Hopp til innhald
Fagartikkel

Sparing

Korleis kan vi bruke rekker til å rekne ut verdien på fleire bankinnskot?

Vekstfaktor og geometriske rekker

Tidlegare har du jobba med vekstfaktor. Dette skal vi no ta med oss når vi skal rekne ut korleis ein sparekonto utviklar seg over tid.

Kva er vekstfaktor?

Dersom du har gløymt heilt kva vekstfaktor er, tilrår vi at du les artikkelen "Vekstfaktor og prosentvis endring".

Vi finn vekstfaktor slik:

Ved auke på p prosent:

1+p100

Ved nedgang på p prosent:

1-p100

Sparing over fleire år

Vi startar med å sjå på eit tilfelle der vi set inn 8 000 kroner på ein sparekonto. Vi lar pengane stå i 4 år med 3 prosent rente, noko som gir ein vekstfaktor på 1,03. Vi kan rekne ut kor mykje dette har vakse til om 4 år:

8 000 ·1,034=9 004

Kva skjer dersom vi set inn 8 000 kroner på denne kontoen kvart år? Kva står det då på kontoen om 4 år? Det første beløpet vi set inn, vil forrente seg i 4 år, som vi såg over. Det andre beløpet vi set inn, vil forrente seg i 3 år og så vidare. Vi skaffar oss oversikt i ein tabell:

Tidspunkt for innskot

Innsett beløp

Renteår

Saldotidspunkt


2018

2019

2020

2021

1.1.2022

01.01.2018

8 000

x

x

x

x

8 000·1,034

01.01.2019

8 000

x

x

x

8 000·1,033

01.01.2020

8 000

x

x

8 000·1,032

01.01.2021

8 000

x

8 000·1,031

01.01.20228 0008 000

Legg merke til at det siste beløpet vi set inn, ikkje rekk å forrente seg i det heile.

Dersom vi no skal finne ut kor mykje som står på kontoen, legg vi saman dei 5 beløpa i kolonnen til høgre:

8 000+8 00·1,03+8 000·1,032+8 000·1,033+8 000·1,034

Dette kan vi kjenne igjen som ei geometrisk rekke med 5 ledd der a1=8 000 (sparebeløpet) og k=1,03 (vekstfaktor). Den eksplisitte formelen for rekka er då gitt ved

an=8 000·1,03n-1

Vi kan finne summen anten ved å bruke formelen for S5 eller ved å bruke summeformelen i GeoGebra:

S5 = a1·k5-1k-1= 8 000·1,035-11,03-1 42 473

Vi tenker oss ein situasjon der vi har spart i 10 år, og i staden for å setje inn det 11. beløpet vel vi å ta ut det som står på kontoen. Då får vi ei rekke som liknar på ho vi har over, med n=10 og k=1,03. Men kva må vi tenke på når vi skal finne a1 i denne rekka?

Svar

Vi må tenke på at det første beløpet vi set inn, får ti heile renteår, mens det siste beløpet vi set inn, får eitt heilt renteår. Det betyr at vi får at a1=8 000·1,03. Dersom du treng å overtyde deg sjølv om at dette stemmer, sjå på tabellen under:

Tidspunkt for innskot

Innsett beløp

Renteår

Saldotidspunkt


2018

2019

...

2026

2027

31.12.2027

01.01.2018

8 000

x

x

x

x

x

8 000·1,0310

01.01.2019

8 000

x

x

x

x

8 000·1,039

...

...

...

...

...

...

...

...

01.01.2026

8 000

x

x

8 000·1,032

01.01.20278 000x8 000·1,031

Denne rekka gir oss den eksplisitte formelen

an = a1·kn-1= 8 000·1,03·1,03n-1= 8 000·1,03n

Vi finn ut kor mykje vi kan ta ut ved å finne summen av dei 10 første ledda i rekka:

S10  = n=1108 000 ·1,03n=  94 462


Reknedøme

Vi ønsker å finne ut kor lang tid det tek før det står meir enn 60 000 kroner på kontoen. Vi bruker den rekka der a1=8 000 og set summen lik 60 000 kroner:

n=1x8 000·1,03n-1=60 000

Vi løyser i GeoGebra og ser at vi får til svar at n må vere lik 6,87 for at det skal stå meir enn 60 000 kroner på kontoen. Men kva betyr eigentleg det? Har vi faktisk funne ut når beløpet passerer 60 000 kroner no?

Forklaring

Nei, vi er ikkje i mål!

Vi må hugse på at summar av rekker er ikkje kontinuerlege funksjonar. Dersom vi lar pengane stå urørte på kontoen, vil alle renter bli lagde til på den siste dagen i året. Det betyr at midt i det 7. året vil framleis beløpet på kontoen vere mindre enn 60 000 kroner, mens det vil bli momentant høgare enn 60 000 kroner anten 31. desember, då rentene blir lagde til, eller den 1. januar, då vi set inn det neste sparebeløpet.

At vi likevel får ei løysing på likninga vår over, heng saman med at GeoGebra sine algoritmar nok løyser denne likninga:

8000·1,03x-11,03-1=60 000

Uttrykket til venstre i denne likninga er kontinuerleg, sjølv om summen av rekka i seg sjølv ikkje er det. Som vi ser, kan vi likevel få interessant informasjon ut frå svaret vi fann. Vi veit at beløpet passerer 60 000 kroner etter at vi set inn det 6. beløpet. Så står det att å finne ut om beløpet passerer 60 000 kroner i løpet av det 7. året, om det passerer 60 000 kroner idet rentene for det 7. året blir lagde til, eller om det passerer 60 000 kroner idet vi set inn det 7. beløpet.

Vi reknar ut kor mykje som er på kontoen like før og like etter at vi set inn det 7. beløpet.

n=168 000·1,03n  =  53 300n=178 000 ·1,03n-1  =  61 300

Vi er altså avhengig av det 7. sparebeløpet for å passere 60 000 kroner.


Film om sparing og geometriske rekker

Video: Tom Jarle Christiansen / CC BY-SA 4.0
CC BY-SA 4.0Skrive av Tove Annette Holter, Olav Kristensen og Stein Aanensen.
Sist fagleg oppdatert 09.03.2022