Erter og bønner

Aspargesbønner

Aspargesbønner har små, runde og kjøttfulle skolmar som blir brukte heile. I Noreg er det ofte storleiken på skolmane som avgjer om dei blir kalla brekkbønner eller aspargesbønner.

Aspargesbønner kan kokast, smørdampast, stuast eller brukast i gryterettar.

Norsk sesong er august og september.

Borlottibønner

Borlottibønner er ein type middels store bønner og ein italiensk spesialitet. Belgen er raudspraglete, og frøa har raude teikningar. Når dei blir kokte, går raudfargen over til grønt. Bønnene er dekorative i salatar og som tilbehøyr til ulike rettar.

Borlottibønner blir selt både som ferskvare og i tørka tilstand, og dei går mest til restaurantmarknaden.

Bondebønner

Bondebønner blir òg kalla hestebønner, bønnevikker eller fevesbønner. Den store belgen er lysegrøn eller gulbrun og fløyelsaktig innvendig. Han inneheld store, flate, lysegrøne bønner som er svært velsmakande. Det er berre dei lysegrøne, nyreforma bønnene som skal etast, og ikkje belgen. Norsk sesong er frå slutten av juli og ut august.

Belgen blir opna på langs, og bønnene blir plukka ut. Ha vatn i ein kjele og ha i salt. Kok bønnene i 3–5 minutt viss du skal bruke dei i salatar. Skal du lage stuing, bør dei koke i 5–8 minutt. Skyl bønnene i kaldt vatn for å stanse kokinga.

Brekkbønner

Brekkbønner har lange, runde eller ovale, grøne skolmar. Eit godt teikn på kvalitet er at skolmane er sprø og knasar når vi brekker dei. Vi importerer brekkbønner frå Spania, Nederland, Italia og Frankrike om vinteren og produserer dei i Noreg om hausten.

Tillaging av brekkbønner er lett. Dei kan kokast, smørdampast, stuast eller tilsetjast i gryterettar.

Kenyabønner

Kenyabønner blir òg kalla haricots verts eller delikatessebønner, og dei er ein variant av brekkbønner som blir hausta tidleg. Dette er ein sort lange, svært tynne bønner med mørkegrøne belgar som vi koker heile.

Bønnene kan kokast, smørdampast, stuast eller brukast i gryterettar. Kenyabønner er relativt dyre i innkjøp, og det er restaurantbransjen som bruker dei mest.

Meterbønner

Meterbønner, eller yardbeans, har veldig lange belger som kan bli frå 35 cm til 70 cm lange. Allereie 60 dagar etter såing byrjar dei å vekse. Bønnene veks i par og blir plukka straks før dei blir modne, då dei er på sitt beste. Den vanlegaste sorten er grøn, men det finst òg mørkegrøne og brunraude variantar. Meterbønner kjem opphavleg frå Søraust-Asia, der dei vanlegvis skjer dei i mindre bitar og bruker dei mellom anna i wokrettar. Bønnene er delikate med nøtteaktig smak og er heilt utan strengel.

Meterbønner er ikkje så vanlege å sjå i butikkane, og dei blir for det meste selde til storhushaldsmarknaden.

Når vi skal bruke dei, skjer vi dei vanlegvis i mindre bitar og har dei i wokrettar eller andre kokte rettar. Dei kan òg skjerast opp i mindre bitar og blir kokte som vanlege bønner.

Snittebønner

Snittebønner har lange, flattrykte, grøne skolmar som er eigna for snitting. Det er norsk produksjon om hausten og import frå Spania i perioden frå november til mars.

Runde sukkererter

Sugar snap er ei rund sukkerert som òg blir kalla nettopp rund sukkerert. Ho kom til Noreg på slutten av 1900-talet og er i dag den mest populære sukkererta vår.

Sugar snap er ei kryssing mellom sukkererter med tjukke belger og margerter. Ho har ein fantastisk søt smak, og belgen er sprø, saftig og lite trevlete.

Heile belgen kan etast og er kjempegod som snacks, i salatar, lettsteikt eller kokt.

Sukkererter

Sukkererter kjem opphavleg frå Vest-Asia, men blir no dyrka både i Noreg, i Europa og i USA. Sukkererter er lysegrøne, flate belger med små, lite utvikla erter i. Konsistensen er sprø, og dei er lette å knekke. Heile belgen kan etast, og smaken er god og søt. Mange tout, som dei heiter på fransk, betyr "spis alt". Sukkererter er den varianten av friske erter det blir seld mest av her hos oss.

Sukkererter blir mest brukte rå i salatar eller som snacks. Stilken og strengelen som ertene heng i, blir fjerna før bruk. Sukkererter blir kokte varsamt i ca. 2 minutt, slik at dei framleis er sprø, og blir serverte som delikat tilbehøyr til fjørfe- og kjøttrettar. Dei eignar seg òg godt i wok og stua saman med gulrøter, til dømes serverte til spekeskinke.

Voksbønner

Voksbønner har gule eller gulkvite skolmar med form og storleik som brekkbønner. Voksbønner er òg noko flatare i fasongen enn aspargesbønner. Bønnene manglar klorofyll, og gulfargen blir forårsaka av fargestoffet xantofyll. Vi har norsk produksjon om hausten og import frå Nederland utom norsk sesong.

Tørka bønner

Bønner er modne frø av belgvekstar. Det vanlegaste er å bruke tørka bønner. Dei bør bløytast og kokast før dei blir etne. Kokevatnet skal ikkje brukast.