Hopp til innhald

Fagstoff

Spirer

I Asia har spirer, eller spirande frø, vore nytta som mat i fleire tusen år, og spirer har vore kjende i Europa sidan 1500-talet.
Tre typar spirer i kvar si øskje. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Det er fleire typar frø som kan nyttast til spiring. Vanlegast er mungbønnespirer og alfalfaspirer, men det er også mogleg å skaffe spirer av andre typar bønner, erter eller linser, og såkalla krydderspirer, som er spirer av reddik, sennepsfrø, lauk og så vidare. Spirer har ein sprø konsistens, og dei fleste typane har ganske kraftig smak.

Bønnespirer. Foto.

Bruksområde

Vi nyttar som regel spirer rå, som pynt på smørbrød og i andre retter. I omelettar og salatar smakar dei nydeleg. Bønnespirer kan også få eit raskt oppkok og nyttast som tilbehøyr til kjøt eller fisk. Bønnespirer passar utmerkt til wok, fordi dei held på den fine, sprø konsistensen. Dei andre spirene passar ikkje til oppvarming.

Næringsinnhald

Spirer består av den konsentrerte næringa frå frøet og har eit mykje høgare innhald av mineral og vitamin enn ferdig utvikla plantar.

Sjå Matvaretabellen frå Mattilsynet for nærare opplysningar om næringsinnhaldet.

Kvalitetskrav

Spirer skal vere spenstige og saftrike, og dei skal ikkje vere visne eller for langt utvikla. Dei skal heller ikkje ha mugg eller ròte.

Hugselappen

Norsk sesong:

kan kjøpast i butikk heile året

Med andre ord:

engelsk: sprouts, sprouted seeds
tysk: Sprossen
fransk: germes

Lagring:

8 °C i kjøleskåp i maks 4 dagar

CC BY-SARettshavar: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist fagleg oppdatert 17.04.2020

Læringsressursar

Frø og belgvekstar