På sporet av neste naturkatastrofe

Hvor vil den neste store naturkatastrofen skje? Noen steder i verden er det økt fare for jordskjelv og vulkanutbrudd. I denne oppgaven skal dere ved å undersøke tidligere hendelser finne ut hvilke steder som er mest utsatt.

Et bilvrak ligger på siden i ei støvete gate. I bakgrunnen ligger flere bygninger i ruiner. En mann går i gata. Foto. — Skader etter jordskjelv på Haiti i 2010

1. Undersøk tidligere hendelser

Jobb sammen grupper på to–fire personer. Velg om dere ønsker å fokusere på jordskjelv eller vulkanutbrudd i oppgavene, eller begge deler.

Undersøk tidligere hendelser, bruk kartet nedenfor og diskuter spørsmålene.

Framgangsmåte

Bruk kartet nedenfor. Dere kan også åpne kartet i fullskjermvisning.
Legg til aktuelle kartlag ved å klikke på plusstegnet under kartet. Velg blant disse kartlagene:
- "Global Earthquake Archive": viser oversikt over tidligere jordskjelvhendelser i verden og er kategorisert etter styrke (magnitude)
- "Recent Earthquakes": viser oversikt over de siste jordskjelvhendelsene som er registrert i verden, og er kategorisert etter styrke (magnitude)
- "Significant Global Volcanic Eruptions": viser oversikt over tidligere vulkanutbrudd i verden og er kategorisert etter hvor mange liv som gikk tapt
Vis tegnforklaringen ved å klikke på punktlista til høyre for plusstegnet.
Diskuter spørsmålene med utgangspunkt i kartlagene:
- Hvor i verden har de kraftigste og mest ødeleggende hendelsene skjedd?
- Hvor tror dere det kan komme en ny stor hendelse?
- Hvilke områder i verden er mest utsatt for jordskjelv eller vulkanutbrudd?

2. Kartlegg faresoner

Vurder hvor det er størst fare eller risiko for den aktuelle naturkatastrofen dere har valgt. Finn tre områder dere mener er spesielt utsatt.

Diskuter: Hvilke tre områder har størst potensiale for fare/risiko i verden, basert på beliggenhet og konsekvenser hendelsen vil ha for mennesker?

Framgangsmåte

Bruk fortsatt kartet fra oppgave 1 og legg til nye kartlag som viser
- plategrenser ("Plate Boundaries")
- befolkningstetthet ("WorldPop Population Density")
Bruk gjerne også risikomatrisen for katastrofer:

Tabell med fire rader og fem kolonner. Kolonnene har følgende verdier: "Ubetydelig konsekvens: 1", "Mindre alvorlig konsekvens: 2", "Betydelig konsekvens: 3", "Alvorlig konsekvens: 4" og "Svært alvorlig konsekvens: 5". Radene har følgende verdier: "Lite sannsynlig: 1", "Litt sannsynlig: 2", "Sannsynlig: 3" og "Svært sannsynlig: 4". I cellene er det tall som er ganget sammen av kolonneverdiene og radverdiene. Disse tallene er markert med farger. Lave tall er grønne, og høye tall er røde. Tall som ligger midt på skalaen, er oransje. Illustrasjon. — Risikomatrise for katastrofer

Forklaring til risikomatrisen for katastrofer

Matrisen brukes for å vurdere faregraden (risiko) for katastrofer ved å beregne sammenhengen mellom sannsynlighet for at en hendelse skal skje, og konsekvensen av hendelsen. Sannsynligheten multipliseres så med konsekvensen, og man får en verdi for faregrad:

1–4: lav faregrad (markert med grønt)

5–9: middels faregrad (markert med gult)

10–20: høy faregrad (markert med rødt)

Eksempel: Dersom det er svært sannsynlig at en hendelse vil skje, men konsekvensen er mindre alvorlig, får vi regnestykket $4 \cdot 2= 8$ , som tilsvarer middels faregrad eller risiko.

3. Marker områder i kart

Ranger ulike områder i verden etter lav, middels eller høy faregrad for den aktuelle naturkatastrofen dere har valgt, og marker dette i et kart.

Framgangsmåte

Bruk det samme kartet som i oppgave 1 og 2, med relevante kartlag.
Diskuter og finn to områder for hver faregrad: høy, middels og lav.
Skriv ut det nedlastbare kartet (pdf), og marker områdene med ulike farger etter faregrad: høy (rødt), middels (gult) og lav (grønt).

Nedlastbart kart(PDF)

Alternativ: Marker områder i digitalt kart

Bruk kartet i oppgave 1 og marker de ulike områdene med ulike farger etter faregrad. Her er en beskrivelse av hvordan du kan markere i kartet:

Åpne kartet (gjerne i fullskjermvisning) og finn et område dere vil markere. Fjern eventuelle kartlag som er brukt tidligere.
Klikk på "Skisse" og velg "Polygon" under "Verktøy".
Under "Symbol" kan dere velge om området skal være heltrukkent med farge eller skravert med diagonale linjer eller kryss i farger.
Klikk på fargeskalaen for å få opp riktig farge og klikk et sted på ramma for å velge farge.
Marker et område ved å lage polygonpunkter rundt det. Dobbeltklikk når du er kommet rundt for å avslutte markeringen.
Marker flere områder med ulike farger etter faregrad.
Ta et skjermbilde av kartet med de markerte områdene og lagre det på pc-en. Del kartet med resten av gruppa og eventuelt læreren deres.

Tips: Dersom dere vil gjøre endringer på noe som er markert i kartet, kan dere klikke på den skrå pila ("Rediger") under "Verktøy" og trykke på delen som skal redigeres.

4. Presenter funnene

Hver gruppe viser først fram kartet sitt for resten av klassen og begrunner markeringer for ulike faresoner. Diskuter deretter felles i klassen med utgangspunkt i disse spørsmålene:

Hvilke steder i verden mener klassen er mest utsatt for naturkatastrofer som jordskjelv og vulkanutbrudd?
Hvilke faktorer mener dere har størst innvirkning for faregraden?
Hvorfor varierer risikoen for ulike naturkatastrofer mellom ulike steder i verden?

Tips til læreren

Her er det også mulig å utvide oppgaven ved at elevene kan utforske et eget område:

Velg en by eller et område med høy faresone.
Vurder hvor stor fare det er for en ny hendelse.
Hvordan håndteres risikoen av myndighetene i området (forebygging, beredskap, byggeteknikker, økonomi)?
Hvordan påvirkes lokalbefolkningen av å leve tett på en slik fare?

Dere kan også bruke oppgaven "Utforsk en naturkatastrofe".