Musserande vin

Champagne og musserande vin blir ofte brukt som aperitiff og passar ypparleg til sjømat, hummar og østers. Mange bruker denne drikken når dei skal feire noko.

Ofte høyrer vi om champagne, men det blir selt mest musserande vin, ettersom champagne utelukkande er vin som er produsert i distriktet Champagne i Frankrike. Champagne er kjend som den mest eksklusive av alle musserande vinar. Han er òg meir kostbar enn andre musserande vinar. Dei fleste landa med vinproduksjon produserer musserande vin, men her i Noreg kjenner vi best til cava (spansk musserande vin), prosecco (italiensk musserande vin) og champagne.

• CO2-metoden: Den enklaste måten. CO2 blir tilsett i vinen når han blir tappa på flaske.
• Champagnemetoden, eller den tradisjonelle metoden. Dette er metoden som blir brukt til å produsere ekte champagne. Men også andre produsentar av musserande kvalitetsvin bruker denne. Det er ein tidkrevjande og kostbar prosess, men han gir gode bobler og vinar. Andregongsgjæring skjer på flaske, og det er det som lagar boblene.
• Overføringsmetoden er veldig lik champagnemetoden, heilt fram til siste del av prosessen. Etter andregongsgjæring på flaske blir flaska opna, og innhaldet blir helt i store tankar under høgt trykk, slik at kolsyra ikkje forsvinn. Når botnfallet er fjerna, blir vinen tappa på flaske att og er klar for sal.
• Charmat-metoden (cuve close). Dette er ein billigare måte å lage musserande vin på. Etter andregongsgjæring blir vinen filtrert og tappa på flasker.

1. Stilkane blir fjerna, og druene blir knuste og pressa.
2. Druemosten blir helt i gjæringskara.
3. Når vinen er ferdig gjæra, blir han klara og filtrert.
4. Vinen blir lagra på eikefat i seks månader.
5. Deretter blir vinen tappa på spesielle flasker som toler CO2-trykket.
6. Litt ny gjær og sukker blir tilsett.
7. Vin blir lagra i 2–5 år. Dei siste månadene blir flaskene sette i spesielle stativ som blir kalla pupitre. Flaskene blir sette inn med flaskehalsen først, flaskene blir vridde og skrudde kvar dag fram til ønskt vinkel er oppnådd og botnfallet har samla seg i flaskehalsen.
8. Deretter blir flaskehalsen frosen. Då følgjer botnfallet øvst med ut når korken blir trekt ut.
9. Flaskene blir deretter etterfylte med vin. Det er i denne prosessen at søtleiksgraden på champagnen blir avgjord. Dette avheng av kor søt vinen det blir fylt på med, er.
10. Flaskene blir korka og forsegla.
11. Flaskene må lagrast nokre månader på flaske før dei er klare for sal.