Ressurser i berggrunnen

Hva er mineralressurser?

Mineralressurser er naturressurser som finnes i berggrunnen og har økonomisk verdi. Dette kan være alt fra store blokker av stein og løsmasser fra knust fjell til mineraler og metaller i ulike bergarter. Slike ressurser er viktige både for utviklingen av moderne samfunn, fornybar energi og produkter vi bruker i hverdagen.

Ressursene i berggrunnen regnes som ikke-fornybare, men mange av dem kan gjenbrukes eller gjenvinnes. For å kunne utnytte mineralressursene til nødvendige bruksområder trenger vi kunnskap om hva berggrunnen inneholder, og hvordan ressursene kan brukes på en lønnsom og bærekraftig måte.

Bruksområder

Fra berggrunnen får vi steinblokker, grus, mineraler og metaller som kan brukes til ulike formål. Mineralressurser brukes i for eksempel elektronikk, medisiner, transportmidler, bygging av veier og produksjon av energi.

Film: Fra steinalder til bergindustri på 1, 2, 3

Animasjonsvideoen (lengde 2:00) viser noen eksempler på hvordan vi utnytter ressurser fra berggrunnen.

Mineralressurser i Norge

Norge har en variert berggrunn med mange viktige ressurser som også er etterspurt i andre land. Utvinning av mineraler, metaller og byggeråstoffer har hatt stor betydning for bosetting og næringsutvikling, spesielt i distriktene. Tidligere var metalliske malmer det viktigste for bergindustrien, men i dag spiller også byggeråstoffer, industrimineraler og naturstein en stor rolle i økonomien.

Metalliske malmer

Metalliske malmer er mineraler som inneholder mye metall, og de brukes blant annet i elektronikk, transportmidler og smykker. I Norge produseres det jern, ilmenitt og noe nikkel.

Byggeråstoffer

Byggeråstoffer er mineralske råstoffer som brukes i bygg- og anleggsarbeid. Sand, grus og pukk er særlig viktig i Norge og brukes blant annet til betong, veibygging og glassproduksjon.

Industrimineraler

Industrimineraler er ikke-metalliske mineraler og bergarter som brukes i industrien på grunn av sine fysiske eller kjemiske egenskaper. De brukes i produkter som papir, plast, keramikk, sement, maling og glass. I Norge er kalkstein og olivin de viktigste industrimineralene.

Naturstein

Naturstein er bergarter som kan sages, spaltes eller hugges og brukes i bygninger, uteområder og monumenter. I Norge tas det ut blant annet blokkstein og skiferheller fra ulike bergarter.

Framtidig behov og utfordringer

Mennesker har alltid brukt mineraler til å lage redskaper og utvikle ny teknologi. Tilgang på nye råstoffer har gjort det mulig å skape mer avansert teknologi, som dagens samfunn er helt avhengig av. Når befolkningen i verden vokser og levestandarden øker, blir også behovet for ressurser større. Derfor blir det stadig viktigere å satse på bærekraftig utvinning og bruk, blant annet gjennom resirkulering av mineraler i framtida.

Mineraler og det grønne skiftet

Det grønne skiftet handler blant annet om å satse på mer fornybar energi, bedre batterier, elektriske kjøretøyer og smart teknologi. For å få til dette trengs det mange ulike mineraler og metaller. Selv om vi i framtida må bli flinkere til å resirkulere, vil vi fortsatt ha behov for å hente ut store mengder råstoff fra bergarter og løsmasser.

Noen mineraler og metaller er særlig viktige i denne overgangen. De brukes til å produsere miljøvennlig energi, transportløsninger og teknologi som reduserer forurensning og ressursbruk. Disse kalles ofte for grønne mineraler. Eksempler er kobber, kvarts, grafitt, fosfat og olivin. Samtidig skaper utvinningen av slike ressurser utfordringer. Vi må redusere bruken av råvarer hentet direkte fra naturen og sørge for at ressursene hentes ut på en måte som ivaretar miljøet, tar hensyn til sosiale forhold og er økonomisk bærekraftig.

Arealkonflikter og miljøproblemer

Å hente ut mineraler og metaller fra berggrunnen kan også ha negative konsekvenser for både mennesker og natur. Uttaket skjer i steinbrudd, grustak og gruver på land og kan føre til konflikter mellom bergindustrien, lokalbefolkningen og miljøorganisasjoner når nye inngrep planlegges.

Selve utvinningen setter tydelige spor i landskapet og kan gi varige sår i naturen. I tillegg kan driften føre til forurensning og store mengder med overskuddsmasser som må lagres (deponering). Slike deponier finnes både på land, i innsjøer og i fjorder og skaper ofte uenigheter og diskusjoner mellom ulike grupper.

Test deg selv