Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Oppgave
Interaktivt innhold

Oppgaver om genflyt og mutasjon

Disse oppgavene hjelper deg å sette deg skikkelig inn i og forstå stoffet om genflyt og mutasjon.

Denne artikkelen er i et fag som følger en kommende læreplan. Innholdet er under utvikling og kan være ufullstendig.

Oppgave 1. Velg rett alternativ

Oppgave 2. Virkningen av genflyt

  1. Forklar kort forskjellen mellom genflyt og migrasjon.

  2. Bruk figuren under til å beskrive hvordan genflyt påvirker

  • genetisk variasjon i populasjoner

  • genetiske forskjeller mellom populasjoner

  1. Fremmer eller hemmer genflyt artsdannelse? Begrunn svaret ditt.

Oppgave 3. Genflyt og levedyktighet

  1. I hvilke tilfeller kan genflyt gjøre en populasjon mer levedyktig? Forklar med eksempler.

  2. I hvilke tilfeller kan genflyt gjøre en populasjon mindre levedyktig? Forklar med eksempler.

Oppgave 4. Genflyt hos storpræriejerpe

En populasjon av storpræriejerpe (Tympanuchus cupido) i Illinois ble isolert som følge av . Over tid observerte forskere at både populasjonen og andelen egg som ble klekt, minket.

Seinere ble individer fra populasjoner i andre delstater flyttet til Illinois-populasjonen. Etter dette økte andelen egg som ble klekt.

  1. Forklar hvordan habitatfragmentering kan føre til redusert genetisk variasjon i en populasjon.

  2. Forklar hvorfor andelen egg som ble klekt, sank i den isolerte populasjonen, og hvorfor andelen økte etter at individer fra andre delstater ble flyttet til populasjonen.

  3. Hva tror du forskerne la vekt på da de valgte individer som skulle flyttes til Illinois-populasjonen?

Oppgave 5. Villaks og oppdrettslaks

Om villaks og oppdrettslaks vet vi følgende:

  • Villaks i ulike elver har ofte utviklet egenskaper som er tilpasset lokale forhold.

  • Oppdrettslaks er avlet for å vokse raskt og overleve under oppdrettsforhold.

  • Rømt oppdrettslaks kan formere seg med villaks.

Forklar hvorfor genflyt fra oppdrettslaks kan utgjøre en trussel mot en villakspopulasjon.

Oppgave 6. Velg rett alternativ om mutasjon

Oppgave 7. Svar kort om mutasjoner

Test deg selv eller noen andre med spørsmål som krever korte svar.

Oppgave 8. Utsagn om mutasjoner

Nedenfor står to utsagn om mutasjoner. Forklar hva de forteller om sammenhengen mellom miljø, mutasjoner, naturlig seleksjon og evolusjon.

  • "Miljøet forårsaker ikke mutasjoner, det velger mutasjoner."

  • "Naturlig seleksjon er motoren i evolusjonen, mutasjoner er drivstoffet."

Oppgave 9. Påstander om mutasjon

  • Bruk det du har lært om mutasjon, og avgjør om påstandene under er sanne eller usanne.

  • Gå deretter sammen med noen andre i klassen. Forklar for hverandre hvorfor påstandene er sanne eller usanne.

Tekstalternativ: påstander om mutasjoner

Ta stilling til påstandene under. Begrunn hvorfor du mener at påstandene er sanne eller usanne.

  1. Mutasjon er en tilfeldig prosess. Derfor er det like sannsynlig at en mutasjon øker overlevelsen som at den ikke gjør det.

  2. En mutasjon kan gi økt fitness i ett miljø, men lavere fitness i et annet miljø.

  3. Mutasjoner skjer fordi organismen trenger å tilpasse seg miljøet.

  4. Mutasjon kan forklare at frekvensen til et allel over generasjoner øker i et genlager.

  5. Hvis en mutasjon er gunstig, vil den alltid bli videreført i genlageret.

  6. Store populasjoner har som regel større genetisk variasjon enn små populasjoner.

Slutt på ikke-tilgjengelig innhold.

Oppgave 10. Et forsøk om mutasjon

I miljø med antibiotika utvikler bakterier ofte resistens. Denne observasjonen førte til to ulike hypoteser om hvordan antibiotikaresistens oppstår. Forskerne Esther og Joshua Lederberg gjennomførte et eksperiment for å teste dem.

Hypotese 1

Mutasjoner som gir antibiotikaresistens, oppstår spontant i bakteriepopulasjonen. Når bakteriene utsettes for antibiotika, vil de resistente bakteriene overleve og formere seg, mens de ikke-resistente dør.

Hypotese 2

Antibiotikaene i miljøet forårsaker mutasjoner som gir resistens. Disse mutasjonene blir deretter vanligere gjennom naturlig seleksjon.

Før du leser videre

  1. Hva vet du om hvordan mutasjoner oppstår i celler?

  2. Hvilken av hypotesene mener du stemmer best med denne kunnskapen? Begrunn kort.

Beskrivelse av forsøket

For å skille mellom hypotesene brukte forskerne en teknikk der bakteriekolonier blir overført i samme mønster fra én petriskål til nye petriskåler. Dette gjør at man kan sammenlikne hvilke kolonier som overlever under ulike miljøbetingelser.

Figuren beskriver forsøket og resultatene. Tallene i figuren viser rekkefølgen i forsøket. Trykk på pluss-tegnene for å få mer informasjon.

Informasjonen i det interaktive bildet som vanlig tekst

Steg 1

  • Bakterier ble dyrket på et næringsmedium i ei petriskål, kalt skål A.

  • Hver koloni i petriskåla stammet fra éi enkelt bakteriecelle.

  • Alle cellene i en koloni var genetisk identiske, bortsett fra eventuelle mutasjoner som hadde oppstått.

Steg 2

  • Bakterier fra koloniene i den opprinnelige petriskåla ble overført i samme mønster til to nye petriskåler.

  • Den ene skåla, skål B, inneholdt antibiotika. Den andre skåla, skål C, inneholdt ikke antibiotika.

Steg 3

  • Etter ei tid var nesten alle koloniene i skål B døde. Noen få hadde overlevd og vokste videre.

  • I skål C, som ikke inneholdt antibiotika, overlevde alle koloniene.

Steg 4

  • Forskerne gikk deretter tilbake til den opprinnelige skåla (skål A) og testet de opprinnelige koloniene mot antibiotika.

Steg 5

  • Forskerne observerte det samme mønsteret av overlevende og døde bakterier som i skål B.

Tolkning av resultatene

  1. Støtter resultatene hypotese 1 eller hypotese 2? Begrunn svaret ditt ved å bruke forsøksoppsettet og resultatene.

  2. Forklar hva som var poenget med skål C i dette forsøket.

Slutt på ikke-tilgjengelig innhold.

Kilder

Hindar, K., Fleming, I. A., McGinnity, P., & Diserud, O. (2006). Genetic and ecological effects of salmon farming on wild salmon: modelling from experimental results. ICES Journal of Marine Science, 63(7), 1234–1247. https://doi.org/10.1016/j.icesjms.2006.04.025

University of California, Museum of Paleontology. (u.å.). The Lederberg Experiment. Understanding Evolution. Hentet 1. april 2026 fra https://evolution.berkeley.edu/the-lederberg-experiment/

Westemeier, R. L., Brawn, J. D., Simpson, S. A., Esker, T. L., Jansen, R. W., Walk, J. W., Kershner, E. L., Bouzat, J. L. & Paige, K. N. (1998). Tracking the Long-Term Decline and Recovery of an Isolated Population. Science, 282(5394), 1695–1698. https://doi.org/10.1126/science.282.5394.1695 

Skrevet av Johan Vikan.
Sist oppdatert 18.09.2026