Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Fagstoff
Interaktivt innhold
Video

Genlager og evolusjonære mekanismer

Hva er evolusjon og evolusjonære mekanismer? Og hva menes med genlager og allelfrekvenser? Animasjonsfilmen Genlager og evolusjonsmekanismer gir deg ei innføring i disse grunnleggende begrepene og forklarer hvordan de henger sammen.

Denne artikkelen er i et fag som følger en kommende læreplan. Innholdet er under utvikling og kan være ufullstendig.

1. Før du ser animasjonsfilmen

Når vi skal beskrive den genetiske sammensetningen til en populasjon, bruker vi mange begreper som også er knyttet til arv av egenskaper. Bruk oppgaven til å repetere disse begrepene.

Alternativ oppgave

Tenk deg tre personer:

  • Person 1: brunt hår, to dominante alleler for brunt hår

  • Person 2: brunt hår, ett dominant allel for brunt hår og ett recessivt allel for rødt hår

  • Person 3: rødt hår, to recessive alleler for rødt hår

Svar på spørsmåla:

  1. Brunt hår, rødt hår: Hvilket allel for hårfarge er dominant, hvilket er recessivt?

  2. Er det noen av de tre personene som har samme genotype?

  3. Er det noen av de tre personene som har samme fenotype?

  4. Hvilken person er homozygot for det dominante allelet?

  5. Hvilken person er homozygot for det recessive allelet?

  6. Hvilken person er heterozygot?

  7. Hvilken person har en fenotype som skyldes et dominant allel?

  8. Hvilken person har en fenotype som skyldes et recessivt allel?

Slutt på ikke-tilgjengelig innhold.

2. Se filmen Genlager og evolusjonsmekanismer

Se animasjonsfilmen (lengde: 6:22). Mens du ser, bør du ha disse spørsmåla i bakhodet:

  • Hva er det som endrer seg når det skjer evolusjon?

  • Hva er det som gjør at et allel blir vanligere enn et annet?

Video: Klipp og lim / CC BY-SA 4.0

3. Har du fått med deg fagkunnskapen?

Sjekk om du har forstått og husker det sentrale innholdet i filmen. Svar på spørsmåla under.

  1. Hva er evolusjon?

  2. Hvilke fire mekanismer gjør at det kan skje evolusjon?

  3. Hva menes med genlageret til en populasjon?

  4. Hva er forskjellen mellom genotype og fenotype i muse-eksempelet i filmen?

  5. Er det populasjonen eller de enkelte musene som utvikler seg?

  6. Forklar hvordan naturlig seleksjon fører til at b-allelet blir vanligere på øya med lys sandbunn.

  7. Hvordan fører genetisk drift til endrede allelfrekvenser? Og hva er årsaken til endrede allelfrekvenser ved naturlig seleksjon?

  8. Hvordan kan et genlager få nye alleler uten at det skjer mutasjoner?

  9. Hvorfor er mutasjon en forutsetning for evolusjon?

4. Beskriv en konkret populasjon

Nå skal du bruke begrepene allelfrekvens og genotypefrekvens til å beskrive en konkret populasjon.

Hvis du er usikker på hvordan du regner ut allel- og genotypefrekvenser, kan du lese det som står i boksen under.

Allel- og genotypefrekvenser er relative frekvenser

  • Den relative frekvensen til et allel kaller vi allelfrekvensen. Allelfrekvenser beskriver hvor vanlige de ulike allelene er i forhold til hverandre.

  • Vi bestemmer allelfrekvenser ved å dele antall utgaver (kopier) av et allel på det totale antallet utgaver av dette genet i genlageret.

  • Den relative frekvensen til en genotype kaller vi genotypefrekvensen. Genotypefrekvenser beskriver hvor vanlige de ulike genotypene er i forhold til hverandre i en populasjon.

  • Vi finner genotypefrekvenser ved å dele antall individer med en bestemt genotype på totalt antall individer i populasjonen.

Illustrasjonen under viser en populasjon som består av 20 individer:

A. Hva er allelfrekvensene i populasjonen?

Løsning

Først teller vi opp antall utgaver av hvert allel:

Det er 24 utgaver av allel liten r.

Det er 16 utgaver av allel stor R.

Det er til sammen 40 utgaver av genet.

Så kan vi regne ut allelfrekvensenen:

Frekvensen til liten r er 2440=0,6

Frekvensen til stor R er 1640=0,4

Legg merke til at summen av allelfrekvensene er 1.

B. Hva er genotypefrekvensene i populasjonen?

Løsning

Først teller vi opp antall personer med ulike genotyper:

Det er 8 personer med genotypen rr (liten r, liten r).

Det er 8 personer med genotypen Rr (stor R, liten r).

Det er 4 personer med genotypen RR (stor R, stor R).

Det er totalt 20 personer.

Så kan vi regne ut genotypefrekvensene:

Frekvensen til rr (liten r, liten r) er 820=0,4

Frekvensen til Rr (stor R, liten r) er 820=0,4

Frekvensen til RR (stor R, stor R) er 420=0,2

Legg merke til at summen av genotypefrekvensene er 1.

Skrevet av Johan Vikan.
Sist oppdatert 11.09.2026