, hjerne og nervesystemet.

• Det midterste laget danner skjelett, muskler, hjerte, blodårer og vev.

• Det innerste laget utvikler lunger, blæren og fordøyelseskanalen.

Mellom uke 5 og 9 vokser embryoet raskt. Hjertet har blitt dannet og begynner å slå. Dette er et et tegn på at embryoets sirkulasjonssystem er i utvikling. Flere organer utvikles samtidig, og armer og bein blir tydeligere. Øyne og ører begynner å ta form, mens ansiktet fortsatt er under utvikling. På dette stadiet har munn og nese ennå ikke blitt fullstendig adskilt.

Føtalperioden

Fra uke 9 går utviklingen over i føtalperioden. Embryoet har nå fått en tydelig menneskelig form og omtales videre som et foster. De fleste organene er dannet, og resten av svangerskapet brukes hovedsakelig til vekst og modning av organene.

I uke 9 blir hodet og halsen mer utviklet, og ansiktstrekkene blir tydeligere med øyne, nese og munn. De ytre kjønnsorganene begynner også å utvikles, men det er fortsatt vanskelig å skille mellom gutt og jente ved ultralyd.

Mellom uke 10 og 12 begynner fosterets nyrer å produsere urin, som skilles ut i fostervannet. Samtidig fortsetter utviklingen av fingre og tær, og de første neglene begynner å vokse.