Hvordan bergarter blir dannet
Berggrunnen
Berggrunnen er den faste delen av jordskorpa og består av mange ulike bergarter som har blitt dannet over lang tid. Bergarter er bygd opp av mineraler, som består av ulike grunnstoffer. Mineralene en bergart inneholder, bestemmer hvordan den ser ut, og hvilke egenskaper den har. Når berggrunnen brytes ned til grus, sand og jord, kan mineralene gi næring til planter og bidra til fruktbar jord.
Tre hovedtyper bergarter
Vi deler bergarter inn i tre hovedtyper etter hvordan de blir til:
magmatiske bergarter (størkningsbergarter)
sedimentære bergarter (avsetningsbergarter)
metamorfe bergarter (omdannede bergarter)
Film: De tre bergartstypene
I filmen (lengde 7:43) får du et innblikk i hvordan de ulike bergartstypene kan fortelle en historie om hvordan landskapet har blitt dannet.
Magmatiske bergarter
Magmatiske bergarter knyttes til vulkansk aktivitet og dannes når magma avkjøles og størkner. De kalles også størkningsbergarter eller eruptive bergarter. Noen bergarter størkner dypt nede i jorda (dypbergart), andre i sprekker på vei opp (gangbergart) og noen helt oppe ved jordoverflata (dagbergart).
Et vanlig kjennetegn ved magmatiske bergarter er at de har et prikkete mønster fordi mineralene i steinen størkner i ulik fart. Prikkene kan variere i størrelse og form.
Granitt er en vanlig magmatisk dypbergart som består av mineralene kvarts, feltspat og glimmer.
Sedimentære bergarter
Sedimentære bergarter kalles også avsetningsbergarter. Disse dannes ved at løsmasser som grus, sand og leire legger seg lag på lag oppå hverandre. Dette fører til at trykket og temperaturen øker, noe som gjør at løsmassene blir presset sammen til harde bergarter over tid. Denne prosessen skjer på havbunnen eller i innsjøer.
Slike bergarter har ofte en tydelig lagdeling og kan også inneholde fossiler.
Sandstein, leirskifer og kalkstein er eksempler på sedimentære bergarter.
Metamorfe bergarter
Metamorfe bergarter er bergarter som har blitt omdannet. Omdanningen kan skje på flere måter, enten gjennom økt trykk og/eller høy temperatur. Dette fører til at når litosfæreplater kolliderer og lag med bergarter blir presset ned under jordskorpa, kan strukturen og mineralinnholdet i bergarten forandre seg.
Metamorfe bergarter kjennetegnes ved at de har tydelige striper eller linjer, og noen ganger ser det også ut som disse er bøyd eller foldet.
Gneis og marmor er vanlige metamorfe bergarter som vi finner flere steder i Norge.
Bergartenes kretsløp
Bergartene dannes på ulike måter, men henger sammen i et kretsløp mellom indre og ytre krefter.
Magma fra jordas indre strømmer opp gjennom jordskorpa og danner magmatiske bergarter. Ytre krefter som isbreer og elver bryter berggrunnen ned til løsmasser som fraktes til innsjøer eller hav, og kan presses sammen til sedimentære bergarter over tid. Bergarter som utsettes for høyt trykk eller varme, for eksempel ved platetektonikk eller nedsynking i mantelen, kan bli metamorfe bergarter.
Bruk figuren til å undersøke kretsløpet nærmere.
Bergartene følger ikke alltid kretsløpets rekkefølge fra flytende magma til dannelse av magmatiske bergarter og videre til sedimentære bergarter og nye omdannede bergarter. Såkalte "snarveier" kan oppstå.
For eksempel kan en magmatisk bergart utsettes for høyt trykk eller temperatur og omdannes til ny bergart, eller en metamorf bergart kan brytes ned til løsmasser. På den måten kan bergarter stadig forvandles uten å følge hele kretsløpet.
Norges geologi
Den norske berggrunnen kan fortelle en spennende historie om hvordan landet vårt ble til. Mye av berggrunnen er veldig gammel og kalles for grunnfjellet. Grunnfjellet ble dannet tidlig i jordas historie og har vært igjennom mange forandringer som kan kobles til platetektonikk.
I den norske berggrunnen finner vi flere spor av både magmatiske, sedimentære og metamorfe bergarter; de kan fortelle geologiske historier om hva som har skjedd i landet vårt.
Hvorfor finnes det ulike bergartstyper i Norge?
Over flere 100 millioner år har tykke lag med løsmasser som sand, leire og kalk blitt avsatt i havet og herdet sammen til sedimentære bergarter. Kolliderende litosfæreplater har ført til at disse lagene med bergarter har blitt skjøvet opp og blitt en del av landoverflata.
En sentral hendelse som også har preget landoverflata, var da Norge kolliderte med Grønland for cirka 430 millioner år siden. Kollisjonen dannet en svær fjellkjede, kalt den kaledonske fjellkjeden. Trykk og varme fra denne kollisjonen førte til at bergarter i Norge ble omdannet til metamorfe bergarter. Fjellkjeden er i dag slitt ned, men vi kan fortsatt finne spor etter omdannede bergarter fra denne perioden.
Den norske berggrunnen har i tillegg blitt påvirket av oppsprekking av landoverflata. I det som kalles Oslofeltet, sank jordskorpa inn og dannet en rift med sprekker i berggrunnen. Her kan vi finne spor etter magmatiske bergarter fra vulkansk aktivitet som skjedde for rundt 300–250 millioner år siden.
Hvorfor ser landskapet i Norge akkurat slik ut?
Landskapet vi har i Norge i dag, er formet av både de gamle geologiske prosessene i forbindelse med indre krefter og platebevegelser, men også av nyere ytre krefter. Dette kan du lese mer om i fagartikkelen "Norges landskap – en geologisk tidsreise".
Test deg selv
Kan du gjenkjenne ulike bergartstyper etter kjennetegn som du nå har lært?