Hopp til innhald

Oppgåver og aktivitetar

Annuitetslån og noverdiar

I denne artikkelen kan du jobbe med oppgåver som lar deg berekne avdrag og totalkostnad på det vi kallar annuitetslån.

1.2.10

I teoriartikkelen om annuitetslån og noverdiar brukte vi to ulike metodar for å løyse det same problemet. I denne oppgåva skal vi sjå på kva som er samanhengen mellom dei to.

a) Ta for deg dei fem første ledda i rekka gitt ved an=x·1,05n-1. Multipliser med 11,055. Samanlikn med dei fem første ledda i rekka gitt ved an=x1,05n. Kva ser du?

Løysing

Vi skriv opp dei fem første ledda og multipliserer med 11,055:

x+x·1,05+x·1,052+x·1,053+x·1,044·11,055

= x1,055+x1,054+x1,053+x1,052+x1,051

Vi legg merke til at dette er akkurat dei same uttrykka som dei fem første ledda i rekka gitt ved an=x1,05n.

b) Bruk tankegangen frå a) og forklar at

11,05n·n=1nx·1,05n-1=n=1nx1,05n

Løysing

Vi gjer det same som i a), men med heile rekka:

11,05n·n=1nx·1,05n-1 = 

11,05nx+x·1,05+...+x·1,05n-2+x·1,05n-1=

x1,05n+x1,05n-1+...+x1,052+x1,051=

n=1nx1,05n

c) Ta utgangspunkt i likninga n=110x·1,05n-1=200 000·1,0510, som vi brukte for å samanlikne framtidige verdiar. Multipliser begge sider med 11,0510. Kva ser du?

Løysing

n=110x·1,05n-1 = 200 000·1,051011,0510·n=110x·1,05n-1  =  11,0510·200 000·1,0510n=110x1,05n = 200 000

Vi ser at vi får den likninga vi brukte for å samanlikne noverdiar.

d) Forklar med eigne ord, gjerne munnleg til ein medelev, korleis dei to metodane fungerer, og at dei gjer det same.

1.2.11

Ein bank tilbyr forbrukslån med månadsrente på 2 prosent. Du vil ta opp eit lån på 60 000 kroner og betale det tilbake over to år.

a) Dersom du vel å ikkje betale ned noko på lånet, kor mykje vil du skylde etter to år?

Tips

Hugs at lånet har 2 prosent rente per månad, og ikkje per år.

Løysing

Vi får ein vekstfaktor på 1,02, og sidan renta skal leggast på kvar månad, har vi 24 periodar:

Lånebeløp =60 000 ·1,0224 = 96 506,2 96 506

Lånebeløpet veks til meir enn 96 500 kroner dersom vi ikkje betaler ned på lånet.

b) Heldigvis er du smartare enn som så og betaler ned lånet med eit terminbeløp kvar månad. Det første betaler du etter ein månad. Kor stort blir terminbeløpet?

Tips

Tenk først gjennom om du vil samanlikne noverdiar eller framtidige verdiar.

Løysing

Sidan vi allereie har rekna ut verdien av lånebeløpet om 2 år, vel vi å samanlikne framtidige verdiar. Då veit vi at det siste beløpet vi betaler inn, kan samanliknast direkte med verdien til lånebeløpet om 2 år, mens vi må tenke oss at det første beløpet vi har sett inn, forrentar seg parallelt med lånebeløpet i 23 månader. Det gir at summen av dei framskrivne verdiane av lånebeløpet er gitt ved

n=124x·1,02n-1

Vi set dette uttrykket lik summen vi fann i a) og løyser likninga i GeoGebra:

CAS i GeoGebra løyser likninga summen av x multiplisert med 1,02 opphøgd i parentes n minus 1 parentes slutt frå n lik 1 til 24 er lik 60000 multiplisert med 1,02 opphøgd i 24. Løysinga med N Løys er x er lik 3172,27. Skjermutklipp.

Vi ser at terminbeløpet blir cirka 3 172 kroner.

c) Kor mykje betaler du totalt på dette lånet?

Løysing

Det er 24 terminbeløp:

3 172,27·24=76 134,48

Du må betale tilbake meir enn 76 000 kroner totalt.

1.2.12

Du har nettopp teke lappen (hurra!) og skal kjøpe deg ein bruktbil til 100 000 kroner. Sidan du brukte alle pengane på køyreopplæringa, må du kjøpe bilen på avbetaling. Du får ein avtale der du må betale 6 prosent årleg rente, og du skal betale ned lånet på 5 år med ein termin kvart år. Det første terminbeløpet betaler du etter eitt år, og alle terminbeløpa skal vere like store.

a) Kor mykje må du betale kvart år?

Løysing

Å kjøpe på avbetaling blir det same som å ta opp eit annuitetslån. Vi vel no å samanlikne noverdiar. Det betyr at vi får denne rekka:

x1,061+x1,062+x1,063+x1,064+x1,065

Dette betyr at a1=x1,06, k=11,06 og an =x1,05n.

Det gir likninga

n=15x1,06n=100 000

Ho har løysinga

x=23 739,623 740

Den årlege innbetalinga er på cirka 23 740 kroner.

b) Kor mykje har du betalt i renter til saman?

Løysing

Vi finn først ut kor mykje du må betale til saman, og så trekker vi frå dei 100 000 kronene bilen kosta:

23 739,6·5 -100 000 = 18 698

Du må altså betale 18 698 kroner i renter dersom du kjøper bilen på avbetaling.

1.2.13

Du vil kjøpe deg ein ny gaming-pc til 24 000 kroner. Du kan velje mellom å betale kontant og få ein rabatt på 5 prosent og å kjøpe pc-en på avbetaling.

a) Tilbodet om avbetaling er å betale 9 000 kroner i året i tre år, det første avdraget betaler du etter eitt år. Kor mykje må du betale i rente per år med ei slik ordning?

Løysing

Vi vel her å samanlikne noverdiar. Vi kjenner terminbeløpet, men ikkje vekstfaktoren. Vi set vekstfaktor =x. Då får vi ei rekke der a1=9 000x, mens k=1x. Det gir denne likninga:

n=139 000xn=24 000

Vi løyser ho ved hjelp av eit digitalt verktøy og får at

x=1,06131,061

Sidan vekstfaktoren er 1,061, betyr det at renta er 6,1 prosent.

b) Du vel å heller ta opp eit forbrukslån i ein bank og betale pc-en med ein gong. Lånet du vel har ei månadleg rente på 1 prosent. Kor stort er terminbeløpet? Du betaler inn det same beløpet kvar månad, det første beløpet etter ein månad.

Løysing

Vi finn først ut kva du må betale for pc-en etter rabatten:

24 000 kr·0,95=22 800 kr

Så finn vi terminbeløpet når du skal betale 36 terminar. Vi har då ei rekke der a1=x1,01 og k=11,01. Det gir denne likninga:

n=136x1,01n=22 800

Vi løyser likninga digitalt og får

x=757,28  757,3

Terminbeløpet er altså cirka 757 kroner.

c) Gjorde du eit klokt val?

Løysing

For å kunne svare på det må vi samanlikne kor mykje du må betale for pc-en din med dei to avtalane.

Dersom du hadde kjøpt pc-en på avbetaling i butikken, ville du ha betalt 3·9 000 kr = 27 000 kr.

Med forbrukslånet har du betalt 36·757,3 kr = 27 262,8 kr.

Du kan sjå at du har betalt litt meir for pc-en med forbrukslånet, men kanskje var det verdt det for å sleppe å måtte betale tre store avdrag i slutten av kvart av dei tre åra?

CC BY-SASkrive av Tove Annette Holter.
Sist fagleg oppdatert 11.03.2022

Læringsressursar

Praktisk anvending av rekker