Refleksivt pronomen og verb
Før du les
Desse fagomgrepa blir brukte og forklarte i løpet av teksten:
- Refleksivt pronomen
- Det refleksive pronomenet er seg. Vi bruker det ofte saman med verb: "Han tørkar seg."
- Subjekt
- Subjektet er den som utfører ei handling i ei setning. I setninga "Muhammed drikk vatn" er "Muhammed" subjekt.
- Verb
- Eit verb beskriv ei handling eller ein tilstand. Ei handling er til dømes å hoppe eller å ete. Ein tilstand er til dømes å bli eller å vere.
- Substantiv
- Substantiv er ein ordklasse med ord som handlar om ting, omgrep og namn. Døme er hus, tanke og Adam.
Kva betyr refleksivt?
Ordet refleksivt betyr å vise tilbake. Det kan hjelpe deg med å forstå kva eit refleksivt pronomen er. Det refleksive pronomenet viser nemleg tilbake til noko anna i setninga. Klarer du å sjå kva det refleksive pronomenet seg viser tilbake til, i desse to setningane?
Han vaskar seg.
Dei set seg på stolane.
Svaret er at seg i den første setninga viser tilbake til subjektet "Han", mens seg i den andre setninga viser tilbake til subjektet "Dei".
Kva er refleksivt pronomen?
Det refleksive pronomenet er altså seg. Det bruker vi når subjektet er tredje person (han, ho, det eller dei). Elles bruker vi objektsforma av pronomena refleksivt.
Personleg pronomen | Pronomen med | Døme | |
|---|---|---|---|
Eintal 1. person | eg | meg | Eg gleder meg til i morgon |
| Eintal 2. person | du | deg | Gleder du deg til i morgon? |
| Eintal 3. person | han, ho, det | seg | Han gleder seg, og ho gleder seg. |
Fleirtal 1. person | vi/me | oss | Vi gleder oss til i morgon. |
| Fleirtal 2. person | de | de | Gleder de dykk til i morgon? |
| Fleirtal 3. person | dei | seg | Dei gleder seg til i morgon. |
Når bruker vi refleksive pronomen?
Vi bruker refleksive pronomen
saman med nokon bestemde verb som må ha refleksivt pronomen
saman med verb for å vise at handlinga gjeld subjektet
1. Verb som må ha refleksivt pronomen
Mange norske verb må ha refleksivt pronomen etter seg for å bety noko. Sjå til dømes på desse to setningane, som inneheld verba gifte og skunde. Ingen av desse er rette på norsk:
Ho giftar med Samuel i morgon.
Han skundar til skulen fordi han forsov seg.
Kvifor er ikkje desse setningane rette? Svaret er at både verba gifte og skunde må ha refleksivt pronomen for at setninga skal bli rett:
Ho giftar seg med Samuel i morgon.
Han skundar seg til skulen fordi han forsov seg.
Kva verb må ha refleksivt pronomen?
Her er ei liste over verb som må ha refleksivt pronomen etter seg:
Verb | Døme | Forklaring |
|---|---|---|
| forsove seg | Å nei, eg har forsove meg! No kjem eg for seint på jobb! | Å forsove seg betyr å sove lenger enn du skal, til dømes fordi du har gløymt å setje på vekkarklokka. |
| gifte seg | Adam gifta seg med Tina i går. | Å gifte seg betyr å feire bryllaup saman og love å leve saman resten av livet. |
| skamme seg | Skammar du deg over det du gjorde? | Å skamme seg er ei kjensle av å angre på noko ein har gjort. |
| grue seg | Vi gruer oss til kampen i morgon. | Å grue seg er det motsette av å glede seg. Du har vonde kjensler for noko som skal skje. |
| glede seg | Han gledde seg til å reise til Paris. | Å glede seg betyr å ha lyst til å gjere noko. |
| skunde seg | De må skunde dykk. Vi har dårleg tid. | Å skunde seg betyr at du må gjere noko fort for å rekke noko. |
| setje seg | Du ser sliten ut. Set deg her. | Å setje seg betyr å plassere rumpa på ein stol, ein sofa eller liknande. Det viser til rørsla vi gjer når vi går frå å stå til å sitje. |
| ha med seg | Har du med deg passet? | Å ha med seg betyr at du tek med noko, du bringer det. |
| kose seg | No koser vi oss veldig! | Å kose seg betyr å ha det hyggeleg. |
2. Saman med verb for å vise at handlinga gjeld subjektet
Mange verb kan ha både refleksivt pronomen eller eit personleg pronomen etter seg. Men pronomenet vi bruker, endrar innhaldet i setninga. Klarer du til dømes å forklare kva som er forskjellen på innhaldet i desse to setningane?
Han vaskar seg.
Han vaskar henne.
Svaret er at i setninga "Han vaskar seg" viser det refleksive pronomenet seg tilbake til subjektet. Det er altså "Han" som vaskar seg sjølv. I setninga "Han vaskar henne" viser "henne" til ein annan person enn subjektet. Kanskje han vaskar barnet sitt?