Podkast: Indre krefter

F: Forteller

FSN: Fredrik Sjaastad Næss, programleder

RM: Reidar Müller

F: Den 15. april 2010. Sofie er på ferie med familien sin på Island. Faren hennes, som alltid har vært fascinert av geologi, har lenge drømt om å besøke landet. Den siste uka har familien utforsket Islands ville natur. De har sett geysirer sprute kokende vann opp i lufta, gått turer i vulkanske områder og badet i varme kilder. Faren til Sofie har ivrig forklart hvordan vulkanske krefter har formet øya, mens Sofie og søsknene hennes har vekslet mellom å lytte interessert og å himle med øynene. Denne dagen er det imidlertid på tide å reise hjem. På flyplassen sitter Sofie sammen med familien sin og venter på flyet. Hun gleder seg til å komme tilbake til vennene sine i Norge, men vet at faren gjerne ville ha blitt igjen på Island for å se enda mer av Islands geologi. Men så hører Sofie en alarm. Deretter kommer lyden av en stemme over høyttalerne: "Alle flyavganger er kansellert." Sofie ser forvirret på foreldrene sine. Hva kan ha skjedd? Familien får øye på en tv-skjerm som viser lokale nyheter. Der ser de bilder som viser en gigantisk askesky som stiger opp fra en vulkan. Faren til Sofie snur seg mot henne og sier: "Dette er en historisk hendelse, tenk at vi er her akkurat nå!" Sofie sukker. Det ser ut som at denne ferien blir lengre enn planlagt.

FSN: Det Sofie akkurat opplevde, var et naturfenomen. For det som pågikk på Island, var et av de største vulkanutbruddene som har skjedd på øya i nyere tid. Vulkanen Eyjafjallajökull hadde våknet til liv for første gang på 800 år, og selv om utbruddet allerede hadde pågått i nesten én måned, hadde det akkurat økt i styrke. Denne dagen begynte vulkanen å pøse ut enorme mengder med vulkansk aske. Asken ble blåst opp i atmosfæren slik at store askeskyer ble ført avgårde med vinden, og på grunn av disse skyene var det ikke lenger trygt å fly. Dersom et fly kommer i kontakt med vulkansk aske, kan asken blant annet forårsake motorsvikt. Derfor ble alle flyavganger fra Reykjavik innstilt. Men hvorfor er Island et sted som blir rammet av vulkanutbrudd? Jo, det er fordi jordskorpa består av noe som heter tektoniske plater. Disse platene beveger seg noen centimeter hvert år. Island ligger midt på ei grense mellom to havbunnsplater som sakte flytter seg fra hverandre. Som en følge av dette er Island preget av både vulkansk aktivitet og jordskjelv. Likevel er ikke Island det eneste landet der mennesker lever tett på slike naturfenomener. Har for eksempel Norge blitt rammet av vulkanutbrudd eller jordskjelv en gang i fortida? Kan dette eventuelt skje igjen? For å svare på disse spørsmålene må vi se nærmere på begrepet platetektonikk. For å forklare mer om det har jeg med meg Reidar Müller, norsk geolog, forsker og sakprosaforfatter. Hei, Reidar!

RM: Hallo, hallo.

FSN: Jeg har jo forberedt meg til dette her. Jeg har prøvd å lese, jeg har prøvd å høre, jeg har prøvd å se, men begrepet platetektonikk, kan du forklare det for meg?

RM: Ja, det for det første veldig gøy. Altså, vi sitter jo her nå i studio, og så ... Er du hypersensitiv?

FSN: Nei.

RM: Kan du merke at bakken flytter på seg littegrann akkurat nå?

FSN: I utgangspunktet ikke, men når du nevner det, så tenker jeg at kanskje jeg kan føle det.

RM: Ja, for selv om det ikke føles sånn, så flytter bakken på seg litt akkurat nå. Det skjer bare utrolig sakte, det skjer like sakte som neglen din vokser, derfor merker du ikke det. Norge ligger på det vi kaller ei kontinentalplate, som beveger på seg. Det er litt rart å tenke på. Og det er ikke bare vår plate som beveger på seg. Jordskorpa er delt opp i åtte større kontinentalplater som flytter på seg i forhold til hverandre. Norge ligger på ei plate som vi kaller Det baltiske skjold, og den flytter seg faktisk to centimeter mot nordøst i året. Det merker ikke du, men Oslo vil om 35 millioner år befinne seg på samme breddegrad som Trondheim.

FSN: Oi!

RM: Det er litt gøy.

FSN: Det er jo ikke litt gøy, det er veldig gøy!

RM: Ja. Så det er jo veldig sånn røft forklart. Og disse platene beveger på seg i forhold til hverandre.

FSN: Ja, uavhengig ... Eller, det er jo ikke uavhengig av hverandre?

RM: De flytter på seg. Noen steder sklir de fra hverandre, og det skjer for eksempel på Island. Noen steder kolliderer de. For eksempel moser India inn i Asia, altså kontinentalplata i India krasjer i Asia, og det skaper jo Himalaya-fjellkjeden, som er verdens høyeste fjellkjede.

FSN: Så Himalaya blir litt høyere for hvert år?

RM: Det blir litt høyere for hvert år. Så dette er et nærmest slags puslespill der disse platene beveger på seg hele tida i forhold til hverandre. Men det går utrolig sakte, det er viktig å ha med seg. Det er på en måte det grunnleggende, at jorda er inndelt i sånne plater som flytter på seg i forhold til hverandre. Det skaper vulkanutbrudd, ofte langs disse plategrensene, og så har du veldig mye jordskjelv.

FSN: Ok, men hva må til på disse platene for at det skal bli vulkanutbrudd?

RM: Det var et godt spørsmål. Klarer jeg å svare på det kjapt? Nei, altså, akkurat der hvor platene er, er det en svakhet, og da sklir jordskorpa fra hverandre, og da kommer det varm mantel. Det som heldigvis ligger ganske mange kilometer under føttene våre her nå, kommer opp i overflata, forenklet sagt.

FSN: Men i den introfortellingen var det jo dette vulkanutbudet på Island. Askeskyer, fly stopper, det er helt kaos. Men hvorfor akkurat på Island? Eller hvorfor er det så mye vulkansk aktivitet der?

RM: Ja, det er jo fordi akkurat på Island ... Jeg har vært mange ganger på Island, utrolig kult sted. Akkurat på Island sklir Det baltiske skjold med Norge ... Altså, Europa sklir bort fra Nord-Amerika og Grønland. Og det skjer akkurat på Island.

FSN: Ja, ikke sant.

RM: Så da blir det et sår i jordskorpa, og så kommer magma – flytende lava – opp fra dypet, og det er det som skjer på Island, som vulkaner, da. Så er det en annen ting som kompliserer litt med Island, og det er noe vi kaller hotspots, varmeflekker. Noen steder i jordskorpa har du sånne ... Man vet ikke helt hvorfor, men det er sånne varme områder nede i mantelen. Nå må jeg bare kort si hva mantel er. Vi bor på, heldigvis, på ei hard skorpe – jordskorpa. Under jordskorpa er det vi kaller mantelen. Den er ikke flytende, men noen steder er den flytende. Det er veldig vanskelig å forklare akkurat om den er flytende eller fast, for det er litt diskusjoner rundt det. Men noen steder blir den flytende, og den er varm, og det er sånne varmeflekker, og akkurat under Island er det en sånn varmeflekk. Der stiger varm mantel – altså magma – opp til overflata akkurat på Island. Så det er to ting: varme flekker, hotspots på godt norsk, og så er det at platene sklir fra hverandre på Island.

FSN: Og da får du disse, vil jeg anta, disse varme kildene og geysirene.

RM: Ja, og det er jo dødskult. Jeg hadde med barna mine til Island, og da måtte vi selvfølgelig til disse varme kildene, så vi kokte egg. Vi lagde mat.

FSN: Ja, ikke sant?

RM: Ja, du kan bare putte ... Da er det som om det koker, akkurat som i ei gryte du setter på stekeovnen, og så kan du bare putte eggene oppi. Det varme vannet er grunnvann som er varmet opp av magmaen som bare ligger noen få kilometer under bakken på Island.

FSN: Så den er nærmere overflata på Island enn for eksempel i Norge?

RM: Mye nærmere. Her vi sitter i Oslo, så er det cirka 40–50 kilometer ned til denne mantelen, altså, denne varme, faste, flytende ... Det spørs hva du vil kalle det. Det er veldig langt ned. Mens på Island er det noen steder bare fire–fem kilometer, og noen sprekker kommer opp med lava, så det er sprekker også i jordskorpa.

FSN: Vi hadde jo en samtale før denne innspillingen der vi nevnte vulkanutbruddet fra introfortellingen, og så sa du at det var et veldig lite vulkanutbrudd. Så nevnte du et annet?

RM: Ja, det er et veldig lite vulkanutbrudd, men det fikk jo store konsekvenser for flytrafikken fordi det var et utbrudd under en isbre. Når den varme lavaen kommer og reagerer med isen og vannet, blir det til aske. Så derfor ble det veldig mye trøbbel. Men det er jo mange eksempler på Island der det har vært mye mer kraftigere, større vulkanutbrudd med fryktelige konsekvenser. Så vulkanutbrudd er jo ikke bare ... En ting er jo selve lavaen, og noen ganger har du jo hatt eksplosive vulkanutbrudd. Det var for eksempel et vulkanutbrudd i USA i 1980, som heter Mount St. Helens. Der var det en vulkan som bare eksploderte. Hele toppen bare forsvant, og da var det mange mennesker ganske nær fjellet, og de ble jo druknet i disse askestrømmene som er ekstremt varme. Det er 1 000 grader. Det er litt som når du glemmer en pizza i ovnen, og så blir den stående. Det er litt det som skjer hvis du kommer i kontakt med de askestrømmene. Vulkaner kan være ekstremt farlige når du er tett på dem, både det at de slipper ut gasser, men også selve utbruddet, særlig disse askestrømmene kan være voldsomme.

FSN: For meg, etter å ha snakket litt med deg nå, så er jo ikke vulkaner annet enn død og fordervelse. Er det noe som helst positivt med et vulkanutbrudd?

RM: Ja, for eksempel på Island etter "Eiafjelljøkul", som jeg aldri klarer å si riktig. Hvem klarer det?

FSN: Ikke islendinger, engang.

RM: Ikke islendingene. Det som er spesielt med det, er at det er jo veldig bra for jorda, for jordsmonnet. Det sies at bøndene rundt vulkanen der etter utbruddet har sluppet å gjødsle jordene sine på mange år.

FSN: Men på Island ligger det jo sånn fire–fem kilometer under bakken. Og da er det jo en enorm varme og mye energi. Bruker de det til noe annet enn at turister kommer og bader i varmt vann?

RM: Og koker egg, sånn som jeg gjorde. Jeg må bare si, det er fantastisk å bade i de varme kildene. Det er iskaldt, det er april, og det er null grader, så kan du bare legge deg ned i kildene. Det er en helt utrolig kul opplevelse. Men ja, det er jo det de har gjort på Island. De henter jo varme opp fra grunnen, og de trenger ikke å bore så langt som de måtte gjort her i Norge. Her må du bore mange, mange kilometer ned. Der kan du bare bore rett ned i bakken, og så kan du hente store mengder varme. 90 prosent av alle husene på Island har varme som stammer fra vulkanske kilder.

FSN: Veldig miljøvennlig, da.

RM: Veldig miljøvennlig. Og så kan du også lage strøm, men da må du bore brønnene litt dypere for å få varmt nok vann opp som kan drive disse turbinene.

FSN: Hvis vi skal tenke på Norge ... Jeg har en liten vulkanfrykt nå. Men det er ikke noen vulkaner her i Norge? Her er vi trygge?

RM: Det er jo en vulkan som ligger akkurat på den samme grensa, den mellom Nord-Amerika og Europa. På øya Jan Mayen er det en vulkan som heter Beerenberg. Så det er jo en norsk vulkan, det er den eneste vulkanen på land i Norge, men den er langt unna.

FSN: Jeg hører du sier det ...

RM: Ellers så er Norge på en måte et vulkanland, for denne sprekken mellom Norge og Amerika fortsetter jo fra Island og ut i havet.

FSN: Ja, selvfølgelig gjør den det.

RM: Ja, og den ligger i norsk farvann. Så Norge har mange, mange hundre kilometer av den vulkansprekken. Den eies på en måte av Norge, eller er i norsk farvann. Visste du at det har vært vulkaner i Oslo?

FSN: Har det vært vulkaner i Oslo?

RM: Ja, her har det jo vært veldig mange vulkaner. Hadde vi vært her vi sitter nå for 270–280 millioner år siden, hadde det ikke vært spesielt hyggelig å være her.

FSN: Men hvor var dette her, hvis man vil på sånn steinjakt?

RM: Ja, det var mange. Du hadde en i Bærum, som vi kaller Bærumsvulkanen. Det var en i Nittedal, som vi kaller Nittedalsvulkanen. Du hadde en nede ved Tønsberg, som heter Ramnesvulkanen, og så var det mange vulkaner innover i Nordmarka, i skogen rett nord for Oslo, og så var det en vulkan som var på Hurdal – Hurdalsvulkanen. Så det har vært mange vulkaner rundt. Og det som også er litt gøy, er at når det er sånn vulkansk aktivitet, så gjør det også at du får felt ut metaller, sånn som gruvene på Kongsberg, som har vært kjempeviktig i norsk historie. Sølvgruvene er jo dannet på grunn av denne vulkanske aktiviteten som var for 250–300 millioner år siden.

FSN: Ja. Men en ting jeg lurer litt på nå, må det være et jordskjelv for at det skal bli et vulkanutbrudd? Henger det sammen?

RM: Ja, de henger ofte litt sammen, men det behøver ikke være … De henger ofte sammen akkurat på sånne plategrenser, enten der hvor platene kolliderer med hverandre, eller der de sklir fra hverandre, så får du jordskjelv. Der har du også ofte vulkanutbrudd. Mange av de største jordskjelvene er der hvor platene krasjer med hverandre. Derfor har du hatt store jordskjelv i Nepal, for eksempel, som ligger i Himalaya-fjellkjeden, hvor India krasjer inn i Asia. Du har Afrika, som krasjer inn i Europa, derfor har du mye jordskjelv i Italia og i Tyrkia. Du har jordskjelv, ikke minst, i California og USA, hvor du har den berømte San Andreas-forkastningen. Du kan dra til California i USA, så ser du at den har beveget på seg, gjerdene har flyttet på seg og sånn. Og det er fordi Stillehavsplata, den store Stillehavsplata, krasjer inn i Nord-Amerika, eller sklir opp langs Nord-Amerika. De hadde et kjempestort jordskjelv i San Francisco for over 100 år siden. Så dette er alvorlige ting. Jordskjelv er skummelt, og vi vet jo det. Vi hadde jo det tragiske jordskjelvet i 2004, som førte til at over 200 000 mennesker døde. En gigantisk tsunami skyldte innover feriestedene i Thailand. Så dette skaper trøbbel, rett og slett. Og ikke minst i Japan har de jo også hatt mange store jordskjelv på grunn av at Stillehavet sklir ned under Japan.

FSN: Du nevnte jo tidligere denne Himalaya-fjellkjeden som ble laget fordi disse platene krasjet. Er det også sånn med våre norske fjell?

RM: Det er litt komplisert akkurat det med de norske fjellene og hvorfor vi har fjell i Norge. Det er faktisk litt krangling blant forskere. De krangler om stein.

FSN: De gjør det, ja?

RM: De krangler om stein. Men, jeg vil gjerne trekke linjene litt tilbake. Hvis vi hadde vært på Vestlandet for 400 millioner år siden, kunne du klatret opp på noen av de høyeste fjellene som har eksistert på kloden.

FSN: Her i Norge? Har vi hatt verdens høyeste fjell i Norge?

RM: Ja, vi har sannsynligvis hatt fjell som har vært høyere enn Himalaya-fjellkjeden i Norge. Det har påvirket landskapet i Norge mye. Altså, det som skjedde da, grunnen til at vi fikk Himalaya-fjellkjeden i Norge, den vi kaller Den kaledonske fjellkjede, var at Nord-Amerika og Europa ... Det het jo ikke Europa og Nord-Amerika den gang, det var jo Det baltiske skjold og Laurentia ... De krasjet med hverandre, akkurat som India krasjer med Asia i dag, og så ble det en kjempehøy fjellkjede med kanskje 10 000 meter høye fjell.

Og det som er litt gøy med det også, er at det var et hav mellom disse to kontinentene før de krasjet. Altså, disse lagene med metaller, gammel vulkansk havbunn, ble skjøvet innover land i Norge, sånn som for eksempel på Røros. Røros var kanskje det viktigste stedet i Norge på 1700-tallet. Vi fikk mye penger fra kobberet de har i grunnen, når de solgte kobberet som de utvant fra gruver på Røros. Og det stammer fra gammel havbunn, som lå i et hav som er for lengst borte, som lå mellom Laurentia og Det baltiske skjold, Nord-Amerika og Europa i dag, på en måte.

FSN: Så de som bor på Røros, bor egentlig på havbunn?

RM: De bor faktisk på gammel havbunn. Så det er litt gøy. Og så har de tjent mye penger, for det er ressurser nede i jordskorpa. Vi kan jo hente ut kobber, som de gjorde på Røros. Det er jo hentet ut jern mange steder i Norge. I Finnmark, på et sted som heter Bidjovagge, så hadde de jo gullgruver.

FSN: Gullgruver i Finnmark?

RM: Ja, ja. Du kan vaske gull i elver og sånn i Finnmark.

FSN: Og dette går under betegnelsen berggrunnsressurser, ikke sant?

RM: Ja, det høres ut som et veldig kjedelig ord, men du skal få lov til å kalle det det.

FSN: Et utrolig kjedelig ord.

RM: Ja, men det er ressurser, og det er det jo mange som jobber med i Norge, ikke sant, de prøver å hente ut disse tingene.

FSN: Hva skjedde med disse? Vi hadde jo verdens høyeste … Hva skjedde med dem?

RM: Godt spørsmål. Nei, altså, alt har sin ende. Selv Himalaya kommer til å bli en slette. Etter kanskje bare 50 millioner år, ble denne fjellkjeden erodert ned, altså forvitret ned. Så da var det et flatt ... Og det var litt andre grunner også, som er litt komplisert. Men fjellkjeden ble etter hvert borte. Grunnen til at vi har fjell i dag, skyldes faktisk – de fleste forskerne er enige i det – det skyldes litt at på grunn av at Norge og USA og Grønland sklir fra hverandre, så løfter liksom Norge seg litt opp. Norge blir liksom løftet. Det er sånne strømmer under jordskorpa som gjør at Norge, hele den norske landmassen, løftes litt opp. Så derfor får du fjell.

FSN: Ja, og det er jo egentlig bra at vi ikke har verdens høyeste fjell også her, tenk så …

RM: Det òg, og fjorder!

FSN: Vi hadde jo vært ufyselige, vi hadde vært helt forferdelige å leve med.

RM: Bare hatt verdens høyeste fjell og all olja.

FSN: Ja, ingen hadde likt oss.

RM: Altså Norge, vi er litt heldige. Vi har ikke vulkaner her i dag, utenom langt ute i havet. Det er nesten ikke noen jordskjelv, og det er fordi vi ligger veldig langt fra disse plategrensene. Norge er ganske trygt, det er tjukk skorpe under der vi sitter nå.

FSN: Dette er musikk i mine ører.

RM: Ja, nå kan du sove godt, det kan du tenke på når du legger deg i natt. Så det er egentlig litt rart at vi av og til har jordskjelv, og det skyldes nok at Norge ... Jeg nevnte at vi har hatt vulkaner og sånt tidligere i Oslo. Her er det et kjempegammelt sår i jordskorpa, et flere hundre millioner år gammelt sår, som kan ha litt å si for at det beveger seg litt der. Og så er det en annen ting at Norge har også hatt mye ... Hvis vi hadde vært her for 20 000 år siden, hadde det vært to kilometer med is over hodene våre. Den isen har presset Norge ned, og når den smelter, stiger Norge opp igjen. Og i forbindelse med det, har det også vært en del jordskjelv.

FSN: Ja, for da er det litt ...

RM: Ja, for da presses hele Norge ned. Du kan tenke deg hva som skjer da. Hvis du bare blir dyttet ned i vannet, liksom ... Ja, det er som om du setter deg på en madrass, en sånn veldig myk madrass, så setter du deg ned på madrassen. Da bøyer jo den seg ned, ikke sant? Så reiser du deg opp, og så tar det jo litt tid før den beveger seg opp igjen. Hvis det er ei jordskorpe med stein, kan du tenke deg at det blir litt bevegelse og litt skjelv.

FSN: Ja. Tusen takk for praten, Reidar!

RM: Takk selv, Fredrik!

FSN: Jeg har lært utrolig mye. Takk skal du ha.

RM: Bare hyggelig.

F: Nå er datoen 22. april 2010. Det har gått sju dager siden flytrafikken på Island ble stanset. Sofie og familien hennes har derfor tilbrakt ei ekstra uke på Island. Utbruddet pågår fortsatt, men det har blitt mindre intenst, og ettersom det nå kommer mindre aske ut av vulkanen, er det trygt å fly igjen. Dermed kan Sofie endelig gå ombord på flyet sitt, og mens det forlater Island, kikker hun ut av vinduet. Hun ser ned på Eyjafjallajökull og tenker tilbake på hendelsen som har holdt familien hennes askefast på Island den siste uka.