Før, underveis og etter at du har jobbet med emnet Indre krefter, kan du bruke denne siden til å teste deg selv. Kan du sentrale fakta? Har du forstått fagstoffet så du kan bruke det til noe? Klarer du å diskutere og drøfte spørsmål om indre krefter?
Hvordan påvirker indre krefter jordskorpa vår?
Tips til læreren
Lær fagbegreper med praterobot
Hvis du vil la elevene lære fagbegreper ved hjelp av praterobot, har vi laget en egen artikkel om dette. Der kan elevene finne systeminstruks og fagbegreper fra ulike kapitler som kan legges inn i prateroboten.
Ønsker du å dele disse oppgavene med elevene slik at de kan notere i et dokument på datamaskinen sin eller på skolens læringsplattform, kan du bruke denne fila:
I læreplanen står det at elevene skal lære å lære. Da må de bli bevisste på sin egen læringsprosess. Denne vurderingsressursen er laget med utgangspunkt i RAV-modellen. Den er knyttet til Blooms taksonomi og er en måte å dele inn læring på i tre nivåer. Elevene kan bruke dette som et verktøy for å bli bevisste på hva de mestrer, og hva de trenger å trene på.
RAV (reproduksjon, anvendelse og vurdering)
I skolefagene skal eleven opparbeide seg kompetanse. For å ha kompetanse i noe må du både ha kunnskaper og ferdigheter. I geografi skal elevene både lære faktakunnskap og ferdigheter og tilegne seg evnen til å diskutere og drøfte. For å hjelpe elevene å forstå hva de skal kunne, kan vi dele dette inn i tre nivåer: reproduksjon, anvendelse og vurdering. Denne inndelingen kalles RAV.
God kompetanse krever at elevene behersker alle de tre nivåene i RAV-modellen, og vurdering er det høyeste og vanskeligste nivået. Likevel må vi ikke ha en for mekanisk tilnærming til dette. I noen emner i faget kan for eksempel god evne til gjengivelse gi høy måloppnåelse, avhengig av hva målet er.
R = reproduksjon: Dette handler om å kunne gjengi og reprodusere fakta.
A = anvendelse: Dette handler om å kunne bruke ferdigheter, for eksempel å lese informasjon fra et kart eller en graf, forklare hvordan noe virker, eller bruke det du har lært, i nye sammenhenger.
V = vurdering: Dette handler om å kunne analysere og drøfte. Da må du kunne gjengi fakta, forklare hvordan ting virker, se ting i sammenheng og vurdere de ulike tingene og argumentene opp imot hverandre.
Alle fagemnene i geografifaget på NDLA har en slik vurderingsressurs med oppgaver delt inn etter RAV-modellen.
Her kan du sjekke om du har fått med deg sentrale begreper og viktig faktakunnskap om indre krefter. Du kan bruke lista, den interaktive oppgaven eller praterobot, velg det som passer best for deg.
Liste: Sentrale fagbegreper og fakta
indre krefter
oppbyggende krefter som kommer fra jordas indre
platetektonikk
teori om hvordan jordas ytre lag er delt opp i store plater som beveger seg i forhold til hverandre
magma
smeltet steinmasse som befinner seg i jordas indre
litosfæren
jordklodens ytterste lag som består av jordskorpa og den øverste, faste delen av mantelen
mantelen
den største delen av jordas indre som ligger mellom jordskorpa og kjernen
litosfæreplater
plater som jordskorpa og den øverste delen av mantelen er delt inn i, og som beveger seg i forhold til hverandre
spredningssone
område der to litosfæreplater glir fra hverandre
midthavsrygg
vulkansk fjellkjede som oppstår i en spredningssone mellom to havbunnsplater
riftdal
bred dal som kan oppstå når litosfæreplater glir fra hverandre
kollisjonssone
område der to litosfæreplater kolliderer med hverandre
folding
prosess der høyt trykk presser bergarter sammen slik at de bøyes og får et bølgete mønster som kalles folder; fenomenet oppstår ofte i forbindelse med fjellkjededannelse
subduksjon
prosess der den tyngste litosfæreplata presses ned under ei anna plate når disse kolliderer med hverandre
dyphavsgrop
dyp kløft på havbunnen som oppstår ved subduksjon
glidegrense
der to litosfæreplater beveger seg sidelengs i forhold til hverandre
jordskjelvets fokus
området nede i jordskorpa der jordskjelvet oppstår
forkastning
brudd i berggrunnen som fører til at to deler av jordskorpa forskyves i forhold til hverandre
episenter
punktet på jordoverflata rett over fokuset til et jordskjelv
moment-magnitudeskala
logartimisk skala som brukes i forbindelse med måling av styrken på jordskjelv
tsunami
en kjempestor bølge som kan oppstå etter jordskjelv, vulkanutbrudd eller skred under havoverflata
lava
smeltet steinmasse på jordoverflata
varmeflekk (hotspot)
område i mantelen der ekstra varm magma stiger mot jordoverflata
pyroklastisk materiale
en blanding av varme gasser og partikler som kommer ut ved eksplosive vulkanutbrudd
magmatisk bergart
størkningsbergart som dannes når magma avkjøles og størkner til fast stein
sedimentær bergart
avsetningsbergart som dannes ved at løsmasser legger seg lag på lag oppå hverandre og blir presset sammen til fast stein.
metamorf bergart
bergart som er omdannet på grunn av høyt trykk eller høy temperatur
grunnfjell
den gamle berggrunnen i Norge
mineralressurs
naturressurs som finnes i berggrunnen og har økonomisk verdi
metalliske malmer
bergart som inneholder så metallholdige mineraler at det er økonomisk lønnsomt å utvinne metallet
byggeråstoffer
råstoffer som sand, grus og pukk
industrimineraler
mineraler og bergarter som brukes i industrien på grunn av sine fysiske eller kjemiske egenskaper (ikke metallinnhold)
Gå gjennom oppgavene under. Klarer du å bruke kompetansen din til å svare godt og løse oppgavene? Eller er det noen ting du trenger å jobbe mer med for å forstå?
Den første oppgaven er interaktiv. Resten er spørsmål uten løsningsforslag slik at du selv må vurdere om du har kompetanse til å svare godt på dem.
Det å kunne diskutere, drøfte og vurdere er komplisert og utfordrende. Du må både forstå en del fagbegreper, du må kunne forklare hvordan ting fungerer, og så må du bruke alt dette til å vurdere ulike svar, argumenter og løsninger opp imot hverandre.
Velg ett av punktene under og diskuter i par eller grupper.
Hvordan har indre krefter bidratt til å forme jordoverflata slik vi kjenner den i dag?
Hvorfor kan kunnskap om platetektonikk og indre krefter bidra til å redusere skadeomfang ved naturkatastrofer?
Hvordan kan samfunnet utnytte ressurser fra indre krefter på en bærekraftig måte?
