Sikker jobb-analyse (SJA)

Med organisatoriske forhold meiner vi kva rutinar og prosedyrar verksemda har, og korleis det blir jobba med å skape eit sikkert og positivt arbeidsmiljø.

Kjennskap til organisatoriske forhold gir oss ei heilskapleg forståing av ein arbeidssituasjon. Døme på denne typen forhold:

• Opplæring og kompetanse: Har dei tilsette tilstrekkeleg opplæring, gode nok ferdigheiter og lang nok erfaring til å gjere jobben på ein sikker måte?

• Kommunikasjon: Kva problem og faresituasjonar kan det skape dersom kommunikasjonen mellom medarbeidarane og med andre relevante partar ikkje er klar og effektiv?

• Prosedyrar og retningslinjer: Er relevante prosedyrar og sikkerheitsretningslinjer på plass, og blir dei følgde? (Bruk av personleg verneutstyr, inspeksjonsrutinar osv.)

• Organisasjonskultur: Fremmar leiinga ein sikkerheitskultur og oppmuntrar tilsette til å rapportere om farar og problem?

• Ressursar og utstyr: Er nødvendige ressursar og utstyr tilgjengelege og i god tilstand slik at oppgåvene kan gjennomførast på ein sikker måte?

• Arbeidstidsplanar: Er arbeidstid og kvileperiodar lagde opp slik at dei tilsette er i stand til å halde oppe merksemda og konsentrasjonen som krevst?

• Leiingsengasjement: Er leiinga engasjerte i sikkerheitsspørsmål, og støttar dei innsatsen til arbeidstakarane for å halde oppe sikkerheita?

Arbeidsmiljø og arbeidsoppgåver skal ikkje berre vere trygge, dei må òg vere komfortable og helsefremmande for dei tilsette. Det reduserer risikoen for arbeidsrelaterte skadar og plagar og kan i tillegg bidra til auka produktivitet på arbeidsplassen. Nokre døme på utfordringar:

• Arbeidsstillingar: Korleis må tilsette stå, sitte, bøye seg eller vri seg når dei utfører oppgåvene sine? Kan desse stillingane og rørslene føre til belastningsskadar eller muskel- og skjelettplager?

• Løfting og materialhandtering: Kva løfteteknikkar og hjelpemiddel blir brukte? Kva belastning blir dei tilsette utsette for når dei må handtere tunge eller store gjenstandar?

• Arbeidsutstyr og verktøy: Er verktøy, maskiner og utstyr som blir brukte i jobben, ergonomisk tilpassa slik at ein unngår unødig belastning på kroppen? Kvar er til dømes kontrollar og grep plasserte? Korleis er utstyr og verktøy utforma?

• Arbeidsplassutforming: Korleis er arbeidsplassen organisert? Er arbeidsstasjonar, datamaskiner, skjermar og anna utstyr plassert for å fremme komfort og minimere risikoen for belastningsskadar?

• Repetitive rørsler: Finst det oppgåver som krev at arbeidstakarane gjentek dei same rørslene mange gonger slik at dei risikerer å utvikle belastningsskadar?

• Pausetider og ergonomiske pausar: Er det behov for pausar eller opplæring i øvingar som kan hjelpe dei tilsette å lindre fysisk stress og trøyttleik?

Arbeidsmiljøet omfattar ikkje berre fysiske forhold. Også emosjonar og sosiale forhold kan påverke velværet og ytinga til dei tilsette. Eit godt arbeidsmiljø reduserer stress, aukar trivselen på arbeidsplassen og kan gi større produktivitet.

Døme på relevante forhold som påverkar det psykososiale miljøet på ein arbeidsplass er:

• Arbeidsbelastning: Er arbeidsoppgåver og tidsfristar realistiske og handterlege for dei tilsette? Overbelastning er eit kraftig stressmoment og kan over tid føre til utbrentheit.

• Organisatorisk støtte: Finst det støttesystem og ressursar tilgjengelege for dei tilsette, til dømes rettleiing, opplæring og hjelp frå kollegaer og leiing?

• Kommunikasjon og samarbeid: Korleis påverkar kommunikasjonen mellom kollegaer og mellom leiing og medarbeidarar trivsel og effektivitet? Korleis blir til dømes konfliktar handterte?

• Arbeidsmiljøkultur: Kor opptekne er leiinga av å fremme eit positivt arbeidsmiljø? Kva blir gjort for å skape gode sosiale relasjonar på arbeidsplassen? Blir dei tilsette oppmuntra til å ta vare på den mentale helsa si?

• Stressfaktorar: Kva for nokre potensielle stressfaktorar finst på arbeidsplassen? Opplever dei tilsette til dømes konstant endring, uvisse og/eller ein ubalanse mellom arbeids- og privatliv?

• Psykososialt støttenettverk: Finst det program eller tenester tilgjengelege som hjelper dei tilsette å vareta den mentale helsa si, til dømes rådgivingstenester eller stressmeistringstiltak?

Når vi har kartlagt fysiske farar og risikoar, kan vi utarbeide retningslinjer og sette inn tiltak som minskar risikoen for ulykker og skadar på arbeidsplassen. Døme:

• Maskiner og utstyr: Korleis blir maskiner og utstyr brukte? Korleis blir dei haldne ved like, og kva tilstand er dei i? Fungerer sikkerheitsfunksjonar, nødstoppknappar og verneinnretningar?

• Materiale og kjemikal: Kva for nokre farlege stoff blir brukte i jobben? Blir dei handterte og lagra trygt?

• Arbeidsplassen: Er arbeidsplassen utforma slik at han oppfyller sikkerheitsstandardar og tilbyr eit trygt arbeidsmiljø? Stikkord her kan vere utforming, belysning, ventilasjon og temperaturkontroll.

• Personleg verneutstyr (PVU): Er det behov for bruk av PVU som vernehjelmar, vernebriller, høyrselsvern, hjelmar osv.? Blir utstyret brukt rett?

• Arbeidsstad: Korleis er dei generelle forholda rundt arbeidsstaden? Er golv og andre overflater sklisikre, er det sett opp nødvendige varselskilt? Finst det hindringar som kan føre til fall eller skadar?

• Arbeidsmetodar: Finst det prosedyrar og teknikkar som sikrar at jobben kan utførast på ein sikker måte? Og blir dei følgde?

• Handtering av tunge gjenstandar: Bruker dei tilsette rette løfteteknikkar og rett utstyr for å unngå ryggskadar og andre belastningsskadar?

• Fysiske farar og risikoar: Finst det spesifikke farar som til dømes elektrisk risiko, fallrisiko eller maskinrelaterte farar?

Vurdering av kjemiske og biologiske farar er heilt nødvendig på arbeidsplassar der dei tilsette må handtere slike stoff. Arbeidet må bli utført i samsvar med gjeldande sikkerheitsstandardar og reguleringar. Døme:

• Identifisering av farlege stoff: Vi må identifisere alle kjemikala eller mikroorganismane som tilsette kan bli utsette for. Korleis kan dei skade oss?

• Eksponeringskontroll: Korleis kan eksponering for kjemiske eller biologiske stoff kontrollerast og bli redusert til eit minimum? Stikkord: personleg verneutstyr, ventilasjonssystem, prosedyrar for korrekt handtering og oppbevaring av stoff osv.

• Sikkerheitsdatablad: Vi må gå gjennom sikkerheitsdatablada for alle farlege stoffa som blir brukte i bedrifta, slik at vi forstår risikoen og sikkerheitstiltaka.

• Opplæring og kompetanse: Har dei tilsette nødvendig opplæring og kompetanse til å handtere kjemiske og biologiske farar?

• Nødsituasjonsprosedyrar: Er det utarbeidd klare nødsituasjonsprosedyrar for ulykker eller uventa hendingar som er forårsaka av farlege kjemikal eller biologiske agens?

• Reinhalds- og desinfiseringsprosedyrar: Finst det etablerte retningslinjer for reingjering og desinfisering av arbeidsområde og utstyr som kan vere forureina av kjemikal eller biologiske stoff?

• Overvaking av helse: Finst det rutinemessig helseovervaking for tilsette som er utsette for kjemiske eller biologiske farar?

• Avfallsbehandling: Sikrar bedrifta rett behandling og henting av farleg avfall, inkludert kjemiske produkt og biologisk materiale?