Vi startar med å sjå på eit tilfelle der vi set inn 8 000 kroner på ein sparekonto. Vi lar pengane stå i 4 år med 3 prosent rente, noko som gir ein vekstfaktor på 1,03. Vi kan rekne ut kor mykje dette har vakse til om 4 år:
8000·1,034=9004
Kva skjer dersom vi set inn 8 000 kroner på denne kontoen kvart år? Kva står det då på kontoen om 4 år? Det første beløpet vi set inn, vil forrente seg i 4 år, som vi såg over. Det andre beløpet vi set inn, vil forrente seg i 3 år og så vidare. Vi skaffar oss oversikt i ein tabell:
Tidspunkt for innskot
Innsett beløp
Renteår
Saldotidspunkt
2018
2019
2020
2021
1.1.2022
01.01.2018
8 000
x
x
x
x
8000·1,034
01.01.2019
8 000
x
x
x
8000·1,033
01.01.2020
8 000
x
x
8000·1,032
01.01.2021
8 000
x
8000·1,031
01.01.2022
8 000
8000
Legg merke til at det siste beløpet vi set inn, ikkje rekk å forrente seg i det heile.
Dersom vi no skal finne ut kor mykje som står på kontoen, legg vi saman dei 5 beløpa i kolonnen til høgre:
8000+800·1,03+8000·1,032+8000·1,033+8000·1,034
Dette kan vi kjenne igjen som ei geometrisk rekke med 5 ledd der a1=8000 (sparebeløpet) og k=1,03 (vekstfaktor). Den eksplisitte formelen for rekka er då gitt ved
an=8000·1,03n-1
Vi kan finne summen anten ved å bruke formelen for S5 eller ved å bruke summeformelen i GeoGebra:
S5=a1·k5-1k-1=8000·1,035-11,03-1≈42473
Vi tenker oss ein situasjon der vi har spart i 10 år, og i staden for å setje inn det 11. beløpet vel vi å ta ut det som står på kontoen. Då får vi ei rekke som liknar på ho vi har over, med n=10 og k=1,03. Men kva må vi tenke på når vi skal finne a1 i denne rekka?
Svar
Vi må tenke på at det første beløpet vi set inn, får ti heile renteår, mens det siste beløpet vi set inn, får eitt heilt renteår. Det betyr at vi får at a1=8000·1,03. Dersom du treng å overtyde deg sjølv om at dette stemmer, sjå på tabellen under:
Tidspunkt for innskot
Innsett beløp
Renteår
Saldotidspunkt
2018
2019
...
2026
2027
31.12.2027
01.01.2018
8 000
x
x
x
x
x
8000·1,0310
01.01.2019
8 000
x
x
x
x
8000·1,039
...
...
...
...
...
...
...
...
01.01.2026
8 000
x
x
8000·1,032
01.01.2027
8 000
x
8000·1,031
Denne rekka gir oss den eksplisitte formelen
an=a1·kn-1=8000·1,03·1,03n-1=8000·1,03n
Vi finn ut kor mykje vi kan ta ut ved å finne summen av dei 10 første ledda i rekka:
S10=∑n=1108000·1,03n=94462
Reknedøme
Vi ønsker å finne ut kor lang tid det tek før det står meir enn 60 000 kroner på kontoen. Vi bruker den rekka der a1=8000 og set summen lik 60 000 kroner:
∑n=1x8000·1,03n-1=60000
Vi løyser i GeoGebra og ser at vi får til svar at n må vere lik 6,87 for at det skal stå meir enn 60 000 kroner på kontoen. Men kva betyr eigentleg det? Har vi faktisk funne ut når beløpet passerer 60 000 kroner no?
Forklaring
Nei, vi er ikkje i mål!
Vi må hugse på at summar av rekker er ikkje kontinuerlege funksjonar. Dersom vi lar pengane stå urørte på kontoen, vil alle renter bli lagde til på den siste dagen i året. Det betyr at midt i det 7. året vil framleis beløpet på kontoen vere mindre enn 60 000 kroner, mens det vil bli momentant høgare enn 60 000 kroner anten 31. desember, då rentene blir lagde til, eller den 1. januar, då vi set inn det neste sparebeløpet.
At vi likevel får ei løysing på likninga vår over, heng saman med at GeoGebra sine algoritmar nok løyser denne likninga:
8000·1,03x-11,03-1=60000
Uttrykket til venstre i denne likninga er kontinuerleg, sjølv om summen av rekka i seg sjølv ikkje er det. Som vi ser, kan vi likevel få interessant informasjon ut frå svaret vi fann. Vi veit at beløpet passerer 60 000 kroner etter at vi set inn det 6. beløpet. Så står det att å finne ut om beløpet passerer 60 000 kroner i løpet av det 7. året, om det passerer 60 000 kroner idet rentene for det 7. året blir lagde til, eller om det passerer 60 000 kroner idet vi set inn det 7. beløpet.
Vi reknar ut kor mykje som er på kontoen like før og like etter at vi set inn det 7. beløpet.
∑n=168000·1,03n=53300∑n=178000·1,03n-1=61300
Vi er altså avhengig av det 7. sparebeløpet for å passere 60 000 kroner.