Andre trimester

Den gravide

For mange gravide oppleves denne perioden som den mest behagelige delen av svangerskapet. Kvalme og tretthet fra det første trimesteret avtar ofte, og den gravide føler seg mer opplagt. I tidsrommet mellom svangerskapsukene 17–20 merker mange gravide de første fosterbevegelsene.

Livmoren vokser

Livmoren vokser opp over underlivsbeinet, og graviditeten blir mer synlig for omverdenen. Etter hvert som livmoren blir større, kan den legge press mot organer som urinblære og magesekk, men også mot nerver og blodkar. Dette kan føre til hyppigere vannlating, kramper i leggene og fordøyelsesplager med halsbrann og sure oppstøt.

Endringer i slimhinnene

Mange gravide opplever også nesetetthet. Dette skyldes økte nivåer av hormonene progesteron og østrogen, som fører til økt blodgjennomstrømming i slimhinnene. Slimhinnene blir dermed mer hovne og kan gi en følelse av tett nese.

Noen kan også oppleve blødning fra tannkjøttet. Dette skyldes de hormonelle forandringene og økt blodtilførsel til slimhinnene, som gjør tannkjøttet mer følsomt. Gravide kvinner har derfor lettere for å utvikle tannkjøttbetennelse (gingivitt), som igjen i enkelte tilfeller kan utvikle seg til en alvorlig betennelse som gjør at tennene løsner (periodontitt).

Bekkenplager

Ubehag eller smerter i bekkenet er vanlig. Dette henger blant annet sammen med hormonet relaxin som bidrar til å mykgjøre leddbånd og gjøre bekkenet mer bevegelig, som en forberedelse til fødselen.

Brystene forbereder seg på amming

Brystene gjennomgår flere forandringer som forberedelse til amming. De blir større, og området rundt brystvortene (areolaene) blir ofte større og mørkere. Mellom uke 15 og 22 begynner brystene å produsere råmelk (kolostrum). Råmelk er barnets første næring etter fødsel og inneholder større mengder protein, fettløselige vitaminer og mineraler enn morsmelk.

Kynnere

Kynnere er uregelmessige stramninger i livmoren som kan oppleves som ubehagelige, men vanligvis ikke smertefulle. Livmoren forbereder seg på fødsel ved å stramme muskulaturen. Kynnere blir ofte sterkere mot slutten av andre trimester.

Vektøkning

Å gå opp i vekt er en naturlig del av svangerskapet. Barnet, morkaken og fostervannet bidrar til økt vekt, samtidig som kroppen bygger opp energilagre i form av fett. For mange er vektøkningen størst mellom svangerskapsuke 17 og 24.

Andre fysiologiske endringer

Det er også vanlig å oppleve svimmelhet, økt søvnbehov, hjertebank og tungpustethet. Disse symptomene skyldes som regel de normale fysiologiske endringene som skjer i kroppen under svangerskapet, men kan også være tegn på lav blodprosent eller lavt blodtrykk. Dette følges opp gjennom de regelmessige svangerskapskontrollene.

Fosterutvikling i andre trimester

I de første ukene i dette trimesteret begynner fosterets skjelett å bli hardere, og organene er mer eller mindre ferdig dannet og korrekt plassert i kroppen. Her er ei liste over andre utviklingstrekk hos fosteret i denne perioden:

• Fosteret kan gjespe, suge og svelge.

• Lungene utvikles stadig for at barnet skal være i stand til å puste inn luft når det blir født.

• Fosterets sirkulasjonssystem er fullt utviklet, og nesten 30 liter blod passerer gjennom fosterets hjerte hvert døgn. Fosterets beinmarg begynner å produsere blodceller. Fram til nå har leveren og milten gjort dette.

• Fra uke 17 og utover dannes fosterets fettlagre. Disse skal bidra til at fosteret holder på varme etter fødselen, i tillegg til at de beskytter fosterets indre organer. Et tynt hårlag (langunohår) dekker fosterets kropp.

• Sansene utvikles, og fosteret får nå smak, lukt, hørsel og syn. Fram til uke 20 er alle fostre omtrent like store, men fra nå av blir de individuelle forskjellene større – både på grunn av morkakens kapasitet til å gi næring og av genetiske årsaker.

• Tarmene begynner å danne barnets første avføring.

• Bukspyttkjertelen begynner å danne hormoner. I uke 23 kan fosteret være levedyktig utenfor livmoren dersom det skulle bli født.