Ein bit om gongen

Guatemala er eit av dei ti mest sårbare landa i verda når det gjeld klimaendringar. Ekstreme verhendingar som langvarig tørke, kraftige nedbørsmengder, flaum og temperatursvingingar skjer stadig oftare. Dette pregar særleg urfolksungdom i høglandet, som opplever svolt som ein trussel i møte med dei uføreseielege klimaendringane. Ifølge FNs matvareorganisasjon (FAO) lever heile 83 prosent av urfolksgrupper i Guatemala i fattigdom.

Svolt og fattigdom påverkar framtidsutsiktene til ungdommen. Guatemala er eit av landa i verda der flest barn lid av underernæring. Nesten halvparten av alle barn under fem år lid av kronisk underernæring, ifølge FN. I nokre lokalsamfunn er talet så høgt som 80 prosent. Utan mat stoppar alt. Barn og unge klarer ikkje å fullføre grunnskulen, jobbe eller ha god helse. Mange hamnar i farleg sesongarbeid med dårleg lønn og elendige arbeidsforhold. Samtidig er urfolksrettar under sterkt press. Urfolksungdom opplever strukturell rasisme og undertrykking og får sjeldan stemma si høyrd i politiske avgjerder. Utviklingsfondet har meir enn 15 års erfaring med programverksemd i Guatemala. Programmet bygger på erfaringar frå OD 2007 og vil inngå i det eksisterande programmet deira i Guatemala, der dei jobbar med å styrke motstandsstandskraft og rettar hos urfolk og lokalsamfunn på landsbygda.

OD i år handlar om mattryggleik, klimarettferd og identitet.

Mattryggleik handlar om at alle menneske skal ha tilgang til nok, trygg og næringsrik mat til kvar tid.

Dette er ein grunnleggande menneskerett og ein føresetnad for eit godt liv. Når vi snakkar om mattryggleik, er det viktig å forstå at det ikkje berre handlar om mengda mat, men òg kvaliteten, og korleis maten blir produsert og fordelt. For kva skjer når mattryggleiken blir trua? Dårleg mattryggleik kan oppstå på grunn av naturkatastrofar, økonomiske krisar, konfliktar og klimaendringar. I dag lever 29,5 prosent av jordas befolkning utan tilstrekkeleg mattryggleik, og over 700 millionar menneske svelt. Dei fleste av desse er småskala bønder sjølv. Det mest effektive vi kan gjere for å få bukt med svolt og sikre at alle har tilgang til nok, sunn mat, er å styrke småskala bøndene i land som Guatemala.

Klimarettferd handlar om å fordele konsekvensane av klimaendringar rettferdig.

Dette inneber at dei som er mest sårbare for klimaendringar – og som ofte har bidrege minst til problemet – ikkje skal bere den største børa. Klimarettferd tek òg opp korleis ressursane skal fordelast for å handtere og tilpasse seg klimaendringar, og dessutan kven som får ta del i avgjerdene som blir tekne.

Klimarettferd er viktig fordi klimaendringar påverkar oss alle – om ikkje på same måten. Mens nokre land og samfunn har ressursar til å verne seg mot konsekvensane av klimaendringar, står andre overfor eksistensielle truslar. Til dømes kan små øystatar risikere å bli ubuelege på grunn av stigande havnivå, og åkrar og avlingar kan bli øydelagde på grunn av tørke eller flaum. Ved å arbeide for klimarettferd sikrar vi at alle har eit rettferdig høve til å overleve i møte med klimaendringar.

Mat er meir enn berre næring. For mange samfunn er mat historie, kultur og identitet.

I landbruksbaserte samfunn er denne identiteten ofte sterkt knytt til jorda og jordbrukspraksisar. Mange urfolksbønder og småskala matprodusentar har ein djup kunnskap om og respekt for naturen og ressursane dei forvaltar. Denne tilknytinga til jorda kan gi ei sterk kjensle av stoltheit og ansvar, og påverke korleis individ og samfunn ser på seg sjølve og plassen sin i verda. Derfor har mattryggleik store konsekvensar for identitet.

I Guatemala ser urfolksungdom at aukande ekstremver og stadig vanskelegare dyrkingsforhold, truar både livsgrunnlaget og kulturen deira. Klimaendringane gjer det vanskelegare å halde liv i landbrukskunnskap som har gått i arv frå generasjon til generasjon. Å forstå korleis mat, jordbruk og identitet heng saman, hjelper oss til å sjå viktigheita av klimatilpassa landbruk til kultur og urfolksrettar.

1. Opplæring i klimatilpassa jordbruk

For å utruste ungdom med nødvendig kunnskap om berekraftig matproduksjon og tilpassing til klimaendringane, skal prosjektet

• skolere ungdom om forvaltning av naturressursar, inkludert kunnskap om plantar som toler ekstremt klima som styrtregn, tørke, varme, frost og sterke vindkast

• bygge regnvassamlarar for å sikre vatning i tørketida

• gjennomføre opplæring i organisk produksjon med diversifisering av åkrar med frukttre, matplantar og medisinplantar

2. Auke matproduksjon og inntekter

For å styrke ungdom sine økonomiske moglegheiter og sjølvstendet deira, skal vi tilby

• kurs i entreprenørskap

• mikrokreditt til lågare rente enn marknadsrenta til ungdom og ungdomskooperativ

• opplæring i skiping av kollektive og individuelle føretak

3. Ungdom skal få stemma si høyrd

For å styrke ungdom sin innverknad og leiareigenskapana deira, fokuserer programmet vårt på

• auka deltaking i dei styrande organa i grasrotorganisasjonane

• styrking av ungdom sine leiareigenskapar gjennom leiartrening

• leiarskule for urfolksungdom, inkludert utvekslingsmøte, og politisk treningsskule for å fremme politiske rettar for ungdom

• opplæring i politisk påverknad og politiske rettar

Denne artikkelen er skriven av Operasjon Dagsverk og kan òg lesast på nettsidene deira: En bit av gangen (od.no).