Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Oppgave
Spill

Seleksjonspillet

I denne aktiviteten skal dere simulere naturlig seleksjon og evolusjon i en rovdyr- og byttedyrpopulasjon. Hvem vinner "våpenkappløpet" – rovdyret eller byttedyret? Og blir resultatet alltid det samme?

Denne artikkelen er i et fag som følger en kommende læreplan. Innholdet er under utvikling og kan være ufullstendig.

Elever spiller seleksjonspillet. Brett, brikker og ark er på et bord. Foto.
Elever simulerer gjensidig påvirkning mellom rovdyr og byttedyr.

Til læreren

Dette spillet fungerer best når det blir spilt i grupper på 3–4 elever.

Her følger en beskrivelse av hva som må gjøres klart på forhånd, slik at elevene får mest mulig tid til gjennomføring av selve spillet.

Forberedelser

1. Lag et spillbrett til hver gruppe

Tegn et rutenett med 5 kolonner og 5 rader på et A3-ark.

Nummerer kolonnene og radene fra 1 til 5.

2. Skriv ut spillebrikker til hver gruppe

Klipp ferdige remser med spillebrikker til hver av gruppene.

3. Skriv ut et ark med tilfeldige tall til hver gruppe

Disse tallene bruker gruppene når de plasserer ut brikker på brettet.

4. Skriv ut tabeller til registrering av resultater til hver gruppe

Tips til gjennomføring

Det oppstår mange ulike situasjoner på spillbrettet som skal løses ved bruk av bestemte regler. Derfor kan det være lurt å la gruppene spille en prøverunde for å bli kjent med reglene før selve spillet starter. Dette vil også gi anledning til å avklare spørsmål rundt reglene i fellesskap.

Reglene står lenger nede på sida, men det kan være nyttig for gruppene å ha ei utskrift:

Konkurranseelement

For å gi aktiviteten et sterkere spillpreg kan det legges til et konkurranseelement. Gruppene kan for eksempel deles i to lag: Ett lag representerer rovdyrpopulasjonen, og ett lag representerer byttedyrpopulasjonen.

Vinneren er laget der populasjonen har størst utvikling gjennomsnittlig synsskarphet (rovdyr) eller kamuflasje (byttedyr) fra start til slutt i simuleringa.

Konkurransen kan også utvides til å gjelde hele klassen. Da sammenliknes resultatene mellom gruppene.

Analyser av resultater

Her er det lagt ved figur-maler som elevene kan bruke til å framstille resultatene. De to første figurene skal brukes til å tegne inn frekvensfordelingene til henholdsvis byttedyr og rovdyr etter den siste runden. Den tredje figuren skal brukes til å vise hvordan gjennomsnittlig kamuflasje og synsskarphet har utviklet seg gjennom spillet.

Forberedelser

Utstyr til gruppene

  • spillbrett

  • spillbrikker

  • ark med tilfeldige tall

  • tabeller for registrering av resultater

Lag spillebrikker

  • Klipp ut 16 byttedyrbrikker og 16 rovdyrbrikker fra arka dere har fått utdelt. Merk hver brikke med en tallverdi for kamuflasje (byttedyr) eller syn (rovdyr). Bruk verdiene som er vist i tabell 1 nedenfor.

  • Skriv "0" i ruta nede i høyre hjørne på rovdyrbrikkene for å indikere at dyra ble født i startfasen.

Tabell 1: Fordeling av fenotyper ved starten av simuleringa

kamuflasje/syn

antall byttedyrbrikker

antall rovdyrbrikker

211
322
433
544
633
722
811
Totalt antall brikker1616

Fordel ansvar og myndighet mellom deltakerne

Bestem hvem som skal

  • sørge for at reglene følges

  • lese tilfeldige tall for plassering av brikker

  • legge ut og fjerne brikker fra brettet

  • klippe ut nye brikker ved behov og registrere resultater i tabellene dere har fått utdelt

Gjennomføring av spillet

Plasser brikkene på brettet

  • I første runde skal dere legge utover de 32 brikkene med rovdyr og byttedyr.

  • Plasseringa bestemmes av to tilfeldige tall mellom 1 og 5. For eksempel betyr tallet 25 at brikka skal legges i kolonne 2, rad 5.

  • Dere kan for eksempel bruke et ark med tilfeldige tall som dere får av læreren.

Gå gjennom brettet rute for rute

Hendelsene i ei rute skjer i denne rekkefølgen:

  1. predasjon og eventuell sult

  2. reproduksjon hos rovdyr

  3. reproduksjon hos byttedyr

1. Predasjon og eventuell sult

  • Rovdyr kan spise et bytte i samme rute hvis kamuflasjeverdien til byttet er lavere enn synsskarpheten til rovdyret.

  • Hvis byttet og rovdyret har samme verdi, avgjøres utfallet ved myntkast.

  • Hvis det er flere rovdyr i ruta, spiser rovdyret med høyest synsskarphet først.

  • Hvis det er flere byttedyr i ruta, blir dyret med lavest kamuflasjeverdi spist først.

  • Fjern spiste byttedyr fra brettet med en gang.

  • Et rovdyr sulter og dør dersom det ikke spiser i løpet av to runder. I runde 2 vil alle rovdyra fra runde 0 dø hvis de ikke får spist, i runde 3 vil rovdyr født i runde 1 dø hvis de ikke får spist, og så videre.

2. Reproduksjon hos rovdyr

  • Et rovdyr som spiser, får to avkom og dør deretter.

  • Arv av synsskarphet: Ett avkom får +1 i synsskarphet, og ett får -1, sammenliknet med forelderen.

  • Synsskarpheten har ingen øvre grense, men kan ikke bli lavere enn 0.

  • Merk nye rovdyr med rundenummeret de ble født.

  • Rovdyr kan ikke spise i samme runde som de blir født, selv om det er igjen byttedyr i ruta som har lavere verdi.

3. Reproduksjon hos byttedyr

  • Byttedyr som overlever, reproduserer kun dersom det ikke er andre byttedyr i ruta.

  • Et byttedyr som reproduserer, erstattes av to avkom.

  • Arv av kamuflasje: Ett avkom får + 1 i kamuflasjeverdi og ett får -1, sammenliknet med forelderen.

  • Kamuflasjeverdien har ingen øvre grense, men kan ikke bli lavere enn 0.

Registrer resultater i tabell 2

  • Regn ut gjennomsnittlig kamuflasjeverdi og synsskarphet til brikkene som er igjen på brettet.

  • Tell antall rovdyr og byttedyr som er igjen på brettet.

Gjør klar for ny runde

Når dere har registrert resultatene, samler dere brikkene som er igjen på brettet og plasserer dem ut ved hjelp av tilfeldige tall.

Etter siste runde

Etter siste runde skal dere registrere resultater i tabell 2 og antall individ med ulike fenotyper i tabell 3.

Eksempler på spillsituasjoner

Her får dere konkrete eksempler på spillsituasjoner og hva de fører til.

Eksempel 1: rovdyr spiser byttedyr

Situasjon

Situasjon på spillbrett: ei rovdyrbrikke og ei byttedyrbrikke er i samme rute. Rovdyret har høyere verdi enn byttedyret. Illustrasjon.
Predasjon:
Rovdyret har høyere verdi (6) enn byttedyret (4). Rovdyret spiser dermed byttet. Byttet fjernes fra brettet.

Resultat

To rovdyrbrikker. Den ene med verdi 7, den andre med verdi 5. Begge er i tillegg merket med et lite ett-tall. Illustrasjon.

Reproduksjon rovdyr:

Rovdyret erstattes av ett avkom med verdi 5 og ett med verdi 7. Disse merkes med tallet 1 fordi de ble født i runde 1.

Reproduksjon byttedyr:
Byttedyret har blitt spist og kan derfor ikke reprodusere seg.

Eksempel 2: ett byttedyr aleine i ruta

Situasjon

Situasjon på spillbrett: ett byttedyr er aleine i ruta. Illustrasjon.
Predasjon:
Det er ingen rovdyr i ruta. Byttedyret overlever.

Resultat

Resultat: to byttedyr med verdier 2 og 4. Illustrasjon.
Reproduksjon byttedyr:
Byttedyret har ikke konkurranse fra andre byttedyr og kan derfor reprodusere seg. Det har verdi 3 og får to avkom: ett med verdi 2, og ett med verdi 4.

Eksempel 3: flere overlevende byttedyr

Vi tenker oss at dette er runde 1.

Situasjon

Situasjon på spillbrett: ett rovdyr og to byttedyr er i samme rute. Rovdyret har lavere verdi (5) enn begge byttedyra (som har verdiene 6 og 7). Illustrasjon.
Predasjon:
Rovdyret har lavere verdi enn begge byttedyra i ruta. Det får ikke spist, men overlever til neste runde. Det er kun rovdyr som ikke har spist på to runder, som dør av sult.

Resultat

Ett rovdyr med verdi 5 og to byttedyr med verdiene 6 og 7. Illustrasjon.

Reproduksjon rovdyr:
Siden rovdyret ikke spiser, får det ikke reprodusert.

Reproduksjon byttedyr:
Når det er flere byttedyr igjen i ruta, får ingen av byttedyra nok ressurser til å reprodusere seg, men alle byttedyra overlever til neste runde.

Eksempel 4: flere rovdyr som kan ta samme byttedyr

Vi tenker oss at dette er runde 1.

Situasjon

Situasjon på spillbrett: to rovdyr med verdiene 7 og 3 er i samme rute som et byttedyr med verdi 2. Illustrasjon.
Predasjon:
Begge rovdyra har større verdi (7 og 3) enn byttedyret (2). Rovdyret med størst verdi oppdager og spiser byttedyret. Byttedyret fjernes fra brettet.

Resultat

Resultat: to rovdyr med verdier 6 og 8. Begge er også merket med tallet 1. Ett rovdyr med verdi 3 som er merket med tallet 0. Illustrasjon.

Reproduksjon rovdyr:
Rovdyret som spiste, erstattes av to avkom, ett med verdi 8 og ett med verdi 6. Rovdyret som ikke spiste, overlever til neste runde.

Reproduksjon byttedyr:
Det er ingen byttedyr igjen i ruta etter at rovdyra har spist.

Eksempel 5: byttedyr og rovdyr som har lik verdi

Situasjon

Situasjon på spillbrettet: Ett byttedyr og ett rovdyr er i ruta, begge med samme verdi (6). Illustrasjon.

Predasjon:

Når byttedyr og rovdyr har lik verdi, avgjøres utfallet ved myntkast. I dette tilfellet tenker vi oss at rovdyret vinner myntkastet og spiser byttedyret.

Resultat

Resultat: To rovdyravkom med verdier 7 og 5. Illustrasjon.
Reproduksjon rovdyr:
Siden rovdyret vant myntkastet, erstattes det av to avkom med verdiene 7 og 5.

Eksempel 6: ett rovdyr, flere mulige byttedyr

Situasjon

Situasjon på spillbrettet: ett rovdyr med verdi 7 og 3 byttedyr med verdiene 2, 4 og 6. Illustrasjon.

Predasjon:

Rovdyret har høyere verdi enn alle byttedyra. Det spiser byttedyret med lavest verdi.

Resultat

Resultat: To rovdyravkom med verdiene 6 og 8, og to overlevende byttedyr med verdiene 4 og 6. Illustrasjon.

Reproduksjon rovdyr:

Rovdyret erstattes av to avkom med verdiene 6 og 8.

Reproduksjon byttedyr:

Rovdyr kan ikke spise i samme runde som de blir født, selv om de har høyere verdi enn byttedyr i ruta. Derfor overlever byttedyra som er igjen.

Eksempel 7: ett rovdyr aleine i ruta

Situasjon

Situasjon på spillbrettet: Kun ett rovdyr i ruta, ingen andre dyr. Illustrasjon.
Predasjon:
Vi tenker oss at dette er i runde 2. Det er ett rovdyr og ingen byttedyr i ruta. Rovdyret får derfor ikke spist.

Resultat

Resultat: tom rute. Illustrasjon.
Reproduksjon:
Rovdyret ble født i runde 0 og har gått to runder uten å spise. Det sulter i hjel og fjernes fra brettet. Det får dermed heller ikke avkom.

Resultatanalyser

Lag figurer som viser resultatene av simuleringa:

  • Lag en figur som viser frekvensfordelinga av fenotyper for byttedyrpopulasjonen ved starten (se tabell 1) og ved slutten av simuleringa.

  • Lag en figur som viser frekvensfordelinga av fenotyper for rovdyrpopulasjonen ved starten (se tabell 1) og ved slutten av simuleringa.

  • Lag en figur med kurver som viser hvordan den gjennomsnittlige kamuflasjen og den gjennomsnittlige synsskarpheten utvikler seg i løpet av simuleringa.

  • Lag en figur med kurver som viser hvordan populasjonene øker og minker i løpet av simuleringa.

Diskusjonsoppgaver

  1. Er utvikling av syn og kamuflasje et resultat av splittende, retningsbestemt eller stabiliserende seleksjon? Begrunn svaret ditt ved å vise til resultatene.

  2. Konsekvensen av å mislykkes er større for byttedyr (som dør) enn for rovdyr (som går glipp av et måltid).

    1. Forklar hvorfor dette kan føre til raskere evolusjon av egenskaper hos byttedyret enn hos rovdyret.

    2. Er det noe i reglene for simuleringa som legger til rette for raskere evolusjon hos enten rovdyr eller byttedyr?

  3. Beskriv hvordan tilfeldigheter påvirker evolusjonen i simuleringa.

  4. Hvordan påvirkes evolusjonen av populasjonsstørrelsene i denne simuleringa? Og hvordan påvirkes populasjonsstørrelsene av evolusjon i simuleringa?

  5. Et rovdyr kan være generalist eller spesialist. Hvilken type rovdyr har størst mulighet til å utrydde et byttedyr? Forklar.

  6. Hvordan tror du at hver av disse endringene påvirker resultatet av simuleringa?

    1. Vi tillater at rovdyr kan spise og reprodusere i samme runde som de blir født, så lenge det er byttedyr med lavere verdi i ruta.

    2. Vi tillater at byttedyr reproduserer selv om det er et annet byttedyr i ruta.

Skrevet av Robert P. Gendron.
Sist oppdatert 13.04.2026

ForrigeNeste