Hopp til innhald
Fagartikkel

Helseeffektar av ioniserande stråling

Helseeffekten av ioniserande stråling er svært avhengig av kor stor dose som er motteken. Normalt får kroppen vår nokre mSv i året. Dette gir ikkje påviselege helseeffektar. For at det skal skje, må det mykje større dosar til! Hugs at 1 mSv = 0,001 Sv.

Kva slags helseeffektar kan ioniserande stråling gi?

Ein graf viser korleis ulike mengder ioniserande stråling fører til skadar på menneskekroppen. Illustrasjon.
Ioniserande stråling og skadar på menneskekroppen. Den lineære grafen er ei forenkling sidan det er både individuelle skilnader og noko uvisse knytt til effekten av eksponering. Bilete: Science Photo Library / CC BY-NC 4.0

Dersom ein person får ein stråledose på meir enn 3 Sv mot heile kroppen, vil det resultere i akutt strålesjuke der mange ulike celletypar har blitt skadde eller øydelagde. Det resulterer i mellom anna brekkingar, diaré og infeksjonar.

Er stråledosen 3 til 4 Sv, vil cirka halvparten overleve, men er han over 6 Sv, vil alle døy.

Ved stråledosar under 2 Sv vil dei fleste overleve den akutte fasen. Men dei vil ha stort sannsyn for å utvikle seinskadar, spesielt i form av ulike former for kreft.

Ved lågare dosar vil seinskadar opptre først og fremst som kreft. Krefttypen vil avhenge av kva organ i kroppen som har fått strålinga.

Heldigvis blir dei fleste skadane reparerte når strålingsnivået er lågt. Det er ein diskusjon i forskingsmiljøa om at dosar under ein gitt terskelverdi faktisk kan besytte mot kreft!

Hugs at alle organismar som lever i dag, gjennom evolusjonen er tilpassa ei viss mengd bakgrunnsstråling.